Etter alt bråket om valg av italiensk stein, måtte Statsbygg ta en ny vudreringsrunde av de aktuelle steintypene.
Tre ulike konsulentgrupper ender på samme resultat. Norsk er for dyrt og har ingen store fordeler, selv om vedlikeholdsaspektet er nøyere vurdert.
Statsbygg vil fortsatt ha stein fra Italia. Kontrakt skal inngås med Campolonghi om leveranse av carraramarmor til operahuset. Valg av carraramarmor ble foretatt på bakgrunn av de tildelingskriterier som var kunngjort i anbudskonkurransen, der pris teller 50 prosent, estetikk 20 prosent, tekniske vurderinger 20 prosent og organisering av prosessen 10 prosent.
Snøhetta forsvarer den italienske marmoren. Arkitektene viser til det faktum at store deler av Venezia er bygget av marmor og har ligget det eksponert mot saltholdig vann siden 1500-tallet. Arkitektene tror marmor vil kunne eldes like verdig på operaen i Norge.
Snøhetta mener også at den norske granitten Ice Green vil passe godt inn sammen med marmor i enkelte deler av operaen.
I forrige vurderingsrunde, ble de tekniske vurderingene bygget på SINTEFs omfattende testing av det steinmaterialet som fulgte tilbudene.
På bakgrunn av de reaksjoner valget av marmor vakte i ulike fagmiljø, har Statsbygg nå innhentet ytterligere tre utredninger. De er fra Rambøll Danmark, Svenska Forsknings- og provningsinstitutet og Universitetet i Oslo. I tillegg fikk SINTEF i oppdrag å se på vedlikeholdsproblematikken knyttet til de ulike steintypene. Dette siste var et oppdrag som allerede var planlagt, men i forbindelse med utsettelsen av endelig valg ble mandatet i oppdraget utvidet, heter det i en pressemedling.
Statsbygg har nå på bakgrunn av de ytterligere innhentede rapporter truffet sitt endelige valg. Ut fra en total vurdering av alle kriteriene: pris, kvalitet, estetikk og leveringsdyktighet, var det tre steiner som pekte seg ut som bedre enn de øvrige. Totalt sett kom carraramarmoren fortsatt best ut, men med en noe mindre margin enn ved forrige vurdering.
