Det viser samfunnsøkonomiske vurderinger gjort av seniorforsker Terje A. Mathisen og forskningsleder Gisle Solvoll ved Handelshøgskolen i Bodø (HHB), Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS).
Les også:
Dyrt å bygge
De to anslår den årlige samfunnsøkonomiske nytten av sykkelrøret til vel 2,1 millioner kroner, når reduksjon i tidskostnader, helsegevinster og færre bil- og bussreiser medregnes. Bygges det et sykkelrør på 8 km, slik planene er, vil det koste 128 millioner kroner. Sykkelrøret vil ifølge Solvoll og Mathisen ha en årlig negativ netto nytte på cirka 97 millioner kroner, noe som gjør det samfunnsøkonomisk ulønnsomt.
– Nytten for eksisterende og nye syklister samt andre trafikantgrupper er imidlertid ikke nok til å forsvare investeringskostnaden, heter det i rapporten.
Først pilot
I nyttekostnadsanalysen har de imidlertid ikke vurdert ikke-prissatte konsekvenser som at andre brukergrupper enn syklister kan få økt framkommelighet, trenings- og turmuligheter, eller kvantifisert de positive ringvirkningene røret vil kunne gi kommunen dersom det markedsføres godt.
Pilotprosjektet, et rør på cirka én kilometer langs den desidert mest vindutsatte delen av strekningen, anses å være langt mer samfunnsøkonomisk lønnsomt siden investeringskostnadene er 114 millioner kroner lavere.
Vurderer kortere rør
Byplansjef og leder for prosjektets styringsgruppe i Bodø kommune, Jørn Roar Moe, sier det ennå ikke er avgjort hvor langt sykkelrøret blir – dersom det realiseres:
– De samfunnsøkonomiske beregningene er gjort ut ifra et rør på åtte kilometer, så da lurer vi på hva forskjellen blir hvis vi går for et rør på en kilometer. Blir det aktuelt må vi uansett ha en testlengde, både i forhold til kvaliteten på det vi setter opp og for å se an den markedsmessige utviklingen, sier Moe.
En spørreundersøkelse gjennomført for å kartlegge sykkelrørets potensial viser ifølge Moe at 41 prosent av Bodøs innbyggere sier de vil sykle mer hvis et rør settes opp.
Mot vind og brann
Første skritt på veien framover blir uansett å gjennomgå noen ubesvarte problemstillinger i Aas-Jakobsens rapport som er en del av forprosjektet. Det innebærer å avklare brannklassifiseringen, få en konsulent til å se på løsninger med vindproblematikk rundt inngangene til røret, og å undersøke duken som foreslås til å kle tunnelen – både for estetiske kvaliteter og muligheter for utsyn. Dette skal etter planen være gjort før jul. Statens vegvesen vil avslutningsvis foreta en kvalitetskontroll av prisestimatet til Aas-Jakobsen.
Deretter skal saken tilbake til behandling i bystyret og hos veisjefen før en avgjørelse tas.
– Det er altfor tidlig å si når det vil skje på dette tidspunkt, sier Moe.
