Selv om studentene tjener mindre fra arbeid, har økt studiestøtte i stor grad skjermet dem fra redusert kjøpekraft, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
I 2014 ble studiestøtten hevet utover prisveksten, slik at studentene skulle få bedre råd. Før dette økte studiestøtten i samsvar med prisveksten. Støtten økte da på papiret, men kjøpekraften ble ikke endret.
Økningen av studiestøtten bidro i stor grad til å opprettholde studentenes kjøpekraft i perioden fram til 2018, til tross for at studentene tjente mindre på å arbeide ved siden av studiene, ifølge SSB.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
90 prosent av studentene i Norge har arbeidsinntekter fra jobb eller næringsvirksomhet.
Samtidig som studiestøtten har økt og det er blitt stilt flere krav til studentene for å få deler av studielånet omgjort til stipend, har antallet studenter som står på eksamen, økt.
I rapporten til SSB spekuleres det i om økningen i studiestøtte, krav til stipend og mindre arbeid ved siden av studiene har bidratt til at studentene bruker mer tid på studiene, slik at flere består eksamener.
![Akademikerne streiker utenfor Landbruksdepartementet. Fra mandag trappes streiken opp](https://images.gfx.no/130x87/2841/2841919/NTB_aRs1TpNzTJs.jpg)
Akademikerne og Unio går ut i streik