Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.
EUs energiministre frykter fortsatt at høye energipriser skal skape nye kriser i vinter, men de er bedre forberedt. Denne uken forlenget de krisemekanismene, der de kan gripe inn og regulere gassmarkedet om prisene legger seg over et visst nivå i flere dager.
Men det som var mest oppsiktsvekkende var at Sverige og Frankrike brukte dette møtet til å undertegne en avtale om samarbeid om atomkraft som skal gjøre det mulig å nå EUs klimamål.
Riksdagen i Sverige har, med knapt flertall, vedtatt en helt ny atomkraftpolitikk som innebærer to nye store reaktorer på plass innen 2035 og en massiv utbygging av atomkraft frem til 2040. Vedtaket innebærer at det også kan bygges atomkraft på områder der det tidligere ikke har vært slike virksomheter. Statsminister Ulf Kristersson fra Moderaterna har slått fast at Sverige ikke når sine klimamål uten mer atomkraft og han mener at aksepten for atomkraftens rolle er økende i EU.
Nå står Frankrike klar til å levere dette.
Må redusere utslipp
Ministerne var også opptatt av at det går for sakte å kutte utslipp.
Den foreløpige rapporten om utslippskutt viser at EU ligger an til bare å nå 51 prosent utslippskutt i forhold til 1990 nivå i 2030. Målet er 55 prosent.
Energikommissær Kadri Simpson sa på pressekonferansen tirsdag at det var for tidlig å snakke om tiltak mot enkeltland, men at hun regnet med at landene vil komme med oppdaterte planer innen fristen i juni.
På møtet forlenget EU-ministerne også krisetiltak for raskere utbygging av fornybar energi med vel et år. Dette betyr at det frem til juni 2025 skal det være mulig å få tillatelse innen tre måneder til å sette opp sol- og vind i områder som ikke er kontroversielle.
Frankrikes fornybarspill
Frankrike ligger ikke an til å nå målet om utbygging av fornybar energi, slik landet er forpliktet etter EUs fornybardirektiv. Men franskmennene mener at de når målet om en legger til utbygging av atomkraft, som de viser til at er en lavutslippsteknologi. Akkurat den regnemåten avviser Kommisjonen når det gjelder målsettingen for 2030, men det Frankrike gjør er å varsle en betydelig omkamp om atomkraftens rolle i avkarboniseringen av EU. Og mye kan tyde på at det er i ferd med å vinne. EU har fått sin aktivistiske atomklubb, der Frankrike er ledende og nesten halvparten av EUs medlemsland er med. De har til og med invitert britene inn i varmen.
EU-kommisjonen kommer i løpet av våren til å legge frem nye mål for kutt i utslipp frem til 2040.
Mange vil at dette målet skal økes til 90 prosent i 2040. Det betyr en betydelig økning i utbygging av fornybar energi. Men her har atomkraftstatene i EU meldt seg på og vist til at atomkraften må spille en betydelig rolle i dekarboriseringen. Den franske energiministeren Agnès Pannier-Runacher, sa rett ut under møte med mediene i Brussel at de nå sender et sterkt signal til den neste kommisjonen om at atomkraften har en viktig og økende rolle.
Og at dette ikke bare er ord, viser avtalen Sverige og Frankrike signerte om et utvidet atomkraftsamarbeid. Franskmennene er en stormakt på å levere atomkraftverk.
Nullutslipps industri
I det stille har også atomkraftlandene vunnet en annen seier denne høsten. I Ministerrådets behandling av EUs «Net Zero Industry Act,» som skal sikre EU en grønn industri, er atomkraft og e-fuels kommet med på listen over strategiske netto null teknologier. Med tanke på den motstanden som det er i en rekke EU-land mot atomkraft, som Østerrike, Danmark og Tyskland, regnes dette som en interessant utvikling.
.png){kind=logo}
Europaparlamentet har også føyd atomkraft til denne listen. Den endelige teksten skal nå forhandles mellom parlamentet og Ministerrådet. Når de er enige, har EU en ny lovtekst. Det mest kontroversielle i denne loven, ser ikke ut til å være formuleringene om hvilke teknologier som skal innlemmes. Det vil være de grepene som EU-kommisjonen har forslått for å redusere behandlingstiden for fornybar energi. I praksis at utbyggere av sol-og vindkraft enklere skal få ja.
