Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i hverdagen og lover et enklere og mer effektivt samfunn.
Det er ikke nytt at ny teknologi krever strøm. Det gjorde den i årtusenskiftet da PC-er gjorde sitt inntog i verdens hjem, og investeringer i nettverk og servere skjøt fart. Forskjellen er at nå skjer det samtidig som verden skal elektrifiseres. Hvordan skal vi sikre både en bærekraftig elektrifisering av samfunnet og samtidig dra nytte av fordelene KI tilbyr?
KI har kommet for å bli. Selv om teknologien er i startfasen, finnes det allerede eksempler på hvilke fordeler den vil ha.
KI kutter energiforbruk i bygg uten at det går utover komforten. Noen modeller analyserer store værdata, reiseruter og tidskjema, og reduserer behovet for fossilt drivstoff innen shipping, luft- og tungtransport.
Andre modeller øker produktiviteten i industriprosesser ved å ta ned energibehovet. Redusert materialbehov kan gi mindre utvinning og dermed mindre naturtap og utslipp. Dette gjøres med modeller som optimaliserer kraftnettet, reduserer nedetid og forbedrer vedlikehold av nett, kabler, utstyr og maskiner som resulterer i lenger levetid.
KI brukes også til å forutse kraftbehov basert på forbruksmønster og værforhold, som minsker behovet for fossil energiproduksjon.
Norsk Industri bør ikke innta en passiv holdning til kjernekraft
Chat GPT går ikke på luft
KI-modeller trenger strøm. Tallene på eksakt hvor mye spriker. Ifølge IEA vil strømforbruket fra datasentre, krypto og KI dobles fra 460 TWh i 2022 til mer enn 1000 TWh i 2026. Det tilsvarer to ganger det årlige tyske strømforbruket i 2019. Dette er deres høyeste framskriving. Det faktiske forbruket vil variere basert på hastigheten på utrulling av KI-infrastruktur, trender i KI-utviklingen og graden av effektivitet i prosessorene.
Det er store forskjeller i energikonsum ved bruk av ulike KI-modeller. En oversikt laget av University of Michigan viser at energikonsumet ved bruk at KI varierer avhengig av modellens størrelse og funksjon.
For eksempel vil en chatbot med færre parametere trenge veldig mye mindre strøm for å utarbeide et svar sammenlignet med en modell som produserer bilder basert på en tekst du skriver inn.
Chat GPT 3 – den gamle modellen, med sine 175 milliarder parametere, anslås å ha brukt 1287 MWh på opptrening. Det er nok strøm til å dekke 86 norske husholdningers årlige strømforbruk, ifølge SSB. Så vil bruken komme på toppen. Dette illustrer KI-teknologiens energibehov på en slående måte.
Vi må gjenvinne energien fra datasentre
KI trenes og drives i datasentre. Skal vi unngå at KI blir et energisluk, må vi se på ressursutnyttelsen i datasentre. Datasentre bruker mye strøm, selv med mer effektive prosessorer og kjølesystemer.
Derfor må vi stille krav til energigjenvinning. Regjeringen la nylig frem en ny forskrift som krever at nye datasentre må lage en kost-nytte-analyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme.
Her lar energiminister Terje Aasland en gyllen mulighet gå tapt ved å ikke stille konkrete krav til energigjenvinning. Lista bør legges høyere for en næring som vil vokse stort i tiden fremover.
Samfunnskontrakten må bygges på noe mer enn en lønnsomhetsanalyse fra næringen selv. Det finnes internasjonale bransjestandarder som kan brukes for å sette et krav om minimum energigjenvinning.
Microsoft har selv utarbeidet en studie som viser et potensiale for energigjenvinning på mellom 69 og 86 prosent, ved henholdsvis vinter- og sommersesong. Lokale og nasjonale myndigheter må sammen med næringen finne bedre måter å utnytte det store potensiale i energigjenvinning, og stille minimumskrav før omdømmeutfordringen til datasentre blir uhåndterbart.
.png){kind=logo}
En stor utfordring i Norge er at det nå er begrenset kapasitet for å koble nye kraftkrevende virksomheter på strømnettet. En mulighet er å gi datasentre tilkobling til nettet på vilkår om at de kan kobles av ved de mest ekstreme strømtoppene. En annen er å prioritere godkjenning og tilkobling til de prosjektene som sikrer størst mulig energigjenvinning av spillvarme.
Han mener KI lager spillefilm fra tekst om to år
Vi avgjør hvordan fremtiden ser ut
Selv med KIs høye energiforbruk, finnes det allerede områder hvor teknologien kutter utslipp, en trend mange spår vil akselerere. Konsulentselskapet BCG viser i en rapport at ulik bruk av KI kan redusere de globale klimagassutslippene med mellom 5 og 10 prosent innen 2030. Anslaget er selvsagt usikkert.
Norge og verden kommer til å oppleve et økt strømbehov med eller uten KI. Vi skal elektrifisere mest mulig av transporten, industrien og de fleste andre sektorer. Som Casey Crown fra MIT Technology Review skriver, «det handler om hvordan vi møter den økte etterspørselen av strøm». Enten kan verden produsere mer kraft ved bruk av fossile energikilder eller så kan vi produsere fra de fornybare ressursene som blåser oss i ansiktet en høstdag, vannet som treffer oss der vi står og venter på el-bussen, eller sola vi myser til i solveggen i påsken.
I ZERO skal vi nå starte arbeidet med å identifisere den mest bærekraftige måten å utarbeide KI-infrastruktur, og startskuddet går på Zerokonferansen 24. oktober. Samfunnet moderniseres og effektiviseres, og teknologien er kommet for å bli. Gjøres det riktig så er det ikke bare bra for KI, men også for klima. Kanskje kan vi omsider knekke koden for å nå våre klimamål.
Klima- og miljøministeren: – Nullutslippskrav er urealistisk
