ÅRØ: Årø undergang ble egentlig ikke bygget.
Vegvesenet hadde ikke råd til undergang for myke trafikanter da de laget den nye, storslåtte rundkjøringen på Årø tilbake i 2007.
Men da rundkjøringen sto ferdig i 2009, snudde myndighetene. Vegvesenet tok igjen fram spaden og gravde opp rundkjøringen for å lage undergang.
I 2011 var undergangen på plass – da med en pris som ifølge Vegvesenets egne samledokumenter var over tre ganger så høy som opprinnelig antatt. Fem millioner var blitt til 15,5.
Hva skjedde?
– Det skal ikke gå an å gjøre en sånn tabbe i moderne tid, sier Kjellbjørn Johansen.
Johansen var leder av Kviltorp velforening da rundkjøringen ble bygget. Velforeningen spilte en sentral rolle for å snu saken.
- Bakgrunn for denne saken: Vi har gjennomgått alle veiprosjekter i åtte år. Dette kjennetegner dem som sprekker brutalt
En etterlengtet rundkjøring
Rundkjøringen ble bygget for å erstatte to trafikkfarlige T-kryss inn på E39. Det var en svært etterlengtet rundkjøring, forteller Jostein Bø, arealplansjef i plan- og utviklingsavdelingen i Molde kommune.
– T-kryssene egnet seg ikke for den økende trafikkmengden i området. Vegvesenet handlet kjapt da de så at det var mulig å få finansiert en rundkjøring, sier Bø.
Vegvesenet foreslo å lage en enkel fotgjengerovergang, uten planskille eller trafikklys, over riksvei 64. Årsdøgntrafikken (ÅDT) var da på 5500. Ifølge vegnormalene bør det «være planskilt eller signalregulert kryssing i plan» når ÅDT er over 6 000.
Men trafikken var økende. Kommunen planla inntil 1000 nye boliger i et nærliggende boligfelt, spesielt tiltenkt småbarnsfamilier. Barna fra Årølia måtte krysse riksvei 64 hver dag for å komme seg til skolen de sognet til. Veien hadde da en fartsgrense på 80 km/t. Avkjørselen betjente også pendlertrafikken fra Fræna og Eide kommune.
Ingen protesterte
Det kom ikke innsigelser fra befolkningen da reguleringsplanen for rundkjøringen ble lagt ut offentlig i februar 2007.
En mulig årsak til dette finner vi i reguleringsplanen selv, mer spesifikt i kommunens plankart for krysset (se kartet til høyre, hvor TU har uthevet den aktuelle veikryssingen. Trykk på bildet for å se større versjon). Linjene for gang- og sykkelveien – den nest lyseste nyansen av grått - stopper der riksvei 64 begynner.
– Ut ifra dette kartet ser det ut som det var tenkt undergang. Dette kan ha gjort at beboerne ikke brydde seg med å engasjere seg i saken. Derfor var det trolig få som uttalte seg i høringsfasen, sier Johansen.
Arealplansjef Bø avviser ikke at plankartet kan misforstås.
– Dette er en helt vanlig måte å regulere på. Alternativt skulle overgangen vært regulert kontinuerlig over kjøreveien med en egen farge, men det skjer ikke, sier han.
– Befolkningen trekker det frem som en mulig grunn til at de ikke protesterte tidligere?
– Det kan være lett å hevde dette etterpå, svarer Bø.
- Norske veiprosjekter: Da ingen kunne det gamle håndverket stilte far og to sønner opp og gjorde noe de aldri tidligere hadde gjort
Kun kart – ingen planbeskrivelse
Han forteller at det vanligvis følger en planbeskrivelse med plankartene. Her skulle det blant annet vært opplyst at kryssingen gjøres via et fotgjengerfelt.
– I dette tilfellet ble det ikke laget noen planbeskrivelse, i og med at plankartet var laget som en ren reguleringsendring, og før kravet om planbeskrivelse var nedfelt i plan- og bygningsloven, forteller Bø.
– Kryssingen omtales ikke noen plass. Det står ikke presisert at det ikke blir noen undergang, sier Bø.
– Fikk befolkningen god nok informasjon om den faktiske utformingen?
– Det kan alltids gjøres bedre. Om folk har misforstått plankartet eller bare ikke har tenkt over det, blir spekulasjoner, sier Bø.
– Sjeldent at kommunen overprøver Vegvesenet
Heller ingen i kommunen, som godtok og vedtok planen, kom med innsigelser.
– Vegvesenet er overordnet vegmyndighet, og er de som håndhever regelverket for utformingen. Det er sjeldent at kommunen overprøver dette ved planlegging, sier Bø.
Gitte Beiermann, seksjonssjef i Statens vegvesen Møre og Romsdal, sier følgende om prosessen:
– Det var Molde kommune som annonserte oppstart og gjennomførte planprosessen – vi bidro kun med tekniske tegninger.
Hun sier det er være vanskelig å se på en planlegning og skjønne konsekvensene av hvordan det blir seende ut.
– Folk klarer ikke tenke og realisere det før de ser hvordan det blir, og det var også tilfelle i denne saken, sier Beiermann.
Protesterte
Etter at byggingen av rundkjøringen startet, kom innsigelsene fra de lokale velforeningene Kviltorp og Årø og Robekk. Dette ble blant annet omtalt i Romsdals Budstikke (RB).
– Vi stilte spørsmål under byggeprosessen, da vi begynte å se resultatet. Det var noe som manglet – en undergang, sier Johansen.
Han jobber som fagansvarlig for trafikk i Politiet, og reagerte spesielt ettersom han mente at sikkerheten ikke ble tilstrekkelig ivaretatt i rundkjøringen.
Også Norsk Lastebileierforening (NLF) sendte bekymringsbrev til Vegvesenet om saken. Vegvesenet svarte at de ikke hadde penger til å bygge en fotgjengerundergang.
«Selv om vi i utgangspunktet ønsket å bygge fullverdige planskilte kryss, var vårt eneste alternativ å planlegge etter de midler vi forventet å få til disposisjon, eller å ikke gjøre noe med disse kryssene. Ettersom risikoen for uhell/ulykker i kryssene ble regnet til å være relativt stor, bestemte vi oss for at det var bedre å gjøre noe enn ingenting», skriver Vegvesenet i svaret til NLF.
Presset gjennom prosjektet
Velforeningen hadde flere møter med Vegvesenet, og snart skjedde det ting.
– Dette var et prosjekt som kom gjennom et sterkt press, forteller planlegger André Moltubakk i Vegvesenet.
Han fungerte som Vegvesenets kontaktperson for planlegging av Årø undergang.
I september, to måneder etter at Vegvesenet svarte NLF at de ikke hadde hatt nok penger til en undergang, startet planleggingen av undergangen.
«Trafikk på rv.64 er ca. 6000 biler og antatt sterkt økende», skrev Moltubakk i oppdragsbeskrivelsen.
I oktober kunne lokalbefolkningen juble over at Vegvesenet hadde fått fem millioner kroner over statsbudsjettet til å lage undergangen, skriver RB.
Dobbeltarbeid, omleggingsarbeid og veisperringer
– Jeg fikk først høre at det å grave opp rundkjøringen og sette ned undergangselementet ville komme på fem millioner kroner. Men det skar seg jo, sier tidligere velforeningsleder Johansen.
Vegvesenet traff på flere utfordringer som følge av at arbeidet ble gjort i to omganger.
- Man måtte sperre fylkesvei 64 opp Årødalen, og rute trafikken om andre fylkesveier, forteller Ole Pedro Myklebostad, byggeleder på prosjektet. Dermed måtte fylkesvei 405 oppgraderes med belysning, fartsdumper og innsnevring av krysset. Det kostet ekstra, forteller Myklebostad.
- Rundkjøringen måtte også spuntes på, slik at den ikke raste ut under arbeidet, sier byggelederen.
- Molde Vann og Avløp KF hadde lagt om det kommunale ledningsnettet da rundkjøringen ble bygget, et arbeid som kostet om lag en million kroner. «Bygging av undergang nå krever en ny flytting av ledninger. Dette går inn i kostnadene til prosjektet, og er Vegvesenet sin sak», skriver nettselskapet i en innsigelse. Denne ekstraregningen ble betalt av Molde kommune, forteller Myklebostad i Vegvesenet.
- Istad nett og Telenor hadde lagt ned strøm- og telekabler i forbindelse med rundkjøringen. Førstnevnte måtte utføre ekstraarbeid i størrelsesklassen 50.000-100.000 kroner som følge av undergangen, opplyser kraftleverandøren. Eltel Networks bekrefter til TU at de, på vegne av Telenor, la om en kabel som følge av arbeidet med undergangen. Erik Berild i Eltel Networks sier til TU at han ikke kan huske hvor store ekstrakostnader det medførte.
- I tillegg kommer utgiftene til rigg, utstyr og anbud. Vegvesenet betalte også et forseringstillegg til entreprenøren for å få prosjektet raskere ferdig, forteller Myklebostad i Vegvesenet.
– Man var ikke kjent med hva prosjektet til slutt kunne ende opp med. Blant annet fant man ut at man skulle rive et hus i samme slengen. Hele prosjektet utvidet seg, forteller planlegger Moltubakk i Vegvesenet.
Innløsingen av huset som skulle rives kom på rundt tre millioner kroner, sier Myklebostad i Vegvesenet.
Vil ikke spekulere i hvor mye som kunne vært spart
I 2011 sto undergangen ferdig, til en pris på 15,5 millioner kroner.
Verken Myklebostad eller Beiermann ønsker å angi noen tall for hvor mye tid og penger man kunne spart dersom undergangen hadde blitt laget samtidig med rundkjøringen.
– Det er rart de ikke hadde penger til undergangen i utgangspunktet. De måtte ut jo med en ganske formidabel sum for å lage rundkjøring. Man ville nok spart veldig mye på å lage undergangen samtidig, sier Johansen i velforeningen.
– Skulle sett litt lenger fram
Myklebostad i Vegvesenet mener dyktige folk gjennomførte de riktige prosessene under de gitte forutsetningene.
– Prosjektet ble utvidet og bevilgninger gitt. Vi får årlige bevilgninger, og må bygge etter de vi får. Derfor ble det bygget stykkevis og delt, sier Myklebostad.
– I mange små prosjekter er det ofte ikke utarbeidet planer når pengene kommer. Ideelt sett skulle man sett litt lenger fram når man søkte om de første midlene. Men tilgangen på midler setter ofte en brems for å se langt fram, sier Moltubakk i Vegvesenet.
Bø i Molde kommune tror ikke det samme kunne skjedd i dag.
– I dag praktiseres en helt annen grad av helhetstenking. Vi har blant annet infomøter med befolkningen, nettopp for å forbedre prosessene, sier Bø.
Beiermann ordlegger seg annerledes.
– Det er vanskelig å si at vi burde gjort det bedre eller annerledes. Jeg kan ikke si at dette ikke kunne skjedd i dag. Men vi er kanskje mer bevisst på det som skjer før vi melder inn prosjektet. Vi lager prosjektark for hva som skal være med i prosjektet, hvor vi i større grad vurderer behov for alle veielementer så tidlig som mulig, sier hun.
Tre syklister og to gående har passert mens Johansen har vist TU undergangen som i dag sørger for trygg ferdsel under rundkjøringen.
– Det ble en bra løsning til slutt, men det var en lang og dyr vei å gå for en undergang, sier han og humrer lett.
- Sparte 125 millioner kroner: Lars Magnar rettet ut kommunens svingete tunnelforslag i siste øyeblikk
Uklart anslag
TU har spurt mange av de som jobbet med prosjektet om bakgrunnen for summen på fem millioner, som i Vegvesenets egne samledokumenter står oppført som det opprinnelige anslaget for undergangen.
Tallet er rapportert fra regionsnivå. Personen som kom frem til tallet er død. Ytterligere dokumentasjon på tallet er kastet, forteller Svein Karsten Solbjørg, tidligere sjefsingeniør i Vegvesenet, nå pensjonist.
– Jeg erindrer tallet på fem millioner som ble brukt da prosjektet ble lansert. Tallet var basert på erfaring med andre underganger. Men denne undergangen på Årø var relativt komplisert å bygge. I handlingsprogrammet for perioden 2010-2014 var det satt av ti millioner til prosjektet, sier Solbjørg.
Han får støtte av Terje Josefsen, tidligere senioringeniør i Vegvesenet.
– Vi hadde liknende undergangsprosjekter på den tiden som ble etablert til 4-5 millioner, og tok nok tallet derfra. Men prisene spratt veldig opp på den tida. Det foregikk også diskusjoner om man underbudsjetterte for å få med prosjekter i planer, men jeg kan ikke hevde at dette skjedde i det aktuelle prosjektet, sier Josefsen.
Moltubakk i Vegvesenet sier at han ikke vet hva personen som satte opp tallet på fem millioner tenkte, men at det ikke har eksistert et kalkulert anslag for undergangen før prosjektet ble ført opp i budsjett.
– Planleggingen kom i dette spesielle tilfellet etter at prosjekt ble ført opp i budsjett, sier han.
– Men tallet ble jo kommunisert ut til befolkningen?
– Det kan være folk trodde det. Men fem millioner høres veldig lite ut, sier Moltubakk.
Myklebostad tror tallet er skrevet ved en feil, og er basert på anslag for et av de to kryssene som Vegvesenet slo sammen til en rundkjøring.
Dagens seksjonssjef Beiermann var selv ikke involvert i prosjektet, men sier at tallet på fem millioner kan henge igjen fra det opprinnelige kostnadsoverslaget fra rundkjøringen, ettersom de delte prosjektnummer. Ifølge Vegvesenets samledokumentasjon var rundkjøringen opprinnelig anslått å koste 11,6 millioner kroner. TU har stilt flere spørsmål om hvordan dette kan henge sammen, men Beiermann sier hun ikke kan svare mer i saken.
Hun forteller at de flyttet penger fra en planlagt undergang noen hundre meter bortenfor, ved fabrikken til Oscar Sylte.
