Strenge miljøkrav gjør at Oslo ikke lenger kan dumpe snø fra brøyting rett i fjorden som før. Slike snømasser er forurenset av alt fra strøsand og svevestøv, til et betydelig antall mobiltelefoner, nøkler, til og med gullkjeder og mye annet.
Det var lett å se da tu.no besøkte lekteren som ligger nedenfor Akershus festning i vintersesongen - og renser snøen som dumpes. Mange av lassene som kom i en stri strøm minnet ikke om den hvite flotte vintersnøen. Det slår oss at dette er en temmelig effektiv vaskemaskin for all slags skitt og støv langs veiene. Her renses det ut forurensinger som er akkumulert gjennom hele året - ikke bare i brøytesesongen.
Prosjektleder Hans Lennart Kevin, ingeniør Terje Myrhaug og skipsingeniør Svein Rui har konstruert snøsmeltelekteren «Terje», som stod klar til drift desember 2011.
Siden har den ligget til kai nedenfor Akershus festning fra midten av desember til sesongen er over i mars en gang. Da slepes den til Sørenga hvor den ligger og venter på nok en sesong.
Svær lekter
Det er litt av en flåte som tar seg av snøen fra hovedstadens gater. Den veier 500 tonn, er 50 meter lang, 26,5 meter bred og stikker 3,5 meter under vannflaten. Hele lekteren har et telt av presenning som gjør arbeidsforholdene inne gode når det stormer og snør ute. Lekteren er på ingen måte lydløs. I tillegg til alle lastebilene som stadig rygger og tømmer lasten, går to generatorer som forsyner hele anlegget med strøm.
Det første vi undrer oss over er hvorfor de har dieselmotorer som går hele vinteren. Det blir jo mye forurensing av slikt?
– Vi skulle gjerne koblet oss til strøm. Vi trenger under 100 kW, men ifølge Havnevesenet så kan vi ikke få strøm der nede, sier Kevin.
– Vi skulle gjerne koblet lekteren til strøm, men Hafslund har ikke 400 volt i området der den ligger. Dessuten er det ikke sikkert at lekteren skal ligge her i fremtiden. Det er det Bymiljøetaten som avgjør, men vi er positive til å legge stil rette for landstrøm når vi vet hvor den permanente plassen blir, sier miljøsjef i Oslo Havn, Heidi L. Neilson.
- Skulle spare havet for hundretusener av plastpartikler fra klesvask: Men det er mye trøbbel med Coraballen
Ujevn belastning
Det er ikke slik at snøsmelteanlegget går natt og dag. Den tar unna brøytesnøen når den kommer og mengden varierer veldig. I fjor hadde Oslo en snøfattig vinter og da ble det smeltet 10.000 m3. Det meste kom på slutten av sesongen. Den travleste vinteren smeltet anlegget hele 107.000 m3.
Da TU.no var på besøk sto det en del lastebiler i kø, men det tok ikke mange minutter mellom hvert lass. Og plutselig var det tomt for biler. Selv med så mye snø som Oslo har fått i det siste, hadde anlegget kapasitet til å ta unna mer.
Snøen som kommer inn varierer også veldig mye. Den kan være tørr, og da veier den rundt 400 kg/m3. Er den bløt og isete, kan den veie det dobbelte.
Bruker sjøvann
– Vi henter opp rundt 1000 m3 sjøvann i timen fra 24 meters dyp hvor det holder mye høyere temperatur enn i overflaten. Nå er vannet 8,8 grader der nede, og det gjør at vi kan smelte rundt 1000 m3 i timen, sier Kevin.
I romjula var temperaturen 10 grader og da var kapasiteten enda høyere. I løpet av smeltesesongen synker vanntemperaturen på dypet også. Typisk er den på rundt 4 grader i mars, men den kan bli enda lavere, opplyser prosjektlederen.
– I 2010 før vi startet opp, gjorde den kalde vinteren at temperaturen gikk ned til to grader, selv så dypt nede. Med en temperatur på 4 grader kan vi smelte rundt 500 m3 i timen, sier Kevin.
.png){kind=logo}
- (Ekstra) Smarthusguide: Dette må du vite for å få alt i smarthuset til å snakke sammen
Skitt og temperatur
I tillegg til sjøtemperaturen, er det hvor skitten snøen er som dimensjonerer kapasiteten i anlegget - og dette på grunn av utslippstillatelsen. Finstoffutslippet må ikke overstige 9 gram per m3, men det er denne fraksjonen som også er vanskeligst å få tak i.
Rensingen er i snitt litt over 70 prosent effektiv, men den plukker ut over 90 prosent av tungmetallene som akkumuleres i snøen. Prosessen er basert på tre rensetrinn fordelt på to separate løp gjennom anlegget. Det betyr at et av løpene kan stoppes for vedlikehold mens det andre går.
Det første trinnet er en sedimentering og det er her det meste av strøsanden og annen stein og grus faller ut. Det skjer nesten umiddelbart når snøen kommer i kontakt med sjøvannet, etter at den tippes ned igjennom en rist og blandes med sjøvannet av et røreverk.
Artikkelen fortsetter under.
Spyles hvert 3. minutt
Etter hvert som vann og isrester flyter inn i rensekanalene, blir det som er igjen av is knust ned.
– Vi har brukt utstyr fra landbruk som knusemaskiner og det har fungert fint gjennom alle årene, sier Kevin.
Etter hvert som smeltevannet flyter gjennom kanalene på en rundt 45 minutter lang, ferd møter det først mikrofiltre. De står stille hvert 3. minutt slik at de kan spyles rene. Til slutt tar svære lamellfiltre seg av mest mulig av finstoffet. Partikler helt ned mot mellom 10 og 20 mikrometer fanges opp av filtrene. Når vannet er så rent som det kan bli, slippes det tilbake til fjorden.
En lense tar seg av olje som flyter opp. Selv om vi kanskje ikke tenker så mye på oljeforurensning i snø, blir det rundt et tonn på en sesong.
Vasket grus
Det er mye grus i snøen som kommer til anlegget. Stort sett falles det ut seks kilo for hver kubikkmeter snø, men det kan bli det dobbelte. Det aller meste av grusen og de grove partiklene kan hentes opp under inntaksristene, og det blir raskt en stor haug.
– Det burde være mulig å gjenbruke dette til å strø sand, men vi har ikke fått noen av pukkverkene til å ta imot den. Derfor går den godt vaskede grusen til deponi, sier Kevin.
Artikkelen fortsetter nedenfor.
Interesse i Norden
Da NCC vant anbudet for snøsmelting i Oslo i mai 2011, hadde de tre konstruktørene allerede forberedt seg siden januar samme år. Da hastet det. De hadde etablert en avtale med et verft i Polen, og fortsatte design og forberedelser frem til 15. august samme år, da de begynte å sveise. Tre måneder etter var den tauet til Oslo.
Så fulgte to måneder med rigging og installasjon av maskineri, og den 12. januar 2012 var lekteren i drift. Det har den gjort jevnt og trutt hver vinter siden. Kontrakten med Oslo kommune varer ut neste sesong.
– Vi har lært veldig mye om det å smelte snø og rense innholdet på disse årene. Det er interesse for slik snøsmelting og rensing i flere byer i Norden. Skulle vi bygge en til, vil det selvfølgelig være en bedre utgave. Jeg er sikker på at vi kan komme opp i 90 prosent rensegrad med den kunnskapen vi har etablert om snøsmelting og rensing, sier Kevin.
- Smarthussystemet i økolandsbyen klikket: Lysene blinket, persienner og støpsler var ute av kontroll
