Men medholdet var stort nok til at motparten og hovedentreprenør for Hålogalandsbrua, SRBG, må betale sakskostnadene på rundt 724.000 kroner. SRBG krevde på sin side rundt 5,3 millioner fra KBT, men dette kravet ble blankt avvist av retten.
Det var i slutten av juni at Ofoten tingrett behandlet et søksmål fra danske Kemitura Bro & Tunnel (KBT) mot hovedentreprenøren for byggingen av Hålogalandsbrua ved Narvik, Joint Venture-selskapet SRBG-VNG (SRBG).
KBT krevde her at SRBG skulle betale dem vel 6,6 millioner kroner inkludert merverdiavgift. Av dette er vel 4,9 millioner kroner knyttet til arbeid som er utført, og snaue 1,7 millioner er knyttet til arbeid KBT ikke fikk utføre fordi SRBG hevet kontrakten. I tillegg krevde KBT dekning av kostnader til juridisk bistand både i kontraktsperioden og i forbindelse med den rettslige prosessen.
SRBG mente på sin side at KBT hadde opptrådt gjennomgående illojalt, blant annet ved å henvende seg direkte til Vegvesenet. SRBG krevde dermed nesten 5,2 millioner kroner som følge av hevingen av kontrakten, samt 90.000 i sakskostnader. SRBG sitt formelle krav i retten var å få utbetalt «et beløp utmålt etter rettens skjønn». SRBG mente også at det ikke var grunnlag for KBTs økonomiske krav, og at det måtte avvises.
- Oppdaget brudd i et stag: Hålogalandsbrua må inspiseres to ganger i døgnet
Arbeidet ble utsatt
Bakgrunnen for kravene er denne: I mai 2018 inngikk partene avtale om at KBT skulle utføre en del spesifisert membranarbeid på Hålogalandbrua. Arbeidet skulle utføres i juli og august 2018.
KBT mener at SRBG var ansvarlig for at arbeidet ble betydelig forsinket. Den 9. oktober sendte KBT et 24 timers stopp-varsel til SRBG fordi membranfirmaet hadde nesten fire millioner kroner utestående hos hovedentreprenøren. Varselet var begrunnet i både faktisk og forventet mislighold.
To dager senere hadde KBT fortsatt drøye 2,5 millioner kroner utestående, og stoppet arbeidet under henvisning til Norsk Standard 8406.
Resultatet ble at SRBG engasjerte en annen entreprenør. En del membran ble så lagt under forhold som KBT mente var så dårlige at firmaet varslet Vegvesenet om saken. Senere hevet SRGB kontrakten med KBT på grunn av kontraktsbrudd.
SRBG begrunnet den manglende betalingen med at KBT ikke hadde dokumentert arbeidet som er utført. KBT avviste påstanden og henviste blant annet til en rekke innsendte rapporter samt overtagelsesprotokoll. Uansett mente KBT at SRBGs påstand om manglende dokumentasjon er framsatt for sent.
SRBG skal flere ganger ha opplyst at KBT reelt sett stoppet arbeidet i begynnelsen av oktober. KBT avviste det, og sa at de var klare til å jobbe fram til arbeidet ble stoppet den 11. oktober. Firmaet var klart til å gjenoppta arbeidet etter 11. oktober dersom utestående fordringer hadde blitt betalt. KBT sier de hadde mannskap og materiell tilgjengelig i Narvik fram til SRBG hevet kontrakten den 21. oktober.
Når KBTs produksjon var minimal i første halvdel av oktober mente firmaet det skyldes dels de klimatiske forholdene, og dels at brua ikke var tilgjengelig som følge av annet pågående arbeid på brua. Det er forhold som KBT mente de ikke kunne holdes ansvarlige for.
«Vesentlig mislighold»
Hovedentreprenøren mente at KBTs opptreden var et «vesentlig mislighold» av kontraktsforpliktelsene, og at SRBG dermed hadde rettslig grunnlag for å heve kontrakten.
I behandlingen av søksmålet kom altså Ofoten tingrett til at SRBG skal betale nesten 2,4 millioner til KBT, samt sakskostnader på vel 724.000 kroner. Og i tillegg er SRBG dømt til å betale KBT kostnadene for de fagkyndige dommerne, en sum som retten skal fastsette i egen beslutning.
I sin gjennomgang av de forskjellige kravene fant tingretten at KBT i det vesentlige hadde retten på sin side.
Det meste av striden dreier seg om membranleggingen på høsten 2018. Forsøkte KBT å gjøre jobben sin i henhold til kontrakten? Kunne SRBG lastes for dårlige arbeidsforhold som resulterte i utsettelser og arbeidsstans?
.png){kind=logo}
Retten skriver følgende: «Her gjaldt en nulltoleranse for feil siden det ville bety at membranen ikke ville fungere. Blant annet måtte stålet være rent og tørt og dette gjorde at membranen burde legges i sommermånedene og at det var svært vanskelig å få det til på høsten, dersom man ikke brukte telt og med oppvarming.»
KBT gjorde det de kunne
Retten legger til grunn at KBT gjorde det de kunne for å utføre arbeidet kontraktsmessig. Men firmaet møtte på store utfordringer som det ikke kan lastes for. Arbeidet på brua ble forsinket, særlig som følge av at sveisearbeidene ble forsinket. Dette forplantet seg videre til det arbeid KBT skulle utføre, blant annet ved at de ikke fikk tilgang til de arealene som de skulle påføre membran på. Og det var SRBG sitt ansvar.
- Hålogalandsbrua: Sveiseentreprenøren er konkurs
Retten er i det store og det hele enig med KBT, og mener det mest sannsynlig var uforsvarlig i forhold til gjeldende kvalitetskrav å påføre membran i oktober uten telt. SRBG hadde plikt til å sikre tilgang til KBTs arbeidsområder, men klarte det ikke, heter det i dommen.
Retten mener videre at det heller ikke gir grunnlag for heving av kontrakten at KBT varslet Vegvesenet om at SRBG hadde engasjert annen entreprenør og at membranen ble påført uten at kravene ble overholdt, slik KBT så det.
Retten legger til grunn at KBT i utgangspunktet avholdt seg fra å kontakte Vegvesenet, som også via sine inspektører hadde mange spørsmål til dem under arbeidet på brua. Til slutt vurderte KBT at feilene som ble gjort med påføring av membranen var så graverende at de måtte varsle.
Etter rettens vurdering var det en berettiget varsling. At KBT også redegjorde for manglende oppgjør utgjorde en naturlig del av forklaringen til Vegvesenet om hvorfor KBT som autorisert entreprenør ikke lenger arbeidet på brua.
KBTs fakturering var ikke notorisk upålitelig
Retten skriver videre: «Det er ikke grunnlag for anførsel om at KBTs fakturering var notorisk upålitelig og at de ikke hadde vilje til dialog. De korrigerte fakturaer etter dialog med SRBG og forsøkte også ved dialog å få løst problemene som forhindret de videre membranarbeidene. Retten kan heller ikke se at KBTs håndtering av SRBGs krav om tilleggsarbeid, forlengelse av garanti, eller anførsel om illojalitet, kan gi grunnlag for heving. Ingen av de anførte forholdene utgjør alene eller etter en samlet vurdering et vesentlig kontraktsbrudd. Hevingen var således ikke rettmessig.»
På bakgrunn av dette konkluderer retten med at SRBG ikke har noe erstatningskrav overfor KBT. KBT ble dermed frifunnet fra SRBGs motkrav.
Rettens konklusjoner: Hevingen av kontrakten var urettmessig. SRBG misligholdt kontrakten i og med at KBT ikke fikk utføre alt arbeidet etter kontrakten. Kontrakten ble forsettlig misligholdt og det foreligger ansvarsgrunnlag.
Etter diverse regnestykker for de forskjellige elementene i de omstridte kravene kom Ofoten tingrett altså fram til at KBT har krav på nesten 2,4 millioner kroner fra SRBG, og at SRBG i tillegg skal betale sakskostnader på vel 724.000 kroner, samt også kostnadene for de fagkyndige dommerne.
Dommen er avsagt 6. september i år, og ankefristen er på en måned.
- Frykter produksjonsfeil på Hålogalandsbrua: Skifter ut alle boltene
