I Norge er slagregn en stor utfordring for bygningers tetthet. Kombinasjonen vind og regn kan presse regn inn i åpninger og hulrom, og forårsake lekkasjer. Dette kan medføre byggskade ved mikrobiell vekst, korrosjon eller andre typer nedbrytning av materialer.
– Utfordringen forsterkes av klimaendringene, som forventes å forårsake mer nedbør og vind i Norge enn vi har nå. Økt fokus på klimatilpasning av bygninger er nødvendig for å møte utfordringene, sier forskningsleder Lars Gullbrekken i Sintef i en pressemelding.
Har gjennomført 1130 tester
Dataene fra 1130 tester av ulike vinduer viser at regntetthet av hjørnesammenføyningen utgjør den største utfordringen for produksjon av regntette vinduer.
– Inntrenging av nedbør er den viktigste årsaken til byggskader i Norge. Innsetting av vinduer i veggrammen har blitt pekt ut som et svakt punkt i flere studier. Men også selve vindusmonteringen kan være sårbar for defekter og lekkasjer. Det er derfor behov for en kvalitetskontrollordning for produktene, sier Gullbrekken.
Defekter i skjøter på karmer og rammer er den vanligste lekkasjeveien, etterfulgt av vann som trenger inn mellom karm og ramme.
Slepelister langs åpningskantene til karmer og vindusrammer viser seg å forbedre regntettheten betydelig. Å redusere klaringen mellom karm og ramme ser imidlertid ikke ut til å forbedre regntettheten, forteller Gullbrekken.
Har blitt bedre
Den generelle trenden er at luft- og regntettheten til vinduene har forbedret seg over tid. Enkelte typer vinduer viser jevnt over en høyere ytelse enn andre; dreie-vippevinduer gir best ytelse og topphengte vinduer dårligst.
Det er en klar trend at svært regntette vinduer også har lavere luftgjennomgang. Større og sammensatte vindusfelt mislykkes oftere i testen.
75 millioner kroner i året brukes fortsatt på å rette opp etter sur nedbør
