Torsdag presenterte Regjeringen ved finansminister Siv Jensen statsbudsjettet for det kommende året. Her har vi forsøkt å oppsummere de viktigste sakene for våre lesere:
CO2-rensing
Høyre og Frp kutter kraftig i pengehjelpen til CO2-rensing i statsbudsjettet for 2018. Det uroer både industriaktører og miljøvernere.
I forslaget til statsbudsjett setter regjeringen av 509 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO2. Men bare 20 millioner av dette skal gå til arbeidet med å utvikle fullskala anlegg for CO2-rensing ved norske industribedrifter.
I statsbudsjettet for 2017 var denne posten på hele 360 millioner kroner.
– Vi opplever at dette i realiteten betyr at prosjektene legges på is. Det er en stor skuffelse, sier Frode Alfheim, leder i Industri Energi.
I statsbudsjettet kommer det fram at hele prosjektet skal opp til ny vurdering til våren.
Tre prosjekter er de siste årene blitt utredet for CO2-fangst. De tre er Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Det jobbes også med planer for lagring av CO2-en som fanges. Her pågår utredningen fortsatt.
- Full oversikt: Kun én oljeutbygging går på ytterligere milliardsmell
Altinn
Regjeringen foreslår et tilskudd på 55 millioner kroner til internettportalen Altinn i året statsbudsjett.
Regjeringen ønsker å sette av 55 millioner kroner til modernisering av Altinn. Målet er å effektivisere den digitale dialogen innbyggere og bedrifter har med det offentlige.
– Altinn er og skal være en sentral drivkraft i det digitaliserte Norge. Satsingen vil gjøre det mulig for private aktører å bruke Altinn til å utvikle tjenester, sier næringsminister Monica Mæland (H).
Altinn er den norske felles internettportalen for å levere elektroniske skjemaer til offentlige myndigheter.
- E18 trenger opp mot 2 mrd for å kjøpe boliger. Har kun fått 300 millioner
Vei og jernbane
Satsing på jernbane økes med 5,7 prosent i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, mens satsingen på vei økes med hele 7,7 prosent.
I budsjettforslaget for 2018 foreslår regjeringen å bevilge totalt 67,5 milliarder kroner over samferdselsbudsjettet, en økning på 4,1 milliarder fra i fjor.
Drøyt 23 milliarder av pengene er satt av til jernbaneformål, noe som utgjør et kutt på litt over 12 prosent fra årets budsjett i rene kroner. I fjorårets budsjett bidro imidlertid regnskapsmessige kostnader i forbindelse med opprettelsen av Bane Nor til et kunstig høyt beløp.
Samtidig settes det av nesten 36 milliarder kroner til veiformål, en økning på 7,7 prosent.
Hovedprioriteringen i veibudsjettet for Samferdselsdepartementet er økt tilskudd til Nye Veier. Regjeringen forslår å bevilge i underkant av 5,3 milliarder kroner til Nye Veier AS i 2018, noe som er en økning fra 2017-budsjettet på over 2,2 milliarder.
Det er også lagt vekt på kollektivprosjekter i de største byene. Regjeringen har satt av en totalpakke på 2,5 milliarder kroner til byene, derav 785 millioner til store kollektivprosjekter.
- Utdatert etter tre år: Nå snur de opp ned på hva et parkeringshus skal være
Gründere
Regjeringen foreslår å legge om ordningen for skattlegging av opsjoner i oppstartsselskap.
Dette skal gjøre det lettere for små selskap i startfasen å rekruttere og beholde ansatte, argumenterer regjeringen i forslaget til neste års statsbudsjett.
Etter den nye ordningen skal fordeler ved opsjoner til ansatte i små oppstartsselskap, inntil en grense på 30.000 kroner, skattlegges først når aksjene realiseres.
Ordningen skal gjelde aksjeselskap som er seks år eller yngre, som har maks ti ansatte og driftsinntekt eller balansesum som ikke overstiger 16 millioner kroner.
Ettersom ordningen innebærer statsstøtte til selskapene, må den få godkjentstempel fra ESA før den kan trå i kraft.
- Økonomiske problemer: IFE vil skille ut atomreaktorene i egen stiftelse
Norges atomreaktorer
Regjeringen vil opprette et nytt forvaltningsorgan for avvikling av Norges atomanlegg - og trygg håndtering av atomavfall.
Samtidig vil regjeringen fortsette driften ved Haldenreaktoren ved å gi et samlet statlig bidrag på 157,5 millioner kroner til Haldenprosjektet i årene 2018-2020.
I tillegg foreslår de en ekstraordinær bevilgning på 50 millioner kroner til drift av Haldenreaktoren i 2018. Årsaken er sviktende inntekter fra utenlandske forskningsoppdrag.
Regjeringen mener det er viktig å holde fagkompetansen ved Haldenreaktoren vedlike, fordi den er nødvendig i det kommende opprydningsarbeidet ved de norske atomanleggene.
Kulldrift på Svalbard
Store Norske ønsket tilskudd for videre kulldrift i Svea og Lunckefjell på Svalbard, men i statsbudsjettet får de tilskudd til å avvikle driften i stedet.
I Longyearbyen og Svea ventet mange spent på regjeringens forslag til statsbudsjett etter at Store Norske hadde bedt om penger til å videreføre kulldriften på Svalbard.
Nå får Store Norske 141 millioner kroner til å avvikle kulldriften i Svea og Lunckefjell, samt rydde opp i gruvene.
– Etter en samlet vurdering har regjeringen kommet fram til at avvikling og opprydding av kullvirksomheten i Svea og Lunckefjell er den riktige løsningen, sier Monica Mæland (H).
- Byggeskandale på nytt prestisjebygg i København: 2,5 km rør må byttes ut
