Hvordan redde havet, gjøre internasjonal skipsfart til nullutslipps transportform og samtidig tjene penger på det?
Ambisjonene er skyhøye for rundebordskonferansen regjeringen med statsminister Erna Solberg i spissen har tatt initiativet til.
Mellom 20 og 30 ledere fra rederinæringen, verft og leverandørindustri, samt fra organisasjoner med store innkjøp av maritime tjenester er invitert.
Tøffe mål
Målet er å finne fram til de områdene hvor norsk teknologi og kompetanse kan bidra til raskere omstilling til nullutslippsteknologi. Det vil også skape et større marked for norske leverandører.
Bakgrunnen for møtet er at Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, som statsminister Solberg har tatt initiativet til, skal legge fram en handlingsplan for hvordan havet kan bidra til å nå FNs bærekraftmål. Skipsfart er en viktig del av havøkonomien.
FNs skipsfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization) har vedtatt ambisjoner om å kutte klimagassutslipp fra shipping med 50 prosent innen 2050, målt i forhold til 2008-utslipp.
Skal målene nås, må det et taktskifte til i utviklingen av både nye drivstoffalternativer, teknologi og driftsformer.
– Vi håper møtet kan bidra til å gi statsministeren konkrete innspill til hvordan vi raskere kan finne løsninger og teknologi for å omstille skipsfarten her hjemme og ute. Det vil gi norske aktører eksportmuligheter når internasjonale utslippskrav skal nås, sier Narve Mjøs, direktør i DNV GL og leder for Grønt Skipsfartsprogram (GSP).
Det var Grønt skipsfartsprogram som fikk spørsmålet fra statsministerens kontor om å arrangere rundebordskonferansen.
– Da vi fikk forespørselen, kastet vi oss rundt. Dette er helt i tråd med våre ambisjoner, sier Mjøs til TU.
Offentlig-privat
Norge har allerede lange tradisjoner i å samarbeide på tvers med både offentlige og private aktører. Det skjer blant annet gjennom Grønt skipsfartsprogram.
.jpg)
Mjøs sier at Norge har vist stor evne til å finne fram til ny og mer miljøvennlig teknologi, fra den første gassfergen Glutra i 2000 til batterifergen Ampere i 2015 og hydrogen-ferge i 2021.
Fellesnevner er at staten har brukt sin makt som innkjøper. Og næringslivet har svart på utfordringene og stilt opp med teknologi og løsninger.
– Det offentlig-private samarbeidet er en nøkkel. Vi må videreføre og forsterke det. Myndighetene kan være med både som innkjøper og legge føringer med reguleringer, sier Mjøs.
Private initiativ
Han viser også til hvordan private lasteiere er med på å drive utviklingen framover. Gjødselprodusenten Yara og varedistributøren Asko er gode eksempler på hvordan private aktører ser forretningsmuligheter.
Elektrisk framdrift og autonomi er fellesnevnere for containerskipet Yara Birkeland og ASKOs autonome sjødroner som skal krysse Oslofjorden mellom Moss og Holmestrand.
– Det skal være lønnsomt å investere i grønne alternativer. Vi trenger hjelp fra myndighetene til å legge til rette for det, sier Mjøs.
Han mener at Norge har klart å pushe utviklingen ved en blanding av klare krav og god tilrettelegging og støtte her hjemme. Det har gjort at norske leverandører og rederier har et forsprang når internasjonal shipping kommer etter og skal innfri globale utslippskrav.
– Vi har allerede en sterk posisjon, det må vi klare å utnytte og skape verdier basert på grønn teknologi og løsninger, sier Mjøs.
Se det «live»
Konferansen arrangeres hos DNV GL mandag 25. november 13.00-15.00.
TU vil overføre møtet direkte på toppen av denne artikkelen. Opptaket vil også bli tilgjengelig for visning i ettertid.
