«Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer», heter det i de statlige retningslinjene for areal- og transportutvikling.
Men følger staten selv disse retningslinjene?
I for liten grad, kommer det frem i en ny rapport utarbeidet av Transportøkonomisk institutt på oppdrag for Statsbygg.
Blir stadig dårligere
Statlig virksomhet representerer om lag 10 prosent av den norske arbeidsstyrken, og inkluderer mange publikumsrettede funksjoner. Hvor staten lokaliserer sine virksomheter har stor samfunnsmessig betydning, av flere grunner.
– Lokaliseringen påvirker reiseatferd på arbeids- og besøksreiser til og fra de statlige virksomhetene, og dermed trafikkmengder og klimagassutslipp, forteller Aud Tennøy.
Tennøy er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt, og ansvarlig for rapporten.
Hun forteller at kun 63 prosent av virksomhetene og 59 prosent av de sysselsatte var lokalisert i tråd med statens egne retningslinjer.
Og verst av alt:
– Tallene har blitt dårligere de siste fem årene, sier hun.
- Vil føre til økt biltrafikk: Disse tre prosjektene får stryk av trafikkekspertene
Sykehus er verstingene
Undersøkelsen tar for seg statlige virksomheter som flyttet eller ble etablert i perioden 2005-2016. Den ser på hvor de har blitt lokalisert, og i hvilken grad lokaliseringene er i samsvar med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.
– Vi fant ut at beslutningene om lokalisering i stor grad tas av virksomhetene selv og at lokalisering som gir lav bilavhengighet og som styrker sentrum ikke er et viktig kriterium. Det er helt andre hensyn, som virksomhetenes krav til bygg og pris som veier tyngst, sier Tennøy.
Det aller viktigste når det kommer til lokalisering av arbeidsplasser i henhold til retningslinjene, er at det skal være enkelt å komme seg til og fra uten bil.
Rapporten viser store forskjeller på ulike type virksomheter når det kommer til hvor mye hensyn man tar til dette punktet.
– Når vi sammenligner ulike sektorer, kommer helsesektoren, og særlig sykehus, dårligst ut. Sektorer som i hovedsak krever rene kontorbygg, kommer bedre ut, sier Tennøy.
Roser Vegvesenet
I tillegg til sykehus kommer undervisningsbygg gjerne dårlig ut.
.png){kind=logo}
– Det er klart at virksomheter som undervisningsbygg og sykehus har ganske spesielle krav til bygg og at dette er enklere med rene kontorbygg, men det finnes eksempler på at både politi og sykehus kan lokaliseres riktig, sier Tennøy.
Et godt eksempel på dette er St. Olavs hospital i Trondheim.
– St. Olavs er et fantastisk eksempel på at man både kan bygge og pusse opp sykehus med helt riktig lokasjon i henhold til retningslinjene, sier hun.
I undersøkelsen er tre ulike planprosesser undersøkt. Et sykehus, en politistasjon og Statens Vegvesen.
– Både for sykehuset og politistasjonen ble hensyn til virksomhetens behov og pris vektlagt sterkest, og det ble valgt en bilavhengig lokalisering som ikke er i tråd med de statlige planretningslinjene, sier Tennøy.
Statens vegvesen har derimot lagt stor vekt på lokalisering i tråd med retningslinjene.
– Vegvesenet har et veldig fokus på nullvekst i biltrafikken og har satt strenge krav til avstand til kollektivknutepunkt når de søker etter bygg. De er et svært godt eksempel på hvordan man bør gå frem når man leier kontorbygg, sier hun.
– Et paradoks
Hva som skal gjøres med resultatene fra rapporten er foreløpig usikkert. Administrerende direktør i Statsbygg, Harald Nikolaisen forteller at målet var å få et faktagrunnlag som kan benyttes i klimadebatten fremover.
– Vi opplever ofte at det er lite fokus på klima når det kommer til lokalisering. Mens stadig flere blir mer opptatt av å bygge mer klimariktig, er fokuset på klimariktig lokalisering for dårlig, sier han.
Det store glippet mellom fokuset på de to parametrene mener han er et paradoks.
– Det brukes mye krefter på å lage gode, enkeltstående klimabygg, men det hjelper jo marginalt om alle de som jobber der kjører til jobben. Klimagevinsten ville faktisk vært større med et enklere bygg mer sentralt plassert, sier han.
- Ble lovet svevebane og T-bane: Nå får Fornebu-beboerne en ny bussrute i stedet
Etterspør insentiver
Det store spørsmålet nå, er ifølge Nikolaisen, hva man kan gjøre for å øke bevisstheten rundt betydningen av lokalisering av arbeidsplasser.
– Sånn som det er nå er det tydelig at det ikke er gode nok insentiver eller virkemidler til å velge riktig lokalisering, sier han.
Nikolaisen understreker at det ikke er Statsbyggs jobb å finne ut av hva disse insentivene bør være.
– Det er politikernes oppgave nå som vi har satt saken på dagsorden, sier han.
Og legger til det lokalisering er helt essensielt om man skal nå målet om nullvekst i biltrafikken.
- Kommunen droppet undergang fordi det var for dyrt: Nå står den klar, tre ganger dyrere enn først antatt
