Sveits reiser til USA også for å kjøpe neste generasjons kampfly.
Beslutningen er tatt, og det er Lockheed Martin F-35A som har gått seirende ut av Air2030-konkurransen.
Sveits bestiller 36 kampfly, samt fem langtrekkende luftvernsystemer av typen Raytheon Patriot.
Suveren vinner
I starten av forrige uke hadde Schweizer Radio und Fernsehen (SRF) en stor reportasje der de viste til flere uavhengige kilder som ikke bare opplyste at forbundsrådsavgjørelsen var rett rundt hjørnet, men også at F-35 hadde gjort det klart best i evalueringa, både økonomisk og operasjonelt.
Dette var det hold i: Forbundsrådet opplyser nå at både kampflyet og luftvernet som skåret best i evalueringa også var priset lavest.
F-35A fikk 336 poeng og ble en klar vinner med 95 poeng mer enn kandidat nummer to, og kom best ut i tre av fire vektinger.
I den sveitsiske konkurransen har også Frankrike deltatt med Dassault Rafale, Tyskland med Airbus Eurofighter Typhoon og USA med Boeing F/A-18 Super Hornet.
Ytelsen har talt mest i evalueringa, med 55 prosent vekting. Når det gjelder operative styrker, peker sveitserne særlig på det såkalte informasjonsovertaket og styrkede situasjonsforståelsen deres flygere forventes å få med F-35. De peker på stealth-evnen og på at simulatorytelsen gjør det mulig å redusere flytimeantallet med 20 prosent sammenlignet med konkurrentene.
Sveits konkluderer med at F-35 er et betraktelig nyere våpensystem enn de andre, og forventer at dette best vil kunne hevde seg teknologisk de kommende 30 årene.
18,5 milliarder kroner mindre
Kanskje ikke så overraskende er det på industrisamarbeid at F-35 har gjort det svakest.
Men i motsetning til Norge har Sveits lykkes med å få en gjenkjøpsgaranti som svarer til 60 prosent av anskaffelsesverdien. Norge har kun kjøpt seg plass i F-35-programmet slik at norsk industri får lov til å delta i anbudskonkurransene.
Derimot har F-35A ifølge Sveits gjort det desidert best både når det gjelder anskaffelses- og driftskostnader.
Da tilbudene kom inn i februar, forlangte Lockheed Martin 5.068 milliarder sveitsiske franc for de 36 flyene, tilsvarende cirka 47 milliarder kroner, med andre ord godt under budsjettaket på seks milliarder franc.
I meldinga fra sveitsiske myndigheter heter det at F-35A har også de laveste driftskostnadene av alle kandidatene som ble evaluert.
De totale levetidskostnadene for F-35A vil utgjøre om lag 15,5 milliarder CHF (145 milliarder kroner) over 30 år. Dette er rundt 2 milliarder CHF (18,5 milliarder kroner) mindre enn kandidaten som kom på andre plass.
Nummer 15
Det er om rundt seks år at de nye flyene etter hvert erstatte dagens flåte av Northrop F-5E/F Tiger II og Boeing (McDonnell Douglas) F/A-18C/D Hornet.
Sveits blir dermed den åttende nasjonen i Europa og den femtende nasjonen globalt som tar i bruk eller har bestilt F-35.
I Europa gjelder det Storbritannia, Italia, Nederland, Danmark, Belgia, Polen og Norge. I resten av verden er det Canada, Israel, Japan, Sør-Korea, Singapore og selvsagt USA.
– Det er en stor ære å bli valgt av Sveits, og vi ser fram til å samarbeide med myndigheter, flyvåpen og industri for å levere og understøtte den kommende F-35-flåten, uttaler F-35-direktør Bridget Lauderdale i Lockheed Martin i ei pressemelding onsdag ettermiddag.
Hun og hennes kolleger kan nå se fram mot den neste store kampflyanskaffelsen som skal avgjøres i Europa, nemlig den finske HX-konkurransen. Her er det de samme kandidatene som i Sveits, i tillegg til svenske Saab Jas-39E/F Gripen, og avgjørelsen kommer senere i 2021.
Også Finland skal erstatte F-18 Hornet og står i likhet med Sveits utenfor Nato og har en del krav knyttet suverenitet og nasjonal materiell- og forsyningsberedskap.
Patriot
I motsetning til Norge, skal Sveits samtidig kjøpe inn utstyr som kan beskytte nye kampfly fra dag én, nemlig langtrekkende luftvern.
Her var det amerikanske Raytheon Patriot som slo franske Eurosam SAMP/T i konkurransen som har gått parallelt i Air2030-anskaffelsen. De fem Patriot-systemene koster sveitserne 1,97 milliarder CHF (18,4 mrd. NOK) og nesten det dobbelte for å holdes i drift over levetida på 30 år.
Norge har Nasams III, som trolig er blant verdens beste forsvarssystem mot kryssermissiler og andre trusler på nær og middels langt hold, og er i ferd med å øke dekningsområdet med Amraam-ER.
Men Norge mangler fortsatt langtrekkende luftvern som for eksempel kan forsvare kampbasene og mottaksområdene for alliert forsterkning mot taktiske ballistiske missiler.
