Etter Server-forliset i januar 2007 er det gjort omfattende beregninger og undersøkelser av forurensningens utbredelse og miljøeffekter langs kysten av Hordaland og Sogn og Fjordane.
Otrer og tang
Oljeidentifikasjon, modellering av utbredelse, strandsone- og vannsøyleundersøkelser og registrering av skadeomfang på sjøfuglbestander og otrer er gjennomført av Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning, UNIFOB og International Research Institute of Stavanger.
På oppdrag fra Kystverket har SINTEF koordinert disse miljøundersøkelsene, og utført analyser og modellberegninger.
Det ble observert et titall oljetilsølte otrer i Sogn og Fjordane, og strandsoneundersøkelsen viste lavere utbredelse av sauetang og enkelte dyrearter i strandsonen, men ingenting av dette indikerer betydelige konsekvenser. Fiskeri- og havbruksnæringen ble i liten grad berørt av oljeutslippene.
Usikkert om sjøfugl
Når det gjelder sjøfugl opererer Kystverket med svært grove estimater: Tapsomfanget skal være et sted mellom 3200 og 8000 fugl.
– Her er det helt klart en betydelig usikkerhet. Det er riktig at denne hendelsen alene ikke har fått så store konsekvenser, men det kommer i tillegg til det de samme sjøfuglbestandene ble utsatt for fra Rocknes i 2004, og ligger i et område hvor det samme lett kan skje igjen. Summen av virkningene fra flere slike hendelser kan få svært negativ betydning, sier lederen i Norges naturvernforbund, Lars Haltbrekken.
Vannsøyleovervåkningen en uke etter havariet viste forhøyete nivåer av tjærestoffer (PAH) i overflatevannet rundt Hellesøy, men ikke mer enn det som er normalt i havneområder.
Les også: Server: Tidenes dyreste oljevernaksjon
Må få mer penger
Fagrådgiver i Bellona, Elisabeth Sæthre, sier mangelen på alvorlige miljøkonsekvenser ikke må få lov til å bli en hvilepute for satsing på oljeberedskap.
– Vi har rett og slett hatt flaks som ikke har opplevd større konsekvenser, og jeg håper Kystverkets rapport likevel vil gi regjeringen en vekker. Kystverket må få mer midler til beredskap og utstyr, og det må investeres betydelig mer i utvikling av ny teknologi for oljevernberedskap, sier hun.
Lars Haltbrekken er enig:
– For å minimere skadene av slike uhell er man nødt til å ha en langt bedre oljevernberedskap langs hele kysten enn det vi har i dag, sier han.
Les også:
