Sivilforsvarets lydgivere, populært kalt flyalarmen, testes i fredstid to ganger i året – klokken 12 den andre onsdagen i januar og juni. Altså i dag.
Da FM-nettet stengte ned, ble også flyalarmen påvirket. Den har i alle år brukt FM-båndet til å sende meldingen om å utløse signalet fra de nærmere 1250 varslingsanleggene rundt om i landet.
Nå er anleggene bygget om, den tekniske løsningen oppdatert og signalet utløses via nødnettet. Testen i januar var den første landsdekkende testen med oppgradert system.
Det gikk veldig bra, med flere operative anlegg enn normalen, opplyser Jørn Atle Moholdt, avdelingsleder for sivilforsvarsavdelingen i DSB, til Teknisk Ukeblad.
- Flyalarmen var avhengig av FM-nettet: Nå har alle 1250 varslingsanlegg blitt oppgradert
Raskere, bedre dekning og toveiskommunikasjon
Etter at Stortinget vedtok å stenge FM-nettet, ble det besluttet å modernisere varslingsanleggene. Våren 2016 ble det bestemt at man skulle bruke Nødnett for å utløse alarmen.
Den store forskjellen er med andre ord at det er nødnettet som er tatt i bruk for å sende signal fra utløserne til varslingsanlegget. Den nye løsningen er raskere, og gir i tillegg mulighet for toveiskommunikasjon, slik at det er mulig å se om varselet er kommet frem. Ifølge DSB kan det også virke som om dekningen er bedre på nødnettet, i hvert fall på de stedene varslingsstasjonene er plassert.
Selve ombyggingen har bestått i å skifte ut alle styreskap og alle utløsere i de nesten 1250 varslingsanleggene, i tillegg til opplæring. Det er Sivilforsvaret som har stått for de nødvendige ombyggingene. Hele ombyggingen har kostet 15 millioner kroner.
Nødnettet gir også mulighet for å overvåke anlegget på flere måter. For eksempel er det mulig å få informasjon om trykk i tankene, eller å få lyd fra en mikrofon, men dette er ikke tatt i bruk foreløpig.
- Flyalarmen er fra den kalde krigen: Nå kan varslingssystemet få en mer moderne løsning
– Fungerer veldig godt
Den første testen med bruk av Nødnettet ble gjennomført for halvannet år siden, i januar 2017. Da ble alarmen i sivilforsvarsdistriktene i Nordland, Møre og Romsdal, Midtre Hålogaland og Sør-Trøndelag delvis utløst via nødnettet. Alle de 185 anleggene som ble aktivert via nødnettet fungerte.
I juni i fjor var omkring 60 prosent av anleggene bygget om.
Det siste anlegget var oppgradert og sto klart i midten av november i fjor, i tide før den siste FM-senderen ble slukket i Troms og Finnmark 13. desember.
Testen 10. januar i år var altså den første etter at hele varslingssystemet var lagt om.
Avdelingsleder for sivilforsvarsavdelingen i DSB, Jørn Atle Moholdt, er fornøyd etter testen, og mener andelen operative anlegg var blant det høyeste de har hatt.
– De nye bærerne fungerte veldig godt. Det var lite feil. Det er alltid slik at det er noen anlegg som ikke fungerer, men den uforutsette svikten lå på 1,9 prosent. Det er et godt resultat, blant de beste, sier han til Teknisk Ukeblad.
I tillegg til den uforutsette svikten er det vanligvis noen anlegg som er tatt ut av drift av ulike årsaker, for eksempel på grunn av vedlikehold eller ombygging. Stort sett ligger andelen som er tatt ut av drift og de som svikter samlet på mellom 10 og 12 prosent.
.png){kind=logo}
I testen i januar lå andelen på 8,4 prosent.
– Det er vi fornøyd med, og vi forventer at resultatet blir bra i denne testen også, påpeker Moholdt.
- Varslingssystemet ble bygget ut under den kalde krigen: Derfor har vi fortsatt flyalarm
Lytt til radio
Signalet sendes i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Hvis du hører dette signalet betyr det i praksis at du skal søke informasjon i for eksempel radio, tv og sosiale medier.
Rundt om i landet er det cirka 1250 varslingsanlegg med sirener som skal varsle befolkningen ved akutt fare. Varslingsanleggene kan bli brukt både i fred og krig for å varsle befolkningen ved akutt fare.
I fredstid kan slik varsling blant annet være aktuelt ved ulykker ved industrianlegg med påfølgende utslipp av giftige eller farlige stoffer. I krig kan varslingsanleggene også brukes ved fare for flyangrep.
Sivilforsvaret tester tyfonene for å sjekke om de virker, og reparere det som ikke fungerer.
Varslingsanleggene er stort sett plassert i byer og tettsteder, langs vei og jernbanelinjer hvor det fraktes farlig gods, og ved virksomheter som kan slippe ut giftige eller farlige kjemiske stoffer. Signalene vil kunne høres av over halvparten av befolkningen.
- Uten FM-nett: Slik virker DAB+
Fra krigen
Varslingssystemet som ble bygget ut under den kalde krigen er altså fremdeles den viktigste løsningen for at myndighetene skal kunne varsle befolkningen.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap forsvarer dagens system med at de kan nå alle uavhengig av alder og teknologi.
– Vi vet det er et system som fungerer. Du når alle uavhengig av hva slags mobiltelefon de har, har Moholdt tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad.
Men det er ikke sikkert flyalarmen blir eneste varslingsmetode i fremtiden.
Nå vurderer myndighetene å supplere med en langt mer moderne, teknisk løsning – mobilvarsling. Det innebærer at en melding vil kunne kringkastes til alle mobiltelefoner som befinner seg i et utvalgt område.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har sendt inn et forslag til Justisdepartementet med en anbefaling om å utvikle et nytt nasjonalt varslingssystem ved bruk av cell broadcast, som kan nå hele befolkningen.
– Vi mener dette vil være et nyttig supplement, først og fremst fordi det kan brukes til langt flere typer hendelser. Terskelen for bruk ville kunne gå ned, vi vil ha mulighet til å være mer spesifikke i meldingsinnholdet, og i tillegg er det mulig å avgrense varslingsområdet i utstrekning, gar Jørn Atle Moholdt, avdelingsleder for Sivilforsvaret i DSB, tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad.
En annen klar fordel er at mottakerne får vite hva som skjer umiddelbart, uten at de selv må oppsøke informasjon etter å ha fått et varsel.
Foreløpig jobber direktoratet med å finne ut hvor mye et slikt system vil koste. Dette arbeidet er påbegynt og skal være klart innen utgangen av i år, slik at forprosjektet kan være klart i løpet av 2018.
- Over to millioner kjøretøyer har bare FM: Slik gjør du bilen din klar for DAB
Varslet om skogbrannfare
Teknologien er alt i bruk flere steder i Norge, i noe mindre skala.
Dersom fjellet Åkneset skulle rase og sende en flodbølge innover fjorden, er det kritisk at de som befinner seg i Geiranger og de andre bygdene som vil rammes får beskjed umiddelbart. Flodbølgen vil nå bebyggelse på få minutter.
Her er det utviklet et cell broadcast varslingssystem, som brukes i tillegg til alarmen fra tyfonene, slik at alle som befinner seg i evakueringssonene får beskjed dersom noe skulle skje.
Teknologien de bruker får de fra det norske teknologiselskapet UMS. Den brukes også i befolkningsvarslene i en rekke land.
Også Oslo kommune har tatt i bruk deres mobilvarslingssystem. Tidligere i juni brukte kommunen varslingssystemet til å sende en melding til alle mobiltelefoner innenfor kommunegrensen, for å opplyse om den store skogbrannfaren og forbudet mot åpen ild.
- Pirat-sender på FM: NRK mistenker ulovlige FM-sendinger i DAB-områder
