Det var knyttet store forventninger til Statoils Korpfjell-brønn – den aller første letebrønnen i et av de siste uutforskede områdene på norsk sokkel.
Statoil sa til Teknisk Ukeblad dagen brønnen ble påbegynt at de mente den hadde stort potensial, samtidig som at det var stor risiko for at de ikke ville finne noe som helst.
Selskapet melder i dag at det er gjort et lite gassfunn – som ikke vil være drivverdig.
Ikke lønnsomt
Gassfunnet er anslått til mellom 40 og 75 millioner fat oljeekvivalenter (6-12 milliarder standardkubikkmeter med gass), men volumet er ikke stort nok til å være mulig å utbygge på en lønnsom måte.
– Korpfjell er en sjeldent stor struktur på norsk sokkel og har vært omfattet av stor interesse. Det har fra mange hold blitt knyttet spenning til resultatet av den første brønnen i dette nye området i Barentshavet. Det har derfor vært viktig for oss å få gjennomført denne boringen, sier Jez Averty, Statoils letedirektør i Norge og UK, i en melding.
– Vi har hele tiden påpekt den store geologiske usikkerheten knyttet til Korpfjell. Det største spørsmålet var om vi ville finne noe i det hele tatt. Og ved et funn – om det var gass eller olje, fortsetter Averty.
På forhånd var det, ifølge Rystad Energy, rundt 18 prosent sannsynlighet for funn. Det var likevel store håp knyttet til brønnen, og analytikerne mente det kunne være så mye som 2,2 milliarder fat utvinnbar olje i området.
– Finner man olje, vil det være helt spesielt. Vi snakker om kanskje den siste elefanten i Norge, sa partner i Rystad Energy, Erik Holm Reiso, til Teknisk Ukeblad før resultatet var kjent.
- De var landets mest fornøyde ansatte: Nå er tilfredsheten på bunn
Planlegger flere brønner
Statoil og partnerne i utvinningstillatelsen vil nå analysere innsamlede data fra brønnen.
– Resultatet er selvsagt skuffende, men det er alt for tidlig å trekke konklusjoner om hva dette betyr for potensialet i Barentshavet sørøst, sier Averty.
– Det er viktig å huske på at man sjelden treffer på første forsøk i et helt nytt område. Det ble boret 33 brønner før man gjorde det første kommersielle funnet i norsk del av Nordsjøen. Selv om vi har lært mye siden 1969, er leting slik at vi ikke kan forvente at den første brønnen gir alle svarene. Så hva dette resultatet betyr for det totale ressurspotensialet i Barentshavet sørøst kan vi si først etter videre utforskning, fremholder han.
Statoil planlegger både egen-opererte brønner og å delta i partneropererte brønner i Barentshavet sørøst i 2018. Dette inkluderer også boring av den andre forpliktelsesbrønnen i Korpfjell-tillatelsen PL 859.
– Til tross for et spennende funn i Kayak og spor av olje i Gemini Nord, har vi så langt i år ikke fått en fulltreffer som kan gi en ny selvstendig feltutbygging. Kampanjen har så langt likevel gitt viktige avklaringer og ny informasjon om ressurspotensialet i Barentshavet, avslutter Averty.
