Bier har en fenomenal evne til å oppfatte fargenyanser. Bienes øyne ser blant annet ultrafiolette lysbølger. Det hjelper dem til å navigere fram til blomster som gir nektar.
Vi mennesker påvirkes også av farger og fargenyanser. Ulike farger bidrar for eksempel til å skape ulike stemninger i rom. På skilt brukes farger for å gi signaler til hjernens evne til å oppfatte og tolke. Hvis skiltet har mye rødfarge, bør du være ekstra oppmerksom, da kan det være fare på ferde hvis du ikke retter deg etter skiltinstruksen.
Til sjøs er det tydelige fargekoder på vimpler og flagg som båtene bruker for å signalisere. For eksempel er det lurt å holde en viss avstand til skip med gult flagg i masta – det er fargekoden for pest eller annen smittsom sykdom.
Flere ord for blå
Forskere har lenge vært interessert i hvordan språk påvirker vår oppfatning av verden. En fascinerende del av dette er hvordan vi oppfatter farger. Nå har forskere ved NTNU og Universitet i Oslo (UiO) undersøkt hva språk har å si for hvordan vi oppfatter nyanser i fargene.
Menneskeøyets oppfatning av farger er betinget av øyets biologi og er basert på oppfattelsen av lys. Men fargespekteret deles opp og defineres forskjellig i ulike språk.
For eksempel har russisk to ord for blått: «siniy» for mørk blå og «goluboy» for lys blå, mens engelsk bare har ett ord: «blue». Tidligere studier har vist at russisktalende kan skille mellom lys og mørk blå raskere enn engelsktalende.
– Et logisk spørsmål da er i hvilken grad morsmålet ditt kan påvirke kategoriseringen av farger, som ellers oppfattes på en objektiv måte grunnet øyets biologi, sier språkprofessor Mila Vulchanova ved NTNU.
Dynamisk samspill
I den nye studien fra NTNU og UiO har forskere undersøkt dette fenomenet videre ved å kartlegge hvordan tospråklighet påvirker fargeoppfatning. Forskerne har undersøkt hvordan litauisk-norske tospråklige personer definerte fargenyanser gjennom de to ulike språkene.
Litauisk har, som russisk, to helt ulike ord for blått: «žydra» (lys blå) og «mėlyna» (mørk blå), mens norsk bare har ett ord: «blå».
– Vår studie viste at de tospråklige deltakernes evne til å skille ut fargenyanser ble påvirket av språket de brukte mens de utførte oppgaven, sier Vulchanova.
Disse funnene kaster lys over det dynamiske samspillet mellom språk og persepsjon, altså vår oppfatning av sanseuttrykk, sier hun.
Rent praktisk betyr det at hjernen reagerer raskt på det språket som blir aktivert og kobler sanseinntrykket til dette språket. Fenomenet er kjent som «code swithcing» hos tospråklige. Så snart språket blir aktivert, er hele språksystemet aktivt, inkludert ord og begrep.
– Våre resultater viser også til den dynamiske koblingen mellom språk og kognisjon. Vår og andres forskning viser at den er toveis. Det betyr at språk kan aktivere og påvirke kognitive kategorier – og omvendt, altså at kognitive mekanismer og kategorier påvirker språket, sier Vulchanova.
Tett samarbeid
Vulchanova har i mange år forsket på språk, persepsjon og hjerneaktivitet, spesielt på fenomener knyttet til tospråklighet. Flere av forskningsprosjektene skjer i samarbeid med studenter og stipendiater som hun er veileder for.
I denne studien står masterstudent Akvilė Sinkevičiūtė som førsteforfatter av den vitenskapelige artikkelen i publikasjonen «Language learning».
– Forskningen avdekker at språket som aktivt brukes av tospråklige individer, kan påvirke deres oppfatning av farger betydelig. Funnene viser at språket man bruker, kan forme hvordan man oppfatter verden – helt ned til grunnleggende fargeoppfatning, sier hun.
– Vår forskning viser den intrikate sammenhengen mellom språk og persepsjon og fremhever den dype innvirkningen av språklig kontekst på grunnleggende kognitive prosesser.
Sinkevičiūtė er nå doktorgradsstipendiat ved Northeastern University of London.
Overvannet kommer: Her er syv grep du kan ta
Metode: Definerte blåtoner
Deltakerne i studien ble delt inn i tre grupper: Enspråklige litauere, enspråklige nordmenn og tospråklige litauisk-norske personer. Alle utførte en oppgave der de skulle skille mellom forskjellige nyanser av blått på en skala fra 1 til 20.
De utførte oppgaven både med og uten en verbal interferensoppgave, det vil si med og uten aktiv språkbruk for å uttrykke hvor på fargeskalaen blåfargen som de skulle definere, befant seg. Dette foregikk på litauisk for litauerne, på norsk for nordmennene og både på litauisk og norsk for de tospråklige.
De tospråklige deltakerne hadde begynt å lære norsk en gang mellom 5 og 43 år. Til sammen 106 personer deltok i studien.
Resultater og konklusjon
Tospråklige deltakere: De litauisk-norske tospråklige viste en klar fargekategorieffekt når de utførte oppgaven på litauisk, men ikke når de brukte norsk språk.
Dette betyr at de skilte mellom lys og mørk blå raskere når de tenkte på litauisk, mens denne fordelen forsvant når de tenkte på norsk.
Enspråklige deltakere: De enspråklige litauerne viste også en fargekategorieffekt, mens de enspråklige nordmennene ikke gjorde det. Det betyr at litauerne som har to ord for blå, var raskere til å definere nyansene i blåtoneskalen enn de norske som har ett ord for blå.
– Dette støtter ideen om at språket vi bruker kan påvirke hvordan vi oppfatter farger – og at denne koblingen er veldig dynamisk og avhengig av aktiveringen i hjernen, sier Vulchanova.
Studien viser at språket vi bruker, aktivt kan påvirke vår oppfatning av farger, også hos tospråklige personer. Når de litauisk-norske deltakerne tenkte på litauisk, hadde de altså en fordel i å skille mellom forskjellige nyanser av blått, noe som ikke var til stede når de tenkte på norsk.
– Dette tyder på at språk ikke bare former hvordan vi kommuniserer om farger, men også påvirker fargekategoriene som etablerer seg i hjernen i oppveksten – og at dette kan påvirke hvordan vi oppfatter fargenyansene direkte.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
Syv råd for å komme i gang med KI i norsk industri
