OLJE OG GASS

Statoil ble advart flere måneder i forveien. Så deiset over 14 tonn kranbom rett i dekket

Bare minutter tidligere hadde personell vært i området. Kunne ført til dødsfall, ifølge rapport.

Ståltauet (innfelt) på Gullfaks B (bildet) hadde utviklet et såkalt «fuglebur», som ofte oppstår etter vridning på tauet. Dette tauet ble skiftet ut, men det oppstod problemer igjen senere. Statoil ble flere måneder før hendelsen advart om at noe ville gå galt, men bekymringsmeldingen ble aldri fulgt opp.
Ståltauet (innfelt) på Gullfaks B (bildet) hadde utviklet et såkalt «fuglebur», som ofte oppstår etter vridning på tauet. Dette tauet ble skiftet ut, men det oppstod problemer igjen senere. Statoil ble flere måneder før hendelsen advart om at noe ville gå galt, men bekymringsmeldingen ble aldri fulgt opp. Bilde: Ole Jørgen Bratland/Statoil
Lars TaraldsenLars TaraldsenJournalist
31. aug. 2017 - 16:18

Da den 14,4 tonn tunge bommen til rørhåndteringskranen på Gullfaks B deiset i dekket like før halv fire på ettermiddagen den 7. mars i år, var det bare minutter siden det hadde vært personell for å gjøre justeringer på kranen på dekket.

Det svært tunge fallet kunne ført til dødsfall, konkluderer Petroleumstilsynet (Ptil) i sin granskningsrapport.

Ptil skriver at det ble funnet en rekke avvik fra regelverket i forbindelse med granskningen.

– Dette var en alvorlig hendelse, som under marginalt endrete omstendigheter kunne medført alvorlig personskade eller dødsfall. Heldigvis ble ingen personer skadet i hendelsen, men de materielle skadene var store, sier pressetalsmann Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet til Teknisk Ukeblad.

– Vår gransking har identifisert flere brudd på regelverket, som Statoil nå må redegjøre for hvordan de vil håndtere, sier han videre.

Svakheter i design

Den faktiske konsekvensen av hendelsen gikk ikke ut over personer, men førte ifølge Ptil til store materielle skader.

Det gjelder både skader på kranen og på kabelgaten på dekket.

– I tillegg førte hendelsen til stans i aktiviteten på Gullfaks B, skriver Ptil i rapporten. Du kan lese rapporten i sin helhet her.

Det kommer fram i granskningen at den direkte årsaken til at kranbommen falt i dekket, var utmattingsbrudd i ståltauet.

Slik så skaden på ståltauet ut i januar 2016. Senere ble tauet erstattet. Faksimile, Ptil.
Slik så skaden på ståltauet ut i januar 2016. Senere ble tauet erstattet. Faksimile, Ptil.

– Den bakenforliggende årsaken var svakheter i designet av kranens heissystem som gav slitasje og utmatting av ståltauet over tid. Utmatting av ståltauet var ikke vurdert som et aktuelt problem for dette designet, ifølge tilsynsmyndigheten.

Statoil ble allerede i oktober advart om at det «med sikkerhet» kom til å skje noe, enten med skivelageret eller ståltauet. Bekymringsmeldingen ble ikke fulgt opp og varsleren fikk rett.

Ptil skriver at hendelsen etter deres oppfatning skyldes mangelfullt design av heisssystemet for opp- og nedbevegelse av kranen.

– I designfasen er det gjort feilvurderinger ved valg av dimensjon på komponenter og ikke tilstrekkelig vurdert hvordan disse skulle fungere sammen med ståltauet. Dette har gjort at levetiden på ståltauet har blitt svært lav, heter det.

Vurderte ikke andre ståltau

Den aktuelle kranen var en såkalt HTV Eagle-kran. Denne ble montert i 2015, og var en del av en større ombygging av boreanlegget på Gullfaks B, ifølge Ptil. Dette arbeidet ble satt til Aibel, som igjen ga kontrakten på leveranse av utstyret til firmaet MH Wirth.

De skal ha kjøpt vinsj med trommel fra Kverneland Aqua AS.

I en relativt omfattende redegjørelse fra Ptil heter det blant annet at når det kom til å ivareta sikkerhet ved designet av kranen, «ser det ut til at en først og fremst hadde lagt vekt på å hindre fallende last og gjenstander fra kranen, og å sikre at borerøret ikke kunne gli ut av gripeåket».

Ptil skriver følgende:

– Etter gjennomgang av dokumentasjon og samtaler med involvert personell fra Statoil, MH Wirth, og KCAD er det vår forståelse at ståltauet i heisarrangementet ikke ble viet spesiell oppmerksomhet, hverken i valget av et rotasjons fattig ståltau eller i vurdering av forventet levetid for dette tauet i det aktuelle vinsj- og skivearrangement.

– Valget av det rotasjonsfattige ståltauet ble ikke gjort på bakgrunn av vurderinger av flere typer ståltau. 

Ståltauet på kranen hadde tidligere fått problemer. Blant annet ble det i januar 2016 oppdaget en skade på tauet.

«En kan med sikkerhet si at det vil oppstå havari på skivelager, havari på selve skiven eller en ny hendelse med ståltau om ikke noe gjøres»

Bekymringsmelding til Statoil

Fire av 34 kordeler (samling tråder i et tvunnet ståltau, red.anm) hadde brudd. Tauet var deformert, ifølge Petroleumstilsynet.

Det skal ha oppstått et såkalt «fuglebur», som gjerne formes når ståltauet åpnes ved vridning. Se bilde.

Ståltauet ble byttet, og problemet ble ansett som løst.

I juli 2016 hørte personell ulyder fra kranen. Det skulle vise seg at ulyden ikke kom fra vinsjen, men fra skivehjulet på toppen av styreskinnen.

– Kort tid etter, under bruk av kranen, falt det ruller fra skivehjulslageret ned på vinsjdekket, ifølge Ptil.

Lageret skiftes samme dag.

Men senere, i en e-post 19. oktober, blir det altså varslet om flere urovekkende forhold fra Statoil Anleggsintegritet og den ansvarlige for kran og løft i prosessdelen av Gullfaks.

Der heter det følgende:

«Det er flere forhold her, lagerhavari og unormal skiveslitasje som kommer av stor flytvinkel. En kan med sikkerhet si at det vil oppstå havari på skivelager, havari på selve skiven eller en ny hendelse med ståltau om ikke noe gjøres».

Bekymringsmeldingen ble ifølge Ptil ikke fulgt opp.  

Statoil: Fanget ikke opp advarselen tilstrekkelig

Petroleumstilsynet identifiserte følgende brudd på regelverket:

  • Risikovurdering av utstyr - mangelfull identifisering av risiko.
  • Undersøkelse og forbedringstiltak etter tidligere hendelser - mangelfull identifisering, undersøkelse og oppfølging av inntrufne fare- og ulykkessituasjoner for å hindre gjentakelse.
  • Bruk av kompetanse - mangelfull bruk av kran- og løftkompetanse ved spesifisering av krankravene.
  • Ansvar ved overtakelse og drift av utstyr - mangelfull oppfølging og kontroll ved overtakelse og drift av maskiner og utstyr.
  • Vedlikehold - mangler ved vedlikeholdsprogrammet for ståltauet.

– Har satt igang tiltak

Statoil har fått frist på seg til 20 september på å svare for hvordan avvikene blir håndtert.

Pressetalsmann Eskil Eriksen sier til Teknisk Ukeblad at de tar hendelsen svært alvorlig og at de nå vil jobbe for å følge påleggene fra Petroleumstilsynet.

– Vi har gransket hendelsen og sendte rapporten til Ptil i juni. Ptils rapport sammenfaller i stor grad med vår egen rapport og konklusjoner.

Eriksen sier videre at de har satt i gang tiltak for å hindre at tilsvarende hendelser skal skje igjen.

– Vi vil nå gå igjennom disse tiltakene for å sikre at dette omfatter avvikene Ptil påpeker. Vi vil også svare Ptil innenfor fristen som er satt.

– Dere skal ha blitt varslet om at dette «med sikkerhet» kunne skje. Hvorfor tok dere ikke tak i bekymringsmeldingen?

– Dette er også et forhold som ble adressert i våre egen gransking av hendelsen. Advarselen på hvordan løftearrangementet kunne få konsekvenser for stålwiren, ble ikke tilstrekkelig fanget opp i relevante fagmiljø hverken av Statoil eller leverandøren. Dette skyldtes mangelfulle risikovurderinger og er selvsagt uheldig. Nå gjennomfører vi tiltak som skal forhindre at tilsvarende hendelser skal skje, ifølge Eriksen. 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.