Yamahas Fazer-helikoptre har siden 1980-tallet vært i arbeid for japanske risprodusenter for spraying av rismarker. Med en kapasitet på 35 kilo nyttelast og enkel mekanikk ble maskinene raskt populære i et landbruk som er avskåret fra å bruke hjulgående materiell. Maskinen med modellnavnet «Fazer» er så langt levert i over 2800 eksemplarer som ifølge fabrikken til sammen har over 2 millioner flytimer bak seg i Asia, Australia og USA.
– Og det uten motorstans, sier daglig leder i nystartede Aersea AS i Kristiansand, Jan Robert Fiksdal.
Han forklarer valget av Yamahas teknologi med den operative fartstiden og massive erfaringen selskapet har opparbeidet seg gjennom praktisk bruk.
– De har et utrolig robust produkt som de har årelang erfaring med. Vi ønsket oss ferdig hyllevare istedenfor å gå inn et FoU-prosjekt som kanskje tar flere år før vi har en sikker teknologi.
Selskapet har ambisjoner i det skandinaviske markedet for ubemannet luftfart. I første omgang satser de på overvåkning av kraftlinjer, skogstaksering og andre arbeidsoppgaver innen fotografering og datainnsamling med ulike sensorer.
Frakt av smådeler offshore
På lengre sikt ønsker Aersea å utnytte maskinens kapasiteter på løft og flytid til frakt av smådeler og kritiske komponenter til offshore, kraftaktører og andre med behov for raske og kostnadseffektive leveranser.
– Ofte handler det om hasteoppdrag, der man i dag bruker fullskala helikopter til transporter av småting. Vi vil kunne gjøre jobben til langt lavere kostnad og en helt annen miljøbelastning, sier Fiksdal.
I valget mellom flerpropelldroner eller helikopter er valget åpenbart når man behøver lang flytid, ettersom helikopter er den eneste rotorbårne farkosten som kan operere med forbrenningsmotor. I tillegg byr det mekanisk styrte helikopteret på et ekstra nivå av sikkerhet i forhold til elektriske flerpropellsystemer.
– På denne maskinen kan alle stabiliseringssystemer kan gå ned, og du kan fortsatt fly det hjem manuelt. Mens flerpropellsystemer er helt avhengig av datahjernen for å holde seg stabil, påpeker Fiksdal.
Lærdal: Skadeflom kan bli større enn ventet – vurderer å bygge flomvoll
Kjent mekanikk
Det er egentlig bare størrelsen som skiller Fazer-helikopteret fra et tradisjonelt modell-helikopter man kan se på modellflyplasser. Rotorteknologien er mekanisk med de karakteristiske «padlerne» som sikrer stabilitet, og den mekaniske inputen gis via kraftige servomotorer – alt styrt fra en radio som minner svært mye om hobby-utgaven.
Fiksdal har bakgrunn som modellflyver helt tilbake til sin førstegangstjeneste i Forsvaret da han styrte måldroner for skytetrening, og i årene etter da modellhelikopter har vært hobby.
– Det er mye snillere å fly enn et lite, hissig modellhelikopter. Men under manuell flyving skal man ha nervene under kontroll og være på ballen hele tida, sier Jan Robert Fiksdal.
Fazer-helikopteret leveres enten som tradisjonell arbeidshest for landbruket, eller i en versjon med tilnavnet RG2. I denne utgaven har man salet opp med satellittnavigasjon og autonome styringssystemer som gir helikopteret helt andre operasjonsmuligheter.
I tillegg til den tradisjonelle radiostyringen for manuell styring vil Jan Robert Fiksdal og kollegene ha mange muligheter for å operere dronen. Utstyrspakken inneholder en bakkestasjon med PC, der operatøren vil kunne styre maskinen via satellittsignal eller bakkenett.
40 mil rekkevidde
I næroperasjoner vil operatøren styre helikopteret manuelt, eller la det gå på GPS-navigasjon i predefinerte ruter og utføre oppdraget sitt, slik man også i dag kan sette opp vanlige fotodroner.
Men med satellittnavigasjon kan de for alvor utnytte maskinens kapasitet.
– Helikopteret som kommer til Norge har 35 kilo nyttelast, og 90 kilometers rekkevidde som standard. Men hvis lastekapasiteten utnyttes til å bære med seg drivstoff, snakker vi om hele fem timers flytid og en rekkevidde på inntil 400 kilometer. Praktisk marsjfart vil ligge rundt 90 km/t. Toppfarten er høyere, men da øker drivstofforbruket vesentlig, sier Fiksdal.
Muligheten for styring via satellitt gjør det mulig for en operatør inne på basen å starte et oppdrag, mens en annen tar imot helikopteret og lander det på mottakerstedet mange mil unna. På den måten kan selskapet effektivt sende små, lette komponenter til for eksempel en plattform i Nordsjøen.
Ambisjonene kan fremstå som fremtidsdrømmerier, men Jan Robert Fiksdal mener at den ubemannede fremtiden er nærmere enn mange har tatt inn over seg. Teknologien er moden, og selskapet har brukt etableringsfasen til å jobbe med det regulatoriske.
– Noen kaller det overambisiøst, mens andre karakteriserer det som realistisk. Systemet er såpass stort at det må typegodkjennes, og Norge er det første landet i Europa som har tillatt bruk av systemet.
Opplært i Japan
Det er ifølge Fiksdal heller ikke vanlig at Yamaha lar andre selskaper operere sine maskiner. Den normale forretningsmodellen er at Yamaha selv er operatør, og leier ut systemet med sine egne medarbeidere som piloter.
Fiksdal og en kollega var tidligere i vinter i Japan på tre ukers opplæring som de to første pilotene utenfor Japan som ble kurset i systemet. Det har vært en lang prosess, og Fiksdal tror sammensetningen av kompetanse i Aersea, der to av gründerne er utdannede helikopterteknikere fra sivil luftfart, var medvirkende til at de fikk landet avtalen.
– Tanken er at vi skal bli operatør og representant for Yamaha i Norden og Skandinavia. Det er Yamaha som eier helikopteret, og det gjør finansieringen av selskapet langt enklere for oss, sier Fiksdal, som helst ikke vil snakke om hva en slik maskin koster.
Noen kaller det overambisiøst, mens andre karakteriserer det som realistisk
Jan Robert Fiksdal, dronepilot og medeier
Ifølge informasjon vi finner på nettet, prises landbruksutgaven til drøye 1,2 millioner kroner. Satellittversjonen ligger et godt hakk over det nivået, bekrefter Fiksdal.
Det er mye penger, men fortsatt langt bak andre store helidroner fra for eksempel Schiebel og Skeldar.
Planen var å motta den operative Fazer RG2-maskinen i april, og kjøre en stor demonstrasjon av systemet for potensielle kunder og andre gjester på Gullknapp flyplass i Froland, der Aersea har etablert sin base.
– Men reiseforbud har utsatt leveransen. Vi er avhengige av Yamahas folk for å sette opp tjenesten, Så nå ser vi på september som første anledning til å få gjennomført dette på en fornuftig måte.
Neste generasjon
Selv om utstyret som skal inn i tjeneste for Aersea ennå ikke er kommet, kan Fiksdal og kollegene i det minste nyte en Yahama-drone som attraksjon på kontoret.
Her har de stående en foreløpig ufløyet versjon av neste generasjon Fazer. Denne er en drøy meter lengre enn dagens modell, og har erstattet de mekaniske paddlerne i rotorhodet med digital stabilisering.
– Med denne vil vi kunne løfte 70 kilo nyttelast, og operere med flytid inntil 6 timer og kapasitet for å fly 600 kilometer. Foreløpig er neste generasjon ikke introdusert, og Fazeren som står i Norge vil mest sannsynlig bli brukt mest til utstillingsformål, sier Jan Robert Fiksdal.
Mange elever kan ikke bruke verktøy
