Det var stor ståhei da Telenor annonserte oppkjøpet av Tapad i slutten av januar 2016. Nordmennene Are Traasdahl og Dag Liodden solgte sin mye omtalte satsing til Sigve Brekke & Co. I konkurranse med flere internasjonale beilere fant selskapet sin hjemmehavn i norsk eierskap. Den relativt nytilsatte toppsjefen i Telenor kunne stolt annonsere at nå – nå ble det andre boller fremover. Digitale boller. Heldigitaliserte boller. Full steam ahead.
Det var befriende svulstige toner fra Telenor da oppkjøpet ble kjent. Sigve Brekke sa det slik i Telenors egen pressemelding:
«Gjennom kjøpet av Tapad tar Telenor en viktig posisjon i det raskt voksende markedet for markedsføringsteknologi. I tillegg sikrer Telenor seg viktig kompetanse innenfor digital markedsføring og analyse. Jeg mener at vi kan skape betydelige verdier ved å bruke denne typen teknologi og teknologisk innsikt for å forbedre vår mobilvirksomhet. Dette er en teknisk plattform som kan brukes for å gi oss enda bedre kundeinnsikt, i tillegg til at den vil være en viktig brikke i arbeidet med å utvikle nye forretningsområder»
Tilliten til Telenor har fått seg en trøkk. Investorer blir usikre
Før Telenors oppkjøp hadde Tapad virkelig hatt vind i seilene. Kundemassen økte betraktelig. Og veksten på topplinjen var betydelig. Tapad var et attraktivt objekt for investorer. Selskapets teknologi identifiserte om en smarttelefon, pc, laptop, smart-tv eller smartklokke tilhørte én og samme bruker. Det lød som musikk i ørene til Telenors toppledelse og deres avdeling for mergers and acquisitions.
To milliarder på en måned
Gründeren selv, Are Traasdal, var gjennom sitt Spring Capital, største eier i Tapad. Han fikk også mest av salgsprovenyet – cirka 1,5 milliarder kroner. Det plasserer ham på pallen blant de største «norske» startup-suksesser noensinne. Selv beholdt han og Liodden fem prosent av Tapad etter salget.
I starten beholdt Traasdahl også jobben som leder av Tapad. Og så sent som i november 2016, sa han følgende til Digi:
«Heldigvis har Telenor gjort dette rett. Måten å gjøre det på er å prøve å la selskapet være så uavhengig som mulig. Det har blitt satt opp et eget styre, som vi rapporterer til. Det sørger for at vi slipper alle de tunge prosessene et selskap med 36.000 ansatte må forholde seg til. Vi er ni måneder inn i dette samarbeidet nå, og nå begynner vi å fyre på alle sylindre».
Bare to måneder etter dette utsagnet varslet Telenor en nedskriving av verdien av Tapad på en milliard kroner. Traasdahl forsvant etter hvert ut av den daglige driften, og reiste på en mye omtalt ferie med familien – verden rundt.
Det fremstår (...) som en tabbe å ikke bedre ha vurdert betydningen av skjerpede krav rundt personvern (GDPR).
Hjemme på Fornebu snudde gleden over Tapad-kjøpet seg til frustrasjon. Det gikk ikke som forespeilet. Investeringen ble skrevet ned etter noter. Bare ett år etter den første nedskrivingen i januar 2017, ble investeringen skrevet ytterligere ned – til en verdi på skarve 400 millioner. Nærmere tre milliarder kroner var tapt på to år.
I ettertid viser feilvurderingen av Tapad seg nærmest komplett. Det fremstår i hvert fall som en tabbe å ikke bedre ha vurdert betydningen av skjerpede krav rundt personvern (GDPR). Det ble som å kollidere med en tankbåt i mørket. Til tross for at GDPR-problematikken må sies ha vært temmelig opplyst ved sammenstøtet.
For Telenor burde (jada, etterpåklokskap er en eksakt vitenskap) ha brukt sine egne, meget kompetente, ressurser rundt GDPR til å «avsløre» at oppkjøpet av Tapad hadde skyhøy risiko.
I stedet agerte de som om de seilte en fregatt innaskjærs i høy fart i mørket (fyr på alle sylindre) – uten å benytte seg av tilgjengelige kompetanse og avpasse farten etter forholdene. Det kan fort ende med forlis. Spesielt når du har «full fart» mot opplyste skip du tror er land. Kanskje tenkte de at de så det forjettede land.
For den norske startupscenen ble investeringen i Tapad trist. En tapt mulighet. For selv om Telenor kun har tapt pengene – cirka 2,7 milliarder kroner slik det står i dag – er det norske telekonsernet i tillegg påført et betydelig omdømmemessig tap. Tilliten til Telenor har fått seg en trøkk. Investorer blir usikre. Både på dømmekraften, kompetansen og strategien til Telenor.
Det er selvsagt forbundet med fantasier, men hva om Telenor i stedet hadde sagt at de satset tre milliarder kroner på norske startups gjennom en tiårsperiode? De kunne gått i kompaniskap med andre store norske selskaper, Northzone, Startup Lab og andre akseleratorer. Eller etablert et eget miljø der der startups innen telekom, IoT, finansteknologi, maskinlæring, helse og andre spennende områder kunne fått prøve seg. Det ville ha plassert Norge på kartet. Kanskje til og med gjort oss litt som Israel – det virkelig forjettede landet med sin betydelige startupscene – som vi drømmer om en gang å nå til knærne.
- Les også: Slik ble Israel en av verdens fremste startup-nasjoner (TU Ekstra)
.png){kind=logo}
På havets bunn
I dag ligger Tapad – som fregatten Helge Ingstad – på grunn. Nesten under vann i forhold til hypen da selskapet ble kjøpt.
Etter sin reise «verden rundt på Telenors regning» setter Are Traasdahl gjennom selskapet Spring Capital Polaris, nå opp et nytt intitiativ for investeringer i startups. Dermed er det fortsatt en teoretisk mulighet for at i hvert fall noe av pengene fra Telenor vil komme enkelte norske startups til gode.
Det er lov å være en god selger. Og Telenor må alene bære skylden for ikke å ha gjort en grundig nok jobb og god nok vurdering av Tapad da de kjøpte virksomheten. Men at de ikke vurderte å endre kurs før de punget ut 3,1 milliarder er merkelig. Du kjører tross alt ikke på et opplyst tankskip i full fart når du har både kunnskap og teknologi til å unngå det.
Dessverre for Traasdahl, vil heller ikke han slippe helt unna misæren. Med salget av Tapad tapte han en slags «jomfrustatus». I fremtiden må han derfor påregne å bli ettergått med større grundighet når han skal selge et selskap for milliardbeløp. Og akkurat det kan være greit for ivrige gründere å ta med seg når Traasdal nå vil bli storinvestor i en rekke startupselskaper.
Det er stadig mindre sannsynlig at Helge Ingstad vil seile igjen. Den gnages i stykker av vær, vind og havbunn. Hvorvidt Tapad vil nå gamle høyder er også uvisst. Gitt utviklingen innen personvern og konkurransen på det digitale området, er det sannsynlig å anse milliardverdiene i både Helge Ingstad og Tapad som forlist.
Ansvaret og skylden for havariene må - med det vi vet til nå – bæres av Forsvaret og Telenor selv.
- Fregatten Helge Ingstad: Sank med noen av verdens beste maritime våpen om bord (TU Ekstra)
