Geirangerfjorden og Nærøyfjorden står på UNESCOs liste over verdensarvområder som har særlig krav på beskyttelse. I dag er det store utslipp til luft og sjø fra cruiseskip og annen skipstrafikk.
– De nye reglene vil redusere utslippene fra den store og økende cruisetrafikken i verdensarvfjordene til både luft og sjø. Det er bra for miljøet lokalt og et steg på veien mot utslippsfri transport i verdensarvfjordene fra 2026 slik Stortinget har bestemt, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Sjøfartsdirektoratet har kartlagt miljøutslippene i verdensarvfjordene og foreslått det nye regelverket på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.
Svovelrens
Skip som seiler i fjordene på Vestlandet, får ikke lenger slippe ut kloakk og gråvann, og det blir strengere krav til utslipp av svovel- og nitrogenoksider.
Norge la opprinnelig opp til å forby bruk av svovelvasking (scrubbere), men modererte det til kun å gjelde åpne anlegg som slipper ut svovelsyre (open loop scrubbers). Closed loppe scrubbers fjerner svovel og samler det opp i egne tanker som leveres godkjent mottak på land.
I tillegg til strengere utslippskrav, blir det også forbud mot å brenne avfall om bord.
Tidsklemma
Cruiserederiene sier at de tar miljø på alvor, men sliter med å klare krav til nullutslipp i verdensarvfjordene i 2026 og andre fjorder fra 2030. Det tar som regel åtte år fra et skip planlegges til det er klar for markedet.
De store teknologivalgene, som framdriftssystem, må gjøres relativt tidlig i prosessen. Det er både av hensyn til design og leveringstid.
- Klarer ikke norske krav: Cruise uten eksos er utopi, sier de store. Mulig i 2030, sier Viking
Direktoratet har fått i oppgave fra Miljødirektoratet å utred om kravene også skal gjelder skip i andre norske fjorder.
Dumper skitt i nord?
For noen uker siden tok ordfører i fler kommuner i Nord-Norge til orde for å invitere eldre skip som ikke tilfredsstiller nye krav til å legge turer nordover.
Det skapte kraftige reaksjoner og krav om at det må være like utslippskrav i alle norske fjorder og havner. Blant dem var konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten, som skrev en kronikk i TU.
