Smart industri: – Vi oppfordrer til å tenke stort, men starte smått

Norges smarteste industribedrift skal kåres for femte gang i mai. Norsk Industri og Siemens håper flest mulige kandidater melder seg på.

Arne Bergun vil ikke skremme bort aktuelle kandidater ved bare å snakke om digitalisering, maskinlæring og digitale tvillinger.

– Det gjelder å arbeide og produserer på nye og mer effektive måter. Mange små forbedringer over tid kan være veldig viktig for å gjøre en industribedrift smartere, sier Arne Bergun, salgsdirektør for elektrifisering, automatisering og digitalisering i Siemens.

Han viser til Ragasco, som ble kåret til Norges smarteste industribedrift i 2015.

– Bedriften har en kultur for systematisk innovasjon der alle ansatte bidrar, sier Bergun.

Smått og godt

Mange enkeltbidrag ved Raufoss-bedriften gjorde at produksjonstiden gikk ned fra 74 til 14 sekunder i løpet av 10 år.  Det måtte til for å overleve i konkurransen.

– Vi oppfordrer til å tenke stort, men starte smått. Man behøver ikke å revolusjonere produksjonen fra første stund, påpeker han.

Bergun håper å se flere eksempler på bedrifter som bruker teknologi til å skape nye forretningsmuligheter.

– Vi ser en del eksempler på hvordan teknologi tas i bruk på nye områder og skaper ny virksomhet og produkter. Det er ikke bare snakk om å effektivisere, men også å innovere, sier han.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Slik sparte Porsche-senteret i Oslo 175000 kWh i året

• (For abonnenter) – De fleste norske industribedrifter kan effektivisere inn en sekstimersdag

Inspirasjon

Norsk Industri og Siemens arrangerer konkurransen for femte gang på rad. Vinneren kåres av en jury og prisen deles ut på Industrikonferansen 15. mai. Målet med konkurransen er å inspirere til å øke konkurranseevnen til norske bedrifter.

– Vi vil løfte frem de beste slik at andre kan lære og bli inspirert, sier jurymedlem og administrerende direktør i Siemens AS, Anne Marit Panengstuen.

Begreper som digitalisering, kunstig intelligens, robotisering og skyløsninger svirrer. Norsk Industri og Siemens har laget en egen nettside der eksempler på hva slike begreper og teknologier betyr i praksis, vil bli presentert.

Læring

Meningen er å tydeliggjøre hva dette betyr og hvordan norske bedrifter kan utnytte mulighetene, blir kandidatene i kåringen grundig presentert på en egen nettside gjennom konkurranseperioden.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Ny eksportsatsing: En vitamininnsprøyting for norsk helsesektor

– Mange vet ikke hvor de skal starte og da er det smart å lære av de beste. De har gjort seg nyttige erfaringer som kan være nyttige for andre, forklarer Panengstuen.

Brobygger

Norsk Industri er opptatt av at digitalisering og nye begreper ikke skal bli så fremmed at bedriftene ikke kjenner seg igjen.

– Norsk industri har sterke innovative tradisjoner. Vi ønsker å bidra til å skape en bro mellom det de allerede er gode på, og ny teknologi som kan brukes til å ta neste steg, poengterer administrerende direktør i Norsk Industri, Stein-Lier Hansen.

Tvilling og prototyp

Digital tvilling er et av de nye «buzz-begrepene» som kan virke fremmedgjørende. Arne Bergun mener det er et begripelig trinn på digitaliseringsstigen mange bedrifter kan dra nytte av. Det kan gi dem konkurransefortrinn.

Bergun trekker fram en maskinbygger som et konkret eksempel. Bedriften som lager spesialmaskiner, ville tidligere tegnet og beregnet, og laget en prototyp. Den ville deretter bli justert og kanskje bygget om, før det etter mye prøving og feiling kom fram til en ok maskin.

– Ved å bygge maskinen ved hjelp av software, altså en digital prototyp, kan tilpassinger og finjusteringer gjøres digitalt før du investerer i selve maskinen, sier Bergun.

Sensorer og maskinlæring

Selve maskinen har sensorer som sender data i sanntid til den digitale versjonen. Dataene brukes til kontinuerlig forbedring av maskinen og prosessen. Slike data kan danne grunnlag for prediktivt vedlikehold, altså forebyggende tiltak for å unngå maskinhavari.

– Det finnes en rekke softwareløsninger, fra de små enkle og apper, til skybsaserte tjenester, sier Bergun.

For store og avanserte prosesser kan det være mye å tjene på å se data i relasjon, det vil si tolke store mengder data og gjøre koblinger som er umulig for et menneske. Avanserte systemer kan også benyttes til å lære fra det virkelige liv og bringe det tilbake i den digitale modellen og forbedre systemer og prosesser. Det blir som en læringsspiral.

Suksesskriterier

Norsk Industri og Siemens har en liste over vurderingskriterier når de beste skal rangeres og vinner etter hvert kåres. Ett av dem er at bedriften skal produsere en reell vare. Et annet er at den skal ha positivt driftsresultat som bevis på at det er en suksesshistorie.

– Det holder ikke å bare være lovende. I denne konkurransen skal du kunne vise til overskudd, forklarer jurymedlem Torger Reve.

Han er professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI og vært med i juryen helt fra starten. 

• Vinner 2017: Thruster- og propellprodusent Brunvoll er Norges smarteste industribedrift
• Vinner 2016: Kinas nye passasjerfly får norske motordeler fra GKN
• Vinner 2015: Hexagon Ragasco tyner maskinene til det ytterste og oppfordrer de ansatte til å banne i loggen.
• Vinner 2014: Borregaard er kåret til Norges smarteste industribedrift

Den smarte fabrikken logger alt den gjør: Etter hvert skal den ta egne beslutninger