Torsdag 7. november. Det lukter ikke noe spesielt når jeg går ut døra. Huset på den andre siden av gata er fremdeles rødt, himmelen er grå, lufta kald og fuktig som vanlig. I 2010 skuet vi sørover mot den arabiske våren – den siste luftspeiling av en verden på vei i mer demokratisk retning.
Et varsel om nye tider
I 2024 vandrer blikket vestover. USAs politiske scene har alltid vært dominert av lobbykrefter, penger og mediemakt. Det har blitt hevdet at mediemogulen Rupert Murdoch har avgjort både australske og britiske, men også amerikanske valg. Da Jeff Bezos kjøpte opp Washington Post i 2013, var det likevel et varsku om at nye tider var i vente.
For en ny type rikinger skulle ta steget inn på den politiske arenaen. Murdochs enveiskommunikasjon via TV, radio og aviser er byttet ut. Sosiale medier og techplattformer kommer inn og sprer informasjon og desinformasjon. Tjenestene benyttes også for å sluke all mulig data om leserne, som vi nå kaller brukere. Ikke bare brukere: velgere.
Et råttent demokrati
La oss gå et år tilbake. I fjor skrev Jonathan Taplin boken How Four Billionaires are Selling Out Our Future. Taplins frykt går ut på at fire techmilliardærer og deres kontroversielle prosjekter utgjør en betydelig trussel for det amerikanske demokratiet.
Forsvarsforsker: Har ingen tro på Trumps utspill om å avslutte Ukraina-krigen
Hvem er de egentlig, de som styrer store deler av den digitale verden? Elon Musk og Peter Thiel var grunnleggere av PayPal, sistnevnte også toppsjef i selskapet. Thiel gjorde seg videre superrik på å være den første betydelige investoren i Mark Zuckerbergs Facebook. Han fikk raskt følge av venturekapital-investoren Marc Andreessen. Begge to fikk deretter viktige roller i Facebooks styre. Hvilke nye roller venter dem etter valget?
Kompisgjeng med makt
Vi snakker om venner og bekjente som har møttes privat i tiår. Maktfordelingsprinsippet gjelder ikke på hjemme-alenefesten i Silicon Valley. Selskapene kjenner vi alle. Meta, Tesla, Amazon. Det noe mindre kjente selskapet Palantir utvikler overvåkningssystemer som er tatt i bruk av både NSA og politiet i Norge. Her er det milliarder av datasett og penga som rår.
Der vi tidligere hadde med to mektige krefter å gjøre, har vi nå med én forent bevegelse. Vi kan kalle den The United Tech of America.
Da Elon Musk trådte opp på Trumps valgkamparrangement en måned før valget i 2024, visste man at en lang sommer var over. Etter tirsdagens valgresultat blir vi trolig vitne til et helt nytt nivå av samrøre mellom president- og mediemakt. Det hele bekreftes i det Trump nevner Musk spesifikt i sin takketale til folket etter valgseieren.
Tech og politikk forenes
Techmilliardærenes røtter har nemlig nådd hjertet av Washington DC. Den kommende visepresidenten JD Vance er ifølge The Guardians Robert Reich en håndplukket leder av antidemokrati-bevegelsen i USA. Politico trekker frem Peter Thiel som en viktig tenker som har formet Vance.
Varsler straffetoll fra første dag: – Holder verden på pinebenken
Kun to uker før valget satte Jeff Bezos redaksjonen i bånd. Washington Post skulle plutselig ikke lenger støtte noen av presidentkandidatene. Alt er symptomer på det samme: De mektige techmilliardærenes inntog på den politiske scenen.
Økonomiens makt
Vi skal ikke glemme at Amerika er verdens eldste demokrati. Selv om republikanerne skulle vinne Representantenes hus i tillegg til senatet, finnes det balanserende krefter. Den samlede amerikanske økonomien er tross alt tilpasset en demokratisk stat.
Hadde det vært bedre at Harris vant? Silicon Valley har blitt mektig uavhengig av hvem som sitter i det hvite hus. Tech-ekteparet Horowitz – koblet til Andreessen via selskapet Andreessen Horowitz – støttet Kamala Harris. Ekteparet skulle vel også hatt valuta for donasjonene hvis demokratene stakk av med seieren? Men jo, de antidemokratiske signalene har tilhørt Trump-leiren.
.png){kind=logo}
Er det så mørkt?
Forrige gang Trump tapte et valg, klarte han nesten å sette til side demokratiet ved å hinte til en rasende folkemengde utenfor den amerikanske kongressen. Denne gangen har han fire år på seg. Fire år til å planlegge hvordan maktovertakelsen i 2029 skal foregå.
«Det kan da ikke være så mørkt?» har jeg spurt meg selv mange ganger.
Gråværet har blitt erstattet av sol nå utpå formiddagen. Verden er definitivt i endring. Kanskje er det ikke så mørkt. Men jeg kjenner på en dyp uro.
Trump kan ødelegge Yaras USA-satsing
