Cand.scient. Terje Robert Meisler (36) fra Saltdal i Nordland har gjort Standardmodellen til tema i doktoravhandlingen sin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.
En variant av Standardmodellen, supersymmetri, er spennende og teoretisk tiltrekkende og har stor oppmerksomhet i internasjonal forskning. Meislers doktorgradsarbeid er et bidrag til denne forskningen.
Standardmodellen er den rådende modellen som beskriver naturens minste byggesteiner - elementærpartiklene - og den beskriver nesten alle eksperimenter innen elementærpartikkelfysikken meget godt. En av dens forutsetninger er at de såkalte nøytrinoene ikke har masse.
I løpet av de siste årene har imidlertid observasjoner særlig i USA og Japan vist at nøytrinoene må ha en liten masse, noe som krever en utvidelse av Standardmodellen. En mulig utvidelse kan foregå ved å bruke supersymmetri.
I avhandlingen definerer Meisler tre slike supersymmetriske utvidelser. De tre modellene anvendes i en teoretisk studie av tre spesielle radioaktive prosesser. Prosessene er ikke tillatt innen Standardmodellen, men vil være tillatt innen de supersymmetriske modellene.
Eksperimentelle resultater for disse tre prosessene anvendes så til å studere ulike begrensninger på de gitte modellene.
Modellene og resultatene fra avhandlingen vil være et utgangspunkt for videre studier av ulike supersymmetriske utvidelser av Standardmodellen. Arbeidet kan også utvides til å inkludere andre eksperimentelle resultater og prosesser enn dem som er diskutert i avhandlingen.
Avhandlingen har tittelen «Lepton flavour violation in minimal supersymmetric extensions to the Standard Model / Brudd på leptonkvantetall i minimale supersymmetriske utvidelser av Standardmodellen».
Arbeidet er utført ved Institutt for fysikk, NTNU, med professor Kjell Mork som veileder. Arbeidet er finansiert av NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).
Terje Robert Meisler er cand. scient. (1994) fra Fakultet for fysikk og matematikk, Norges tekniske høgskole, og er ansatt som høgskolelektor ved HiST. Han disputerte for graden dr.scient. 27. februar.