Krogstad frykter at det skal skje alvorlige ulykker på strekningen. Spordybden har flere steder blitt punktmålt til godt under kravet på 25 millimeter, som er nedfelt i avtalen mellom Statens vegvesen og driftsselspapet Agder OPS Vegselskap.
Ifølge Krogstad har det nylig skjedd flere mindre ulykker – heldigvis uten personskade. Derfor er disse ulykkene ikke registrert hos politiet. En påkjørsel bakfra skyldtes at flere biler samtidig fikk frontruta dekket av vannsprut fra et større kjøretøy. Nedbør fører til store vannansamlinger i de nedslitte hjulsporene på asfalten.
Den tidligere UP-sjefen frykter at det skal skje alvorlige ulykker. Vannplaning, biler som blir slengt sidelengs i hjulsporene og plutselig tap av sikt framover kan forårsake alvorlige uhell, mener han.
– Vi kan ikke bare sitte og vente på at det skal skje en dødsulykke på denne veien, tordner han.
Før Krogstads siste utspill, sendte Veier 24 et spørsmål til Statens vegvesen om fartsgrensen burde settes ned midlertidig på strekningen. Svaret fra direktør for økonomi og virksomhetsstyring, Bjørne Grimsrud, var at «Statens vegvesen vurderer at tilstanden på vegen er god nok til at dagens fartsgrense på 100 km/t kan opprettholdes.»
Mount Everest er uvanlig høy – dette kan være årsaken
Også Trygg Trafikk advarer
I utgangspunktet er det alltid sjåførens ansvar å tilpasse farten etter forholdene. Regionleder for Trygg Trafikk på Agder, Paal Ove Sodefjed, trekker fram forventningene bilførere har nå de kjører inn på en motorvei med fartsgrense på 100 km/t. De regner med å kunne holde denne farten langs hele veien.
– Risikoen ligger i at sjåføren overvurderer kvaliteten på vegbanen når den er nedslitt. Og om bilen reagerer med uventet oppførsel på grunn av underlaget, er det lett å reagere feil. Noe som igjen kan føre til alvorlige ulykker når hastigheten ligger så høyt.
Tidligere fylkesordfører i Aust-Agder, Gro Bråthen, skrev i februar i fjor til daværende samferdselsminister og påpekte den dårlige veikvaliteten (se Våre Veger 2/2019).
Nå har også den nye fylkesordføreren i Agder kastet seg inn i debatten. Arne Thomassen har sendt to brev til samferdselsministeren. Bl.a. skriver han:
Som ny fylkesordfører i Agder vil jeg på nytt ta opp denne saken, da jeg ikke kan se at det er gjennomført tiltak som løser utfordringene. Jeg er svært bekymret for trafikksikkerheten, og vi får også stadige tilbakemeldinger fra bilister som har fått vannplaning i høyre kjørefelt. Særlig ved mye nedbør opplever jeg også selv at mange førere velger å pendle mellom høyre og venstre kjørefelt for å unngå vannplaning. Dette skaper mange uheldige situasjoner som kan føre til alvorlige ulykker på motorvegen. Også når det ikke er nedbør velger mange bilister å kjøre i venstre kjørefelt grunnet sporingen.
Så langt har samferdselsministeren ikke svart på denne henvendelsen.
Avdekket over 1800 regelbrudd – kastes ut av milliardprosjekt
Gjengangersak i Stortinget
Stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (Ap) fra Agder tok igjen opp saken med den dårlige veistandarden i et skriftlig spørsmål til samferdselsministeren i februar i år.
«Vil den nye samferdselsministeren sørge for at veistandarden på strekningen E18 Grimstad – Kristiansand blir like god som for sammenlignbare veistrekninger, gjennom å sørge for en endring i maksimal tillatt spordybde på denne strekningen?»
Svaret fra statsråd Knut Arild Hareide skilte seg lite ut fra det hans forgjengere tidligere har uttalt. Han viser til kontraktens ordlyd om en maksimal spordybde på 25 millimeter og sier videre:
«…OPS-selskapet har et totalansvar for veganlegget i denne Driftsfasen, herunder ansvar for at det fremstår med god fremkommelighet, høy trafikksikkerhet og med god estetisk og miljømessig standard overfor trafikanter og omgivelser…»
Også i kontraktens tekniske spesifikasjoner under drift og vedlikehold fremheves målsettingen ved å pålegge OPS-selskapet ansvaret for en fagmessig og aktsom utførelse med tanke på blant annet fremkommelighet, trafikksikkerhet og ivaretakelse av vegkapitalen.
Mer spesifikt har Statens vegvesen satt minimumskrav til spordybde og til dokumentasjon av denne.
Her viser Hareide til den overordnede del av OPS-avtalen, som Veier24 har fått innsyn i. Deretter blir kravet i avtalen på 25 millimeter spordybde presisert.
Norges første: Vegvesenet skal bygge solcelleanlegg ved E18
Strekningen skal asfalteres i april
Administrerende direktør Jan Walle i Agder OPS Vegselskap forteller at de nå skal i gang med asfaltering i første uke av april på basis av siste måling fra april i fjor. I påskeuka blir det en pause, men deretter rulles mer asfalt ut i de neste tre ukene. Til sammen får 31 kilometer vei nytt dekke. Dette blir lagt i høyre felt der slitasjen er størst. Tykkelsen på asfalten økes til 30 millimeter.
Så langt er det ikke noe som tyder på at OPS-selskapet har misligholdt avtalen med Vegvesenet fordi beregningen av spordybden skjer etter en gjennomsnittsmåling. Over en distanse på en kilometer er kravet at minst 90 prosent av spordybden skal ligge på maksimum 25 millimeter.
Uværet: – Vurder om reisen er nødvendig
Det handler om småpenger
Problemet med OPS-avtalen er at den ikke omtaler hva som skal skje dersom Vegvesenets håndbøker endres i den perioden OPS-selskapet drifter veien.
En endring av maksimal spordybde fra 25 millimeter til 20 millimeter står fortsatt på Walles ønskeliste.
I et brev fra OPS-selskapet til fylkesordfører Thomassen går det fram at en slik endring vil koste Vegvesenet usle 2,9 millioner kroner per år ut avtaleperioden – 14 år.
I henhold til kontrakten har OPS-selskapet ifølge tall Veier24 har fått innsyn i, fått utbetalt mellom 320 og 380 millioner kroner per år siden veien ble åpnet. Det handler om betaling for veien, eventuelt ekstra bestillinger fra Vegvesenet og en mindre bonus for lavt ulykkestall.
Mange undrer seg derfor over hvorfor Vegvesenet står så hardt på at de ikke ønsker å reforhandle avtalen, når kostnaden er såpass liten.
Slik bør Norge anvende KI
