– Sannheten er nemlig at selv den vedtatte planen, med sterke satsinger på kampfly, ubåter og maritime patruljefly, etterlater store huller i resten av forsvarssystemet vårt, skriver den pensjonerte generalløytnanten i et innlegg i Dagens Næringsliv.
– Mest alvorlig er det at forsvaret av Norges landterritorium har fått forvitre til et uakseptabelt lavt nivå. Med dagens hærvolum er vi ikke engang i stand til et tidsbegrenset forsvar av den mest utsatte delen av landet, skriver Grandhagen, som understreker at ambisjonen ikke skal være å forsvare oss over tid alene.
- Kongsbergmissil: Skal ligge best an til å bli brukt på 60 nye amerikanske fregatter
Vil ha omfattende missilforsvar
Grandhagen vektlegger også den økende trusselen av kryssermissiler med konvensjonelle stridshoder mot Norge.
– For å forsvare oss mot denne trusselen, må det etableres et omfattende missilforsvar som dekker ulike deler av landet, og kritiske funksjoner må gis robust fysisk og digital beskyttelse.
Videre kritiserer han regjeringens lite konkrete formulering av Norges NATO-forpliktelse om to prosent av brutto nasjonalprodukt innen 2024 «på sikt». Han spør så: Hvis et ressurssterkt land som Norge ikke kan forplikte seg til et slikt mål, hvordan kan det kreves av andre land.
Han påpeker også viktigheten av å opprettholde et godt samarbeid med USA, som har truet med å stanse bevilgningen til NATO.
- Norges nye ubåt: Kan bli først med litiumionbatterier - eller sist med blybatterier
