Det er tidlig morgen, mandag 27. november 2017. Aron Ljung våkner av at lysene i aktivhuset blinker. Konstant. Lysbryterne fungerer ikke.
– Vi skjønner at noe er gærent, sier Ljung.
Han får kontakt med flere av naboene i økolandsbyen. Det viser seg at lysene i hele landsbyen lever sitt eget liv. De blinker, er umulig å slå av eller på. Flere beboere får heller ikke kontakt med persienner eller stikkontakter. Dette skjer i et område på flere hundre meter.
Husene har integrert et trådløst smarthussystem for styring av lys, solskjerming og fem stikkontakter. Frustrerte innbyggere kontakter utbygger Filago og leverandør og importør av smarthusløsningen.
Importør Autobolig logger seg på flere av miniserverne som styrer boligene.
– Vi har aldri sett det før – fullstendig jam (blokkering, journ. anm.) på alle kanaler. Det er ikke dagligdags, for å si det mildt, forteller Erik Braatnes, markedssjef i importør Autobolig, til TU.
De mistenker at en ekstern støykilde hindrer den trådløse kommunikasjonen. Samme dag kontakter Autobolig og leverandør Isoreflect Norsk kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og be om assistanse. Problemene fortsetter ut over dagen og natta.
- (Ekstra) Smarthusguide: Dette må du vite for å få alt i smarthuset til å snakke sammen
Problemene stilnet minutter før myndighetsbefaring
«Vi har familier med skolebarn og småbarnsfamilier som sitter i mørket 28. time, og beboerne er harniske over situasjonen. (…) Ut ifra beskrivelsen av det trådløse systemet, skal nåværende situasjon være tilnærmet umulig med tanke på omfanget og spredning. Det vil måtte bety at «senderen» som forstyrrer er meget kraftig», skriver Thomas Bentzen, daglig leder i Isoreflect, til Nkom i en epost påfølgende dag.
Nkom svarer at de kommer på befaring klokken 18.00 denne dagen. Dette blir beboerne og utbygger Filago informert om.
Men Nkoms antenner finner ingen eksterne støykilder under befaringen. Dette til tross for teknisk assistanse fra Autobolig.
«Målingene viste og at det var lav annen frekvensaktivitet i området og at bakgrunnstøyen var lav.», skriver Nkom i en oppsummering av besøket.
Autobolig og Isoreflect sjekker loggene sine. Loggene viste at smarthusproblemene ble borte 17.55, fem minutter før Nkom og Autobolig kom for å undersøke forholdene.
– Det er ekstremt påfallende, sier Thomas Bentzen, daglig leder i Isoreflect, til Teknisk Ukeblad.
Tilsiktet eller utilsiktet?
Verken Isoreflect, Autobolig, Nkom eller smarthusprodusent Loxone har funnet den konkrete årsaken til hendelsen. En eller flere støykilder slo ut den trådløse kommunikasjonen som styrer lysene og brytere for persienner og stikkontakter.
– Det må ha vært en betydelig støykilde, enten tilsiktet eller utilsiktet. På eBay får man kjøpt utstyr som kan jamme det meste til en billig penge. Men det kan også være at noen har kjøpt en trådløs enhet som ikke oppfører seg som den skal, sier Erik Braatnes i Autobolig.
Per Eirik Heimdal, seksjonssjef i frekvensavdelingen i Nkom, beskriver hendelsen som veldig spesiell.
– Det er veldig sjelden vi får klager av den dimensjonen at et helt nettverk av utstyr ikke fungerer, sier han.
Beboer Ljung forteller at hendelsen beskrevet ovenfor føyer seg inn i en rekke som har gjort at de har fått nok av smarthussystemet.
– Siden vi flyttet inn for 3,5 år siden, har det bare vært et langt eksperiment. Det har ikke funket som forespeilet, sier han.
– Det skal en så liten støykilde til for at ting ikke fungerer – for eksempel at TV-en har stått for nær persiennene, slik at de ikke virker. Nå kjenner jeg vi har fått nok av hele systemet, sier Ljung.
- Magnus Ognedal har Norges smarteste hjem: Det merker han ikke selv, for alt skjer automatisk
– Hater smarthus
Petter Steen, en annen landsbybeboer, er heller ikke fornøyd.
– Jeg hater smarthus. Jeg skulle veldig gjerne betalt penger for å få et gammeldags opplegg. Jeg orker ikke skrive inn passord for å slå på lyset, sier han til TU.
Steen har selv en lang karriere som lystekniker på teater.
– På nasjonalteateret har du et utall dimmere, flere hundre lamper og flere tusen kanaler som skal fungere samtidig. Det er helt fantastisk at smarthuset ikke skal klare å styre fem lyspunkter, sier han, og understreker at han uttaler seg som privatperson.
Steen var i boligen under hendelsen i slutten av november i fjor, men ønsker ikke å utbrodere opplevelsen i tabloide ordelag.
– Jeg tok det med stoisk ro. Lyset i huset funker ikke – OK, da får man gå på do med åpen dør, sier han.
– Situasjonen fikk meg til å tenke på filmen Norske byggeklosser og scenen hvor strømmen går av og på etter når man åpnet skapet, sier han.
Brytere til besvær
Tonen er ikke like humoristisk når det kommer til smarthusløsningene.
– Det er dårlige, unødvendige løsninger. Vi har blant annet fått trådløse lysbrytere som ikke krever batteri, fordi de genererer elektrisitet når du trykker på dem. Men du må trykke på dem med flere kilos kraft for å skape energien som skal til. I tillegg er det forsinkelse i systemet, så du blir stående og lure på om klarte å slå på lyset eller ei. Det er med andre ord en del praktiske ting i systemet som ikke fungerer så bra, sier Steen.
– Det er sikkert fint å ha en lampe du kan programmere til å gå av etter 20 minutter, eller slå seg av og på når du ikke er hjemme. Men jeg har ikke den type behov, sier han.
Ljung sier det er mye frustrasjon blant beboerne rettet mot smarthusløsningen.
– Det er egentlig helt feilslått å installere et slikt system i en landsby hvor folk er mer bevisste på stråling og hva vi ønsker å omgi oss med. Vi lurer nå på om vi skal be dem fjerne det elektriske anlegget og installere noe som er enkelt og fungerer, sier han.
Fra vannbåren varme og vedovn til smarthus
Aktivhusene i Hurdal økolandsby bygges i flere byggetrinn.
Ljung og kjæresten har bodd i huset i rundt 3,5 år, de kjøpte seg inn i det første byggetrinnet.
De fattet interesse for prosjektet fordi de ønsket seg noe annet enn å bo i en trang leilighet i Oslo. De søkte opp prosjektet på nettet og dro på visning for husene som da var under oppføring.
– Smarthussystemet var ikke inkludert i byggeplanene da. Vi ble forestilt vannbåren varme i gulvet og varmekappe på vedovnen slik at du har varmtvann til tappevann til vannbåren varme. Jeg liker å hogge ved og jobbe i skogen. Ved å kombinere strøm fra solceller og varme fra fyring i ovnen, kunne vi nesten gå i null på strømutgiftene. Det var midt i blinken for oss, forteller Ljung.
Slik ble det ikke.
– De kuttet ut vannbåren varme og installerte infrarøde ovner som en del av smarthuspakka. I tillegg var smarthussystemet ustabilt, forteller Ljung.
«Smarthussystemet var en del av en oppgradert energipakke som ble tilbudt våre kunder kostnadsfritt, blant andre energitiltak, med støtte fra Enova», skriver Mats Maurer Pettersen, salg- og markedsdirektør i Filago, som bygger Hurdal økolandsby, i en epost til TU.
Byttet smarthussystem i høst
Husene ble opprinnelig bygget med et smarthussystem hvor enhetene kommuniserte via strømkabelen. Dette viste seg å være ustabilt.
– Det viste seg sårbart for produkter som ikke overholder europeiske EMC-standarder (en standard som skal sørge for at elektriske komponenter kan samhandle, journ. anm.). LED-lys-armatur, LED-TV-er og mobilladere er eksempler på produkter som kan støye langt over tillatte verdier. Selve systemet er immunitetstestet for å bli godkjent, men vi har ingen kontroll over elektriske produkter som senere tas i bruk i boligene, sier Bentzen i Isoreflect.
Filago forteller om gjentatte reklamasjoner og problemer med systemet. Derfor byttet landsbyen smarthussystem til Loxone Air, med trådløse Enocean brytere.
Loxone Air er et trådløst system som kommuniserer via en egenutviklet protokoll. Kommunikasjonen foregår på en svært vanlig frekvens for trådløst smarthusutstyr, nemlig 868,3 MHz. Hvert smarthus har sin egen miniserver, og snakker ikke med hverandre. De trådløse Loxone-komponentene opptrer som noder i et mesh-nettverk. Det vil si at hver komponent kan videreformidle en beskjed fra en annen komponent til neste.
«Løsningen ble byttet ut til Loxone Air, som erfaringsmessig er et svært stabilt system som vi har benyttet på skoler, sykehus og andre boliger i landet. Vi har aldri opplevd lignende problem, og importør melder om det samme.», skriver Isoreflect i en epost til Nkom.
Pettersen i Filago skriver til TU at Loxone ble valgt «da de er en stor og anerkjent leverandør i dette markedet.»
- Hacke smarthus: NRKs hackerekspert måtte «jukse litt» for å trenge seg inn i «Norges smarteste hjem»
Ikke solgt trådløst system tidligere
Loxone kommer i både kablet og trådløs utgave (derav tilnavnet Air). Bentzen forteller til TU at det er den kablede utgaven av systemet de har installert på skoler og sykehus, ikke den trådløse.
– Har dere installert den trådløse utgaven, Loxone Air, andre steder?
– Nei, vi har bare brukt det i økolandsbyen og i mine to siste boliger. Jeg er veldig fornøyd med systemet. De trådløse trykkbryterne fra Enocean brukes i et stort antall bygg uten problemer, sier Bentzen.
Autobolig, som er importør av Loxone i Norge, anbefaler kablede løsninger fremfor trådløst når man har mulighet til det.
– I prosjektet Hurdal ble det valgt å skifte ut en del komponenter til Loxone. Disse komponentene ble kjøpt av oss som importør av Loxone. Autobolig har ikke vært med i noen avgjørelse om hva slags infrastruktur eller omfang som har blitt valgt. Når vi er inne i planleggingen fra start, så anbefales det kablede løsninger, de er mer robuste, driftsikre og du slipper batterier, sier Braatnes i Autobolig.
– Kablede løsninger er det naturlig nok ikke mulig å benytte i boliger som allerede er oppført uten meget store inngrep. Da benyttes det trådløs kommunikasjon. Loxones trådløse komponenter går for å være av de mest driftssikre på markedet, og det er også noe vi som distributør har et nært forhold til, sier Braatnes.
Han understreker at alle trådløse systemer som benytter samme frekvensområde løper en risiko for at signalene kan blokkeres.
– Dette vil være helt likt for andre, liknende produkter, sier han.
Heimdal i Nkom sier det er en risiko for at trådløst utstyr kan bli forstyrret.
– Hvis det er systemer man er ekstremt avhengig av, kan kablede løsninger være lurest. Det finnes svært mange potensielle støykilder, som for eksempel LED-lys. Det går gjerne på avstand – plasserer du utstyr nær hverandre, kan du få problemer. Men i 99,9 prosent av tilfellene går det jo fint, sier Heimdal.
- (Ekstra) Eksperten intervjuet over 200 ultraproduktive personer: Alle hadde en ting felles
Kan gå konkurs
Beboermisnøyen og hendelsen i november har satt Isoreflect i en vanskelig situasjon.
– Vi har brukt millioner av kroner på utbedringer av systemet i høst, så skjer dette akkurat i timen for oppgjør. Vi ligger dermed med brukket rygg når oppdragsgiver holder tilbake betalinger som følge av at misfornøyde og slitne beboere, sier daglig leder Bentzen.
Han ønsker ikke uttale seg nærmere om forhandlingene med utbygger Filago, men sier situasjonen truer selskapet.
– Jeg ser ikke bort ifra at vi kan gå konkurs om vi ikke blir enige, sier Bentzen.
Isoreflect-lederen beklager at kommunikasjonen rundt hva som er solgt inn ikke har vært tilstrekkelig.
– Vi tar ansvar for det. Nå har vi et system som fysisk er levert og kan tilpasses til den enkeltes ønske. Hvis du ikke er interessert i ny teknologi, er du heller ikke interessert i å lære deg hvordan det fungerer. Vi har også kunder i økolandsbyen som er fornøyd, sier Bentzen.
Pettersen i Filago vil ikke kommentere kontraktsforhold med leverandører, herunder forhandlinger om oppgjør.
- Multisensor: Den norske, takmonterte boksen er en multisensor – og sikter seg inn mot et marked i stor vekst
– Krever litt tilvenning, men tilfører verdi
I en epost til TU skriver Pettersen at de valgte aktivhus og smarthus fordi «det er et produkt der vi har valgt et fokus på miljø (CO2-fotavtrykk) og inneklima. Dersom kunder har særskilte behov, for eksempel med tanke på stråling, så søker vi å løse dette i en tilvalgsprosess».
Det er nettopp med tanke på minst mulig stråling at Isoreflect installerte trådløse, batteriløse brytere av typen Enocean. Det er disse bryterne beboer Steen uttrykte frustrasjon over tidligere i artikkelen.
– De sender ut kortfattede trådløse beskjeder og har et magnetisk felt som er svært mye mindre enn vanlig brytere. Dette for å ivareta beboernes fokus på radiostøy, sier Bentzen i Isoreflect.
– De krever litt tilvenning, særlig hvis du går fra elektroniske knapper som kun krever et lite klikk. Elektroniske brytere sender til gjengjeld ut meldinger mange flere ganger og er avhengig av strømkabel eller batterier, sier Bentzen.
Han mener husene synker i verdi dersom man fjerner smarthussystemet.
– Vi skal respektere at det er 33 familier med forskjellig formening om hvordan et hus skal fungere. Nå installeres det nye strømavlesere (AMS-målere) i hele Norge. Det kommer da til å bli betydelig større etterspørsel etter systemer som regulerer energiforbruket. Det skjer store endringer for prisstrukturen ved kjøp og salg av strøm. Dette er et fremtidsrettet system. Når strømregningen kommer om et års tid, tror jeg det er flere som ser verdien av systemet fremfor konvensjonelt elektrisk anlegg, sier Bentzen.
Har vurdert politianmeldelse
Som en oppfølging av byttet av smarthussystem i fjor høst, har Filago gjennomført en brukerundersøkelse.
– Det gjenstår nå sammen med leverandør av systemet å gå igjennom resultatene fra denne og se om det er funksjonsavvik eller ikke tilstrekkelig brukeropplæring som er bakgrunnen for de av tilbakemeldingene fra kunder som er negative, skriver Pettersen til TU.
Både importør Autobolig og leverandør Isoreflect synes det er underlig at problemet forsvant bare minutter før Nkom kom på befaring. Ingen av dem vil spekulere mer i dette.
– Vi har vurdert politianmeldelse, sier Bentzen i Isoreflect.
– Hvorfor anmeldte dere ikke, Isoreflect?
– Systemet kom opp igjen, uten forstyrrelser. Dersom det hadde vært en vedvarende problemstilling, ville det vært enkelt å finne støykilden og eventuelt politianmelde. I tillegg har vi funnet løsninger for å forhindre at noe liknende kan skje i samme omfang igjen, sier daglig leder Bentzen.
- Smarthusproblemer: Gulvene er for kalde, energistyringen er forsinket og beboere må gå tre etasjer ned for å lukke opp døra
Bytte frekvenser på serveren
Løsningen går ut på at kommunikasjonen i husene blir fordelt på flere frekvenser. Håpet er dermed at man unngår at alle husene slås ut samtidig av radiostøy. Bentzen håper de blir enige med Filago, sånn at de kan oppdatere smarthusene med de nye innstillingene så snart som mulig.
Heimdal i Nkom sier at de, så vidt han vet, ikke har vært bort i bevisst jamming av radiosignal. Seksjonslederen sier det ikke er sikkert et frekvensbytte vil være nok til å forhindre liknende problemer i fremtiden.
– Det kommer an på hvor stor forskjell det er på de ulike frekvensene. Dersom noen skulle jammet et signal med vilje, kunne de jammet veldig bredbåndet. Da spørs det hvor mye det hjelper med minimale frekvensforskjeller. Frekvensbytte kan være et godt tiltak, men trenger ikke være optimalt, sier Heimdal.
- NRKs teknologiguru: Lodder, modifiserer og hacker seg til et smart hjem
