TRAFIKK OG ITS

Stor kontrakt for ITS-selskap med Statens vegvesen

Trafsys i Bergen får en ny kontraktsperiode med Statens vegvesen om å drifte, vedlikeholde og utvikle styresystemet for veiobjekter i Nord-Norge og Vestlandet.

Daglig leder i Trafsys, Terje F. Heggeland.
Daglig leder i Trafsys, Terje F. Heggeland. Foto: Jarle Skoglund
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
5. jan. 2022 - 12:12

Rammeavtalen som nå er inngått mellom Trafsys og Statens vegvesen omfatter en løsning for styring mellom Vegtrafikksentralen (VTS) og anlegg med automasjonsløsninger.

Løsningen styrer en rekke ulike objekter langs veiene, f. eks. fritekstskilt, bommer, kjørefeltindikatorer, tunnelvifter m.m. Den største delen er objekter knyttet til tunneler på riks- og fylkesveinettet.

Kitemill utvikler flygende kiter eller drager som er festet til en bakkestasjon med en vinsj. De kan ta seg inn i sterke vinder i opptil 800 meter.
Les også

Godkjenner å bruke drager til vindkraft – norske gründere jubler

Brukes i 371 tunneler

Systemet, som har fått navnet Vegvokteren, brukes av Vegtrafikksentralene som dekker Rogaland, Vestland, Nordland og Troms og Finnmark, og styrer til sammen 371 tunneler , som utgjør 31 prosent av landets tunneler.

Grensesnittet mellom Vegvokteren og de lokale anlegg er OPC, hvor flere enn 20 forskjellige leverandører har levert de lokale automasjonsanleggene.

I mars var nær en fjerdedel av bilene på norske veier elektriske. Diesel- og bensinbiler blir det derimot stadig færre av.
Les også

Rapport: Kan bli flere elbiler enn bensinbiler på norske veier allerede i år

Startet med Lærdalstunnelen i 1999

Trafsys har vært med i utviklingen av systemet helt siden starten  i 1999. Da startet  utviklingen av systemet for bruk i Lærdalstunnelen og Folgefonntunnelen. Trafsys hadde kontrakten med Statens vegvesen i forrige seksårsperiode, men hadde to konkurrenter da driften av Vegvokteren ble lyst ut i fjor på nytt.

Daglig leder Terje Heggeland i Trafsys er veldig fornøyd med å ha tegnet en ny avtale med Statens vegvesen, som har en ramme på fire år, med opsjon på 2+2 år. Den økonomiske rammen er på 124 millioner kroner.

– Dette er en veldig viktig kontrakt, som betyr mye for oss som softwareselskap innenfor ITS-segmentet, både når det gjelder kompetanse og utvikling. Selv om vi har vært med siden starten, er dette et system som er eid av Statens vegvesen, der de eier kildekodene. Det gjør at også andre selskaper kan konkurrere om å overta driften, når  kontrakten er ute på anbud.

Illustrasjonsfoto: Her er det Espelandssvingane på E134 på Haugalandet som bygges om.
Les også

Riksveier på Østlandet skal rustes opp for inntil 500 millioner

Kritisk driftssystem for veinettet

Det skal utføres i hovedsak tre typer oppdrag:

  • Drift og vedlikehold av systemet
  • Videreutvikling av systemet
  • Integrasjon av nye/oppgraderte anlegg i forbindelse med tunneloppgradering

– Vegvokteren er et av de mest kritiske systemene innen drift og sikkerhet ute på veinettet vårt. Systemet vi har vært med å utvikle dekker Nord-Norge og Vestlandet. Tilsvarende systemer er i bruk i Midt-Norge og Østlandet, men disse er basert på lisensbelagt software fra henholdsvis Siemens og Schneider.

Modell av nye Tørrfjordelva bru i prosjektet Megården-Sommerset.
Les også

Vegvesenet lyser ut nytt prosjekt til 5,4 milliarder

Skal satse mer på eksport

Terje Heggeland forteller at både Trafsys og andre aktører i Norge sitter på noe av den fremste kompetansen og teknologien til styring og drift av tunneler, og at dette i større grad burde tilbys resten av verden.

– For vår egen del har vi så langt vært alt for dårlige til å tenke eksport for våre produkter, og det arbeidet har vi tenkt å intensivere framover. Våre produkter er software og sensorer, utviklet for bruk i forbindelse med intelligente transportsystemer (ITS) med et stort utvalg av avanserte informasjons- og kommunikasjonsløsninger.

Trafsys har vært i bransjen i mer enn 25 år og har levert flere hundre komplekse trafikkanlegg i tunneler og langs norske veier. Selskapet har hovedkontor i Bergen med avdelinger i Askim, Sykkylven og Stavanger, samt datterselskap i Sverige, og sysselsetter til sammen cirka 40 ansatte.

Omsetningen i 2020 var på 87 millioner kroner, med et driftsresultat på 13 millioner kroner.

Bildet viser en havobservatoriumkabel som ble satt ut i 2020. Nå er det klart at den ytre delen av havobservatoriet får batteridrevne noder.
Les også

Kabelmysteriet: Havsensorsystemet vil ikke få samme kapasitet som før

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.