Tirsdag kom regjeringen med flere forslag til økninger i bilavgiftene. Både elbiler, hybridbiler og bensin- og dieselbiler får høyere avgifter, dersom regjeringen får det som den vil.
Blant annet foreslås det høyere avgifter for elbiler:
- Regjeringen vil innføre full trafikkforsikringsavgift for elbiler. I fjor innførte regjeringen trafikkforsikringsavgift på elbiler med samme sats som motorsykler, men nå ønsker regjeringen altså øke avgiften til tilsvarende nivå som for biler med forbrenningsmotor.
- Satsen per forsikringsdøgn er på 8,40 kroner, altså 3066 kroner i løpet av et helt år. I 2021 utgjorde avgiften litt over 2000 kroner. Endringene vil eventuelt bli gjeldende fra 1. mars 2022.
- Hittil har elbiler hatt fritak for omregistreringsavgiften, men regjeringen foreslår nå å fjerne fritaket. Omregistreringsavgiften graderes etter kjøretøyets vekt og alder, og elbiler får nå samme avgiftsnivå som biler med forbrenningsmotor.
Thor Egil Braadland, ansvarlig for myndighetskontakt i NAF, understreker at det er bra at momsfritaket for elbiler opprettholdes. Han tror bruktbilsalget for elbiler kan få en brems med innføring av omregistreringsavgift.
– For de dyreste elbilene kan omregistreringsavgiften bli på 6000-7000 kroner, sier han.
Elbilforeningen er enig.
– Dette vil ramme alle som kjøper ønsker å kjøpe brukt elbil, sier Unni Berge, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Elbilforeningen, til TU.
Dyrere hybridbiler
Regjeringen foreslår også å gjøre hybridbiler dyrere.
- De vil øke kravet til elektrisk rekkevidde for hybridbiler fra 50 til 100 kilometer for å oppnå maksimalt fradrag i engangsavgiften.
- Den maksimale fradragssatsen reduseres til 15 prosent, mot dagens 23 prosent.
Elbilforeningen mener endringene for hybridbiler er det viktigste regjeringen gjør med bilavgiftene.
– De økte hybridbilavgiftene er avgjørende for å nå 2025-målet om at nybilsalget skal være utslippsfritt, sier Berge.
Med dagens avgiftsregime betaler 53 prosent av hybridbilene som er solgt i år ingen engangsavgift, ifølge Berge. Med de nye reglene vil åtte prosent av hybridbilene unngå engangsavgift helt, viser Elbilforeningens beregninger.
– Dette vil favorisere de beste hybridene, mens de andre får en skatteskjerpelse, sier Berge.
Også i fjor foreslo regjeringen også å øke kravet til elektrisk rekkevidde for å få maksimalt vektfradrag, den gang fra 50 til 75 kilometer. Dette ble strøket i det endelige budsjettet.
... og dyrere diesel- og bensinbiler
I tillegg ønsker regjeringen å gjøre kjøp av diesel- og bensinbiler dyrere.
- Regjeringen foreslår å øke satsene i CO2-komponenten for personbiler, slik at engangsavgiften for biler med forbrenningsmotor blir høyere.
Forslaget er utformet slik at det gir økt avgift for personbiler med CO2-utslipp over 87 gram per kilometer.
Den foreslåtte økningen i CO2-avgiften på bensin og diesel kan også gjøre bilbruken dyrere
- Regjeringen foreslår også å øke CO2-avgiften på bensin fra 1,37 til 1,78 kroner per liter.
- CO2-avgiften på mineralolje (diesel) foreslås økt fra 1,58 til 2,05 kroner per liter, altså en økning på 0,47 øre per liter.
Krangler om forslagene
Mens Elbilforeningen jubler over hybridavgiftsforslaget, karakteriserer NAF dette som et «mørkt statsbudsjett for bilistene».
– Dette er radikale omlegginger hvor det blir dyrere for alle bilister. Regjeringen øker nesten alle avgiftene de kan på bil, sier Braadland i NAF.
Berge i Elbilforeningen mener slike karakteristikker er bakstreversk av NAF.
– Vi styrer mot et mål hvor vi skal kun selge elbiler. Da finnes det ingen grunn til å være imot dette forslaget. Vi trenger ikke nye biler som forurenser, elbilene er blitt gode nok, mener Berge.
Braadland i NAF slår tilbake.
– Vi er opptatt av alle bilistene, ikke bare elbilisten. Regjeringen bruker bil som en melkeku, sier han.
Han mener avgiftsøkningen på bensin, diesel og ladbare biler gjør at regjeringen også kan øke avgiftene på elbiler.
– Det er naivt av Elbilforeningen å ikke se den sammenhengen, sier han.
Han forventer at Ap og Sp legger fram noe helt annet når de danner regjering.