Storbritannia planlegger et forbud mot fossilbiler så tidlig som i 2030. Det er statsminister Boris Johnson som har lagt frem en plan om dette.
Det hele er en del av en ti punkters klimaplan, hvor det skal investeres 12 milliarder pund (143 mrd. kr.) i ulike tiltak som skal sikre at Storbritannia når sine klimamål.
Blant målene er å investere i karbonnøytral hydrogenproduksjon, karbonfangst og -lagring, kjernekraft, og batteriteknologi. Og altså et forbud mot salg av nye fossilbiler fra 2030.
Helt fossilfritt blir det ikke, da planen åpner for at hybridbiler med lang elektrisk rekkevidde kan tillates frem til 2035. I tillegg er det ikke satt noen konkrete mål for utfasing av bruk av fossilt drivstoff i tungtransporten.
Johnsons plan innebærer å sette av 1,3 milliarder pund (15,5 mrd. kr.) til utbygging av ladeinfrastruktur, 582 millioner pund (6,9 mrd. kr.) i kjøpsstipend for null- og lavutslippsbiler,
Det skal også settes av nær 500 millioner pund (ca. 6 mrd. kr.) til utvikling og produksjon av elbilbatterier over de neste fire årene.
Batterigigant sliter: – En perfekt storm
Fullt mulig å få til
Et britisk fossilbilforbud i 2030 vil være krevende, men fullt mulig å få til, kommenterer Jeremy Parkes, Global Business Lead for elbiler i DNV GL.
Storbritannias mål om å være et nullutslippssamfunn innen 2050 fordrer økt utbygging av fornybar energi, men også et skifte til elektrisk mobilitet. Elbilene kan bli en del av energisystemet, og sørge for både lastbalansering og strømforsyning ved behov.
Planene er definitivt et steg i riktig retning, ifølge Parkes.
Han mener at den britiske regjeringen har lagt frem en klart og tydelig plan, som gjør det enklere for industrien å være sikre på hvor de skal investere.
Å forby forbrenningsmotorer fra 2030 vil gi en mulighet for Storbritannia å kutte en av sine største utslippsposter. Selv om det er ventet at det vil komme flere biler på veiene, vil en overgang til elektrisk mobilitet gi en betydelig reduksjon i energibehovet. Innen 2050 vil energibehovet fra veitransport være 84 prosent av dagens nivå på grunn av elektrifisering, ifølge DNV GL.
Elbiler er imidlertid ikke noen magisk pille som fjerner CO2-utslipp. I dag står en elbil for noe under halvparten av CO2-utslippet en tilsvarende fossilbil gjør. Men dette er ikke et statisk tall.
CO2-utslippet fra elbiler reduseres
Parkes forteller at det gjennomsnittlige livsløpsutslippet fra elbilene vil fortsette å felle ettersom energiforsyningen blir mindre karbonintensiv.
Elbilenes største utslippspost er fortsatt batteriet, men det gjøres stadig prosessforbedringer som gir mindre energiforbruk under produksjon, og energien som behøves blir stadig grønnere.
Kostnad er fremdeles et stort hinder for elbiler, men også dette er i ferd med å endre seg. DNV GL regner med at elbilene vil bli billigere enn fossilbilene fra 2022. Dette i et totaløkonomiperspektiv. Altså kan en elbil fortsatt være dyrere i innkjøp, men over levetiden være billigere enn en tilsvarende fossilbil.
Det er i hovedsak prisen på batteriene som styrer dette. Parkes sier at for hver dobling av batteriproduksjonen reduseres prisen 19 prosent. Altså vil en økning i elbilsalget føre til en reduksjon i prisen på sikt.
.png){kind=logo}
Samtidig øker energitetthet i batteriene, og virkningsgraden blir høyere med utvikling av bedre kraftelektronikk. Biler med 600-800 kilometer rekkevidde er i premiumsegmentet i dag, men blir trolig vanlig mot 2030, mener Parkes.
Infrastrukturen vil følge. Det meste av lading vil foregå hjemme også i fremtiden, men også på arbeidsplassen. Men støtte til bygging av hurtiglading vil skyte fart når målet er klart. Det gir større trygghet for aktører som investerer i dette. Parkes mener bilene vil kunne lade så raskt at det normale vil bli ti minutters ladestopp for å «fylle» flere hundre kilometer rekkevidde når man først har behov for å lade underveis.
Det er ifølge Zap-map.com i dag nær 9000 hurtigladere i Storbritannia, og over 173.000 registrerte elbiler. Elbilandelen i nybilregistreringene så langt i 2020 er 5,5 prosent. Andelen ladbare hybrider er 3,6 prosent.
Høyre: Vil ha dyrere bensin og diesel – men ikke redusere veibruksavgiften
Økonomisk støtte er avgjørende
Et av usikkerhetsmomentene i Storbritannia er at det ikke er helt klart hvor lenge myndighetene ønsker å betale kjøpsstipend for elbiler. Parkes mener det mest fornuftige vil være å gradvis redusere dette når elbilene blir like billige som fossilbilene, med reduksjoner fra 2022 frem til utfasing rundt 2025.
Økonomisk støtte er ikke like viktig for flåteoperatører som for personkunder. Flåteoperatører ser uansett kun på totalprisen, mens personkunder i større grad påvirkes av innkjøpsprisen.
Med Storbritannias EU-utmelding vil ikke bilsalget i landet omfattes av EUs krav til gjennomsnittlig utslippsmål. Parkes tror ikke dette vil være en hindring for bilprodusentene, ettersom Storbritannia er ventet å innføre utslippskrav som speiler EUs krav.
Dermed vil europeiske bilprodusentene har et insentiv for eksport av elbiler til Storbritannia.
DNV GL anslår at halvparten av alle nye biler solgt i hele Europa vil være elbiler innen 2026, men at det siste stykket mot 100 prosent vil ta tid. Anslaget er at alle nye biler solgt i Europa vil være elbiler innen 2040.
Mange land planlegger utfasing
At Storbritannia nå setter 2030 som mål for utfasing av biler med kun forbrenningsmotor vil antakelig føre til at andre land annonserer flere ambisiøse mål i tiden som kommer.
Parkes forteller at det ikke er nytt at DNV GL spår prisparitet for elbiler innen 2022. Dette har de sagt siden 2017. Dette var en spådom som ble møtt med skepsis den gangen, forteller han. Det er heller ikke nytt at de mener at overgangen til elektrisk mobilitet vil gå raskt etter dette.
Et større utvalg biler og stadig lavere priser gjør at det blir mer og mer aktuelt for flere bilister å velge elbiler. Økningen vi har sett i europeiske nøkkelmarkeder i år er neppe et blaff. Den relative elbilandelen har gått opp i et marked hvor bilsalget har blitt redusert som følge av pandemien.
Det er ikke grunn til å anta at elbilandelen av nybilsalget vil gå ned når økonomien i Europa blir bedre etter pandemien.
Særlig ikke med tanke på at de største markedene som Tyskland, Frankrike og nå Storbritannia legger opp til å aktivt stimulere salg av elbiler, og samtidig forby biler med CO2-utslipp.
Det planlegges i praksis forbud i en eller annen form mot fossilbiler fra 2030 i Danmark, Island, Irland, Nederland, Slovenia og Sverige.
Flere har meldt om uønsket akselerasjon – har ikke funnet feil på noen av bilene
Kan gi dominoeffekt
Frankrike har satt 2040 som mål, mens Tyskland foreløpig ikke har noe klart vedtak. Det britiske vedtaket kan imidlertid gi en dominoeffekt i Europa, sier direktør for Center of Automotive Management (CAM) Stefan Bratzel til det tyske nyhetsbyrået DPA.
Han får støtte av Ferdinand Dudenhöffer, direktør for tyske Center Automotive Research (CAR), som sier at Tyskland nå må gjøre alt de kan for å fremskynde innføringen av elbiler så raskt som mulig. Han sier at det ikke er noe poeng i å «forsøke å ri inn i fremtiden på en død hest».
Parkes i DNV GL sier at deres modeller spår at 50 prosent av bilsalget i EU vil være elbiler innen 2026. Mindre kjøretøyer som motorsykler vil få høyere andel raskere. For tyngre kjøretøy vil det gå litt senere.
Om utviklingen i Storbritannia, Tyskland og Frankrike blir relativt lik, vil resten av Europa følge etter, uansett om det kommer forbud mot fossilbiler eller ei. Bilprodusentene kommer til å ha fokus på elbiler, og mindre på fossilbiler. Det kommer til å føre til et skifte i markedet i resten av Europa.
For når elbilene blir billigere enn fossilbilene er det etter hvert få gode grunner til å velge det dyre alternativet.
Fossilbilene vil bli mindre attraktive før 2030
Parkes tror også at vi kan få se en reduksjon i «longtail»-effekten på nye fossilbiler som kommer på veiene i dag. Brukte fossilbiler vil falle i verdi på bruktbilmarkedet, noe som vil gjøre det stadig mindre attraktivt å kjøpe slike biler når vi nærmer oss 2030.
– Bilprodusentene vil ønske å øke produksjonen av elbiler for å møte kundenes etterspørsel. Det er mye enklere å drive fabrikker som produserer biler som kan selges alle steder, sier han.
Dermed vil mer og mer av bilproduksjonen være fokusert på elbiler, og at selv før et forbud trer i kraft vil bilsalget domineres av elbiler uansett.
Fossilbiler blir mindre attraktivt i markedet, men han tror også at det er behov for ytterligere tiltak, som økt vrakpant på fossilbiler, for å sørge for å redusere klimaeffekten fra fossilbiler solgt i dag. Høyere driftsutgifter og lavere bruktverdi vil sette fart på utfasingen.
Nullutslippsoner i byer og høyere avgifter vil trolig også dempe folks ønske om å eie en fossilbil.
Regjeringen skroter forslag om ny bilavgift
