– Vinklene solcellepanelene har i forhold til lyset er viktig. Det er ikke nødvendig med direkte sol. Lys er nok til at det skapes energi, og snøen reflekterer lyset og øker kraftproduksjonen. Sol og kaldt vær er ideelle forhold for solceller. Det er slik at temperaturen regulerer spenningen, og den øker i kulde, så global oppvarming vil ikke gi bedre vilkår for solenergien, sier Carl Einar Ianssen.
Han er flyplassjef ved Svalbard lufthavn, og opptatt av å finne bærekraftige løsninger. Det er lite erfaring å hente fra tilsvarende områder i Arktis. Ianssen forteller at skepsisen han møtte da han ville sette i gang med solcellepanel, ble snudd til entusiasme da det viste seg å virke over all forventning.
Verdens nordligste solcelleanlegg
Ianssen forteller at første byggetrinn ble ferdig i 2016, med et solcelleanlegg på taket av terminalbygget, samt et anlegg på veggen mot flystripa, retning syd. Videre utbygging ble gjort i 2017 og 2018, med en vesentlig utvidelse av solcelleanlegget, også mot vest. En solcelle omdanner solenergi direkte til elektrisk energi ved hjelp av fotovoltaisk effekt. Den elektriske energien kan brukes direkte i et elektrisk apparat, den kan lagres i batterier eller transporteres til forbrukerne via overføringsnettet.
– Vi har nå 430 solcellepaneler, som produserer mellom 265 og 330 watt per panel, sier Ianssen.
– Bortsett fra de tre månedene vi lever i totalt mørke her, produserer vi fornybar strøm fra solcelleanlegget som vi forbruker på flyplassen. På solrike dager klarer vi å produsere 10–20 prosent av strømmen vi bruker på flyplassen. På et såkalt off-grid navigasjonsanlegg, som ligger på Torfjell, er det også montert solcelleanlegg. Dette supplerer dieselaggregater, og der klarer vi å produsere opptil 75 prosent av forbruket i de timene det er sol fra klar himmel.
Mye planlegging
Sivilingeniør Dag Halvorsen er gründer, eier og daglig leder i Power Controls AS, firmaet som i flere år har jobbet med solcellesatsingen på Svalbard flyplass. Han forteller om spesielle utfordringer og mye planlegging av arbeidet, blant annet når det gjelder frakt. Power Controls har prosjektert anlegget og levert alle komponentene, og de har også montert solcelleanlegget.
– I 2018 jobbet vi seks mann i to uker sammenhengende. Det er krevende logistikk, mye planlegging og lokalkunnskap som skal til for å kjøre prosjekter effektivt på Svalbard, sier Halvorsen, som forteller at bedriften har hatt flere prosjekter i Longyearbyen.
– I tillegg hadde dere utfordringen med å tilpasse arbeidet til fly som landet og lettet, legger Ianssen til.
– Vi var helt avhengige av en samarbeidspartner som forsto de spesielle utfordringene vi har her på Svalbard.
Halvorsen forteller at all strøm fra solcelleanlegget mates inn på flyplassens strømnett, og forbrukes der det produseres. Forbruket er, i hvert fall foreløpig, større enn produksjonen, så ingenting mates netto tilbake til strømnettet i byen. Såkalt «self consumption» er hundre prosent. Og det er bra, for det finnes ingen plusskundeordning på Svalbard. På fastlandet er dette lovpålagt, som innebærer at det betales for strøm som mates tilbake til strømnettet.
– Hundre prosent av strømmen i Longyearbyen kommer fra kullkraft, med kun bittesmå andeler fra dieselaggregat, som må kjøres unntaksvis for å dekke behovet, forteller Halvorsen.
Går fra batteribåter til diesel: – Markedet er borte
Fremtidig strømforsyning
Power Controls jobber med konkrete løsninger for å teste ut alternative energikilder, og mener at en kombinasjon av biogass/LNG, sol- og vindkraft, samt energilagring i store battericontainere er den mest miljøvennlige og bærekraftige løsningen.
– Vi samarbeider med lokalt næringsliv og Lokalstyret (tilsvarer kommune på fastlandet), og ønsker å få på plass et demo-anlegg, som skal vise at vår hybridteknologi med gass, sol og vind er både kostnadseffektivt, konkurransedyktig og miljøvennlig, sier Halvorsen.
– Et slikt anlegg kan installeres innen et år, og stå for 10-20 prosent av hele energibehovet i Longyearbyen. Deretter kan det skaleres opp, så mye som man ønsker.
Flyplassjefen forteller at et prosjekt med en vindmølle på Torfjellet allerede er godkjent. Han ønsker også å etablere en mølle på flyplassen, men på samme måte som ved planleggingen av solcellepanelet, møter han skepsis, særlig på grunn av høy peaketvind og ising.
– Det er klart det vil bli utfordringer, men dette får vi til, sier Ianssen, som ser for seg å få all strømmen i samme nettet.
Til tross for skepsis, får de på flyplassen mange henvendelser fra blant annet forskningsmiljøer, om resultatene av satsing på alternativ energi på 78 grader nord. Ianssen opplever dessuten å få full støtte fra Avinor. Mange ser på flytrafikken som en versting i klimasammenhengen, og med ny teknologi vil også utslippene fra flyplassen bli betydelig mindre.
– ENØK er det viktigste vi driver med, ved siden av fornybar energi, sier flyplassjefen entusiastisk.
– Så vi vil bruke like mye penger på dette.
Bare etterisolering, samt å bytte ut alle lys til LED-lys, vil gi betydelig mindre energibehov, så dette er allerede på trappene.
Kan snart måle effekten av kreftbehandling uten inngrep
Prislappen varierer
– Å legge kraftledning fra land er ett alternativ, men ikke noe vi anbefaler, sier Dag Halvorsen.
– ABB presenterte for et par år siden en prislapp på cirka 7-8 milliarder for en slik kabel.
Halvorsen anslår at Power Controls kan bygge et fullskala hybridanlegg med biogass, sol og vind, som dekker hele energibehovet i Longyearbyen i overskuelig fremtid, for mindre enn ti prosent av denne prisen. Han mener dessuten at å eksportere energi via kabel fra fastlandet er lite fremtidsrettet, all den tid vi trenger all den fornybare energien vi har i det norske kraftnettet på fastlandet. Han tenker da på det grønne skiftet, der det blant annet vil være et sterkt økende kraftbehov i samferdselssektoren.
– Vi mener også at hydrogen er lite bærekraftig, siden 70 prosent av energien som kreves ved å produsere hydrogen, går tapt før den kommer frem til forbrukeren. Det er dårlig virkningsgrad i omformingen av energi til hydrogen, og fra hydrogen til energi. Dessuten er logistikken svært kostbar, sier Dag Halvorsen.
Carl Einar Ianssen mener også at den hybride løsningen med fornybar kraft vil bli fremtiden for strømforsyningen til Svalbard, sammen med omfattende ENØK-tiltak i hele samfunnet.
Norge og Danmark har store hydrogenplaner – begge vakler
I første versjon skrev vi at solcellene på Svalbard produserer mer energi enn i Sør-Europa. Det riktige er at virkningsgraden er høyere sommerstid på Svalbard.
