Søker etter fremtidens oppdrettsanlegg - ikke imponert over innovasjonsnivået

I november 2015 åpnet Fiskeridirektoratet for søknader om utviklingstillatelser for oppdrettsanlegg.

Målet var å legge til rette for ny og revolusjonerende teknologi som kunne løse problemer med sykdom, lus og, avfall og rømning. 

Hittil er fem søknader innvilget, 18  har fått avslag. For tida er 37 under behandling, hvorav 10 er nær avgjørelse.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Enklere å utnytte alle mulighetene som IFC gir

Ikke imponert

Seksjonsleder Anne Brønsten Osland i Fiskeridirektoratets kyst- og havbruksavdeling er ikke overveldet av innovasjonsgraden i søknadene.

– Det er veldig mange spennende søknader, men så langt er det veldig mange ord og dokumenter, ikke så mye innovativ teknologi, seir Osland til TU.

Hun savner flere som kombinerer søknadene med utprøving, testing og modellforsøk.

– Jeg synes det er veldig artig med Ocean Farm I og Midt-Norsk Havbruk som har jobbet godt med søknadene og prøvd ut konseptene i tank, sier Osland.

• Les også: Vil holde laksen fersk i 40 dager med føreløse containere og big data

Teknologi og innovasjon

Fiskeridirektoratet beskriver på sine hjemmesider utviklingskontrakter på denne måten:

Utviklingstillatelsene er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.

Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, for eksempel ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon.

Mer på mindre plass

I juli mottok Fiskeridirektoratet den foreløpig siste søknaden. Den er sendt inn av Salaks og NSK Ship Design.

Deres konsept, Fjordmax, presenteres for første gang på AquaNor i Trondheim denne uka.  

Salaks og NSK har søkt om ni tillatelser, det vil si 7.020 tonn i en semilukket integrert oppdrettsplattform.

Konseptet Fjordmax er utviklet for å øke produksjonsvolumet med mindre fotavtrykk på nye eller eksisterende lokaliteter i fjordene. Oppdrettsplattformen måler 165 meter i lengden, 153 meter i bredden og har en egenvekt på 7.600 tonn. Den stikker 6 meter dypt og hver merd har en omkrets på 200 meter. Anlegget installeres med rømningsnett, og har luseskjørt ned til 10 meters dyp.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Energieffektivisering og avkarbonisering: Denne strategien blir anerkjent som den smarteste

Fjordmax kan 3-6-doble produksjon per lokasjon med en brøkdel av fotavtrykket sammenlignet med tradisjonelle åpne merder. Fjordmax vil ha 90 prosent oppsamling av organisk materiale, og et arealeffektive designet sørger for at plattformen beslaglegger minimalt med areal.

• Les også: Her kommer verdens første digitalt styrte fiskefarm

Far og sønn

Bekkeli er en pioner innen oppdrett og startet allerede i 1979. Nå har sønnen Karl Erik jobbet med konseptet for Fjordmax siden våren 2016 mens han har fullført fiskeri- og havbruksvitenskapsstudier i Tromsø.

– Vi har jobbet videre med ideer som faren min har kommet med, sier Karl Erik Bekkeli til TU.

NSK Ship Design har hentet inspirasjon til anlegget fra offshorenæringen. Med et stort og stabilt dekk gir det en trygg arbeidsplass og gode arbeidsforhold. På plattformen kan det integreres ny teknologi. Løsningen reduserer behovet for bruk av arbeidsbåter.

Alle systemer for driften er integrert på plattformen. Styring og overvåkning av driften skjer via ett kontrollrom på plattformen.

• Vil ta sylskarpe bilder under vann: Dette kameramonsteret kan bli en ny robotfisk

Lus og rømming

I Beskrivelsen av prosjektet heter det at Fjordmax dreier seg om å “ta kontroll over premissene og gjøre anlegget mindre sårbart for ytre påvirkning”.

"Med dagens åpne merder setter naturen premiss for hvor stor produksjon kan være. Med Fjordmax vil ikke lenger arealets bæreevne sette begrensing for produksjon. Teknologien skal gi en trygg arbeidsplass, mindre behov for naturlig vanngjennomstrømming, mindre plassbegrensning, større motstandskraft mot vær, vind og menneskelig feil, og er rømningssikkert og har løsninger som bidrar til å minimere fare for lusepåslag."

– Vi kan produsere mer biomasse på et mindre areal. På grunn av omfattende systemer for å overvåke vannkvalitet og mulighet for å kontrollere vann, oksygen og miljøforholdene. Slik kan vi utnytte fjordene våre bedre enn hva vi gjør med dagens teknologi sier Odd Bekkeli.

• Les også: Herfra skal de forske på alt som rører seg på, under og i havet

Integrering i struktur

Prosjektleder i NSK Ship Design, Jan Tore Fagertun, sier at plattformdesignet gir et stort og stabilt dekksareal. Integrert i plattformen er det også fôrlager, og tanker for å samle opp død fisk og slam.

– Det er et svært kompakt og robust anlegg. Teknisk kan det også tilpasses røffe værforhold, men vi har først og fremst tenkt på utnyttelse av det norske fortrinn, de mange fjordarmer, sier Fagertun

NSK og Salaks ser for seg at anleggene får strøm fra land og kommunikasjon skjer via fiber.

Anleggene kan fjernstyres fra land, men vil i tillegg har kontrollrom for daglig drift, eventuelt også bemannet døgnkontinuerlig over tid.

Luseskjørt, fire posebunner og system for opptak av død fisk og slam i hver av dem skal bidra til å sikre fiskevelferden. En ROV skal være i beredskap ved notfeil eller andre problemer under vannflaten.

Fjordmaks er kostnadsberegnet til cirka 500 millioner kroner.

• Riggeksperter i Aker Solutions: Lanserer nytt merdkonsept

Fem godkjente

De fem som hittil har fått tillatelser, har svært ulik tilnærming til oppgaven.

• Ocean Farming med sin Ocean Farm er den første som blir realisert. Selskapet har fått åtte tillatelser med 6.240 tonn. Også den er bygget på offshoreteknologi.
• Marine Harvest har fått fire tillatelse, basert på «egget»– et lukket anlegg.
• Akva Design i Nordland har fått en tillatelse, det vil si 780 tonn, i et lukket anlegg.
• MNH Produksjon har fått fire tillatelser, det vil si 3120 tonn med sitt konsept med halvlukket anlegg, kalt Aquatraz.
• Nordlaks Oppdrett har fått 10 tillatelser og kan produsere 7.800 tonn i sin «Havfarm».

Teknologien som blir utviklet i prosjektene skal deles slik at den kommer hele næringen til gode.

Hittil har 18 fått avslag av ulike grunner.

• Les også: Her kommer verdens første digitalt styrte fiskefarm

Transparent

Ordning med utviklingskonsesjoner skal evalueres av departementet i høst. Inntil 19. november 2017 er det fortsatt mulig å søke.

Osland opplyser at de fleste som har fått avslag har anket avgjørelsen.

– Det er fullt mulig å søke på nytt innen fristen, sier Osland, som legger vekt på at alle søknader og tilbakemeldinger er offentlig tilgjengelig.

– Det er en veldig transparent søknadsprosess. Skriftlige søknader besvares skriftlig slik at alle som ønsker skal få se hvordan prosessen forløper, sier Osland.

Hun sier at direktoratet er kommet langt i behandlingen av de 10 øverste på listen med 37 søknader. Oversikt over søknader, og avslag kan sees på direktoratets hjemmesider.