Den 11. BCRRA konferansen ble arrangert i Trondheim 28.-31. juni. BCRRA står for Bearing capacity of roads, railways and airfields, og konferansen som ble startet i 1982 har blitt holdt hvert fjerde år og har vekslet mellom Trondheim og et annet sted i verden annenhver gang. På grunn av Covid ble konferansen utsatt med et år i forhold til den opprinnelige planen og deltagerne var ivrige etter å treffes for faglige diskusjoner ansikt til ansikt for første gang på lenge.
Ny rapport om Kielland-ulykken: Viktige dokumenter forsvant
Konferansen samlet ca 200 deltagere fra mer enn 30 land og, selv om deltagelsen var litt lavere enn det som er vanlig, var mange av de sentrale personene innen dette litt smale fagområdet samlet.
I forkant har 150 vitenskapelige artikler blitt sendt inn og publisert i et åpent format slik at alle som er interessert kan logge seg inn og lese det siste innen forskning på bæreevne av veger, flyplasser og jernbaner.
På mandagen i forkant av selve konferansen ble det holdt fire seminar med fokus på frostsikring, flyplassdimensjonering, jernbaneteknikk og nedbøyningsmåling i trafikkhastighet.
Konferansen startet med at Andrew Dawson fra universitetet i Nottingham holdt den såkalte Rasmus S. Nordal forelesningen der han tegnet opp retningen for forskning på ubundne materialer.
Senere var det forelesninger av Michal Broulin fra fransk luftfarts teknisk senter (flyplasser), Erol Tutumluer fra universitetet i Illinois og David Connoly fra universitetet i Leeds (jernbane). I tillegg til disse forelesningene var det presentasjoner av forskningsresultater i 30 ulike sesjoner.
I avslutningssesjonen ble det avslørt at den 12. konferansen skal være i Ljubliana, Slovenia i 2026 og så blir det tilbake til Norge for den 13. konferansen i 2030.
Arangementskomiteen som stod bak konferansen har bestått av Inge Hoff og Helge Mork (NTNU) og Rabbira Saba og Leif Bakløkk (Statens vegvesen).
I tillegg har en rekke personer internasjonalt vært engasjert i kvalitetssikring av artikler. NTNU Videre var teknisk arrangør.
Nesten alle Oslo-busser er innstilt: – Jobbes intensivt
