Selv om studentene tjener mindre fra arbeid, har økt studiestøtte i stor grad skjermet dem fra redusert kjøpekraft, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
I 2014 ble studiestøtten hevet utover prisveksten, slik at studentene skulle få bedre råd. Før dette økte studiestøtten i samsvar med prisveksten. Støtten økte da på papiret, men kjøpekraften ble ikke endret.
Økningen av studiestøtten bidro i stor grad til å opprettholde studentenes kjøpekraft i perioden fram til 2018, til tross for at studentene tjente mindre på å arbeide ved siden av studiene, ifølge SSB.
90 prosent av studentene i Norge har arbeidsinntekter fra jobb eller næringsvirksomhet.
Samtidig som studiestøtten har økt og det er blitt stilt flere krav til studentene for å få deler av studielånet omgjort til stipend, har antallet studenter som står på eksamen, økt.
I rapporten til SSB spekuleres det i om økningen i studiestøtte, krav til stipend og mindre arbeid ved siden av studiene har bidratt til at studentene bruker mer tid på studiene, slik at flere består eksamener.
