Cern: Emma Wiström og Ingvild Garmann Nilsson poserer for Teknisk Ukeblads kamera langs en trapp i Cerns lokaler ved Genève i Sveits.
– Nå er vi jo standardmodeller!
Den doble betydningen i Wiströms kommentar får Nilsson til å bryte ut i latter. Det skorter ikke på faglige fleiper i fysikkens fort. Se faktaboks om standardmodellen innen partikkelfysikk for hjelp til å forstå den doble betydningen.
Wiström og Nilsson er to av et 30-talls nordmenn som jobber ved Cern - ofte omtalt som partikkelfysikkens Mekka. Totalt har Cern over 2600 ansatte og ca. 12.000 besøkende forskere fra om lag 900 universiteter. Disse jobber med verdens minste partikler for å finne svar på flere av universets fundamentale spørsmål.
På veien til svarene har Cern blant annet utviklet den sentrale internettprotokollen http. I 2012 fant Cern den 17. elementærpartikkelen, kalt Higgs-boson, ved hjelp av den 27 kilometer lange partikkelakseleratoren large hadron collider (LHC), som ligger 100 meter under forskningssenteret, på grensen mellom Sveits og Frankrike.
0,6 prosent av de ansatte
Til tross for at Norge betaler 2,47 prosent av Cerns budsjett – tilsvarende over 200 millioner kroner, representerer nordmenn kun 0,6 prosent av de ansatte. Rundt 17 nordmenn er ansatt, mens omtrent 20 er stipendiater ved Cern over en kortere periode. Den lille, norske Cern-leiren ønsker å vokse.
– Antallet norske ansatte er forholdsvis stabilt og dessverre altfor lavt, sier Jens Vigen, som har 25 års erfaring fra Cerns bibliotek.
– Hva tror du er årsakene til dette?
– Jeg tror det er vanskelig for Cern å konkurrere med norsk petroleumsvirksomhet, men man skal heller ikke undervurdere effekten av hvor vanskelig det kan være for ektefelle eller partner å finne seg arbeid i Genève, svarer Vigen.
– Norske søkere til CERN er vel omvendt proporsjonalt med oljeprisen—i alle fall ser vi en topp i 2016. Men selv i et slikt toppår ligger vi under prosentsatsen vi betaler i medlemskontigent, så det er en utfordring å få norske ingeniører til å søke seg til CERN, fortsetter Vigen.
Siden 2014 har 4,2 prosent av de norske Cern-søkerne har blitt innkalt til intervju, mens det tilsvarende tallet for det totale antallet søkere er på 3,7 prosent. Norske søkere innkalles altså i noe større grad enn gjennomsnittet.
Prosentandelen som får tilbud om jobb er imidlertid noe lavere for nordmenn enn gjennomsnittet (0,7 mot 0,9 prosent), men her er datagrunnlaget så lite at små forandringer gir store utslag.
Ingeniører og teknikere
Wiström nevner motvilje til å flytte langt hjemmefra og gjøre nødvendige kulturelle tilpasninger på spørsmål om hva hun tror kan forklare den lave andelen norske ansatte ved Cern. Nilsson mener et mulig hinder er at nordmenn forbinder Cern med fysikk om Higgs-bosonet - at de ikke har oversikt over alle de ulike forskningsfeltene og arbeidsområdene på Cern.
De fleste av Cerns ansatte er ikke fysikere, men ingeniører (44,7 prosent) og teknikere (32,9 prosent). Vigen forteller at de har et eget treningsprogram for teknikere (Technician Training Experience) som i dag omfatter elleve nordmenn.
.png){kind=logo}
Den norske CERN-leiren samarbeider og holder informasjonsmøter med blant andre NTNU og UiO for å tiltrekke seg flere norske studenter. Wiström og Nilsson skulle gjerne sett flere Cern-representanter tilstede på karrieredager i Norge.
Kombinerer to teknikker
.jpg)
Wiström og Nilsson er selv eksempler på at man ikke må være en hardkokt teoretisk partikkelfysiker for å komme til Cern. Førstnevnte er her som del av en UiO-mastergrad i biofysikk, mens sistnevnte tar en pause fra lektorstudiet ved samme universitet for å lære elever om partikkelfysikk.
Wiström fikk høre om muligheten til å jobbe med medisinsk fysikk på CERN via en UiO-foreleser. Hun forsker på en metode for å ta bedre bilder av pasienter, for å kunne stille mer korrekte diagnoser.
Prosjektet kalles gamma-MRI og går ut på å kombinere styrkene til to ulike undersøkelsesmetoder: MR-undersøkelsen (magnetisk resonans) produserer bilder med høy romlig oppløsning, mens SPECT-undersøkelsen (single-photon emission computed tomography) gir høy sensitivitet, ved at man sporer hvordan et injisert radioaktivt materiale oppfører seg i kroppen.
– Vi bruker en radioaktiv isotop som heter 129 metastabilt xenon. Isotopen får vi fra kjernereaktoren i Grenoble. Den kan pustes inn for å avbilde lunger, den kan også diffundere gjennom hjernen for å ta bilde av hodet, sier Wiström.
– Vi ser hovedsakelig etter tumorer, men er også på utkikk etter andre abnormiteter, fortsetter Wiström.
Gamma-MR-forskningen har pågått i flere år, mens Wiström har jobbet med dette siden juni, da hun kom til Cern som sommerstudent.
Lager partikkeldetektor med elevene
Nilsson dro til Cern i juli og skal tilbake til Norge i desember. Hun jobber med å gjøre partikkelfysikk forståelig for elever som kommer på besøk til Cerns skolelaboratorium.
– Det finnes mange misoppfatninger av hva partikkelfysikk er – eller oppfatninger, vi skal ikke kalle det misoppfatninger. Vi gjør faget så konkret som mulig, blant annet får elevene mulighet til å bygge sin egen partikkeldetektor, prøve røntgenmaskiner og teste superledere, sier Nilsson.
Skolelaboratoriet har også utviklet en egen quiz som forteller deg hvilken elementærpartikkel du ligner mest på.
Wiström og Nilsson synes det er stas å arbeide på kanskje verdens mest kjente sted for fysikere.
– Fysikk-kunnskapene forbedres og man utvikler seg selv, men man blir også kastet ut i et lærerikt kulturelt samarbeid hvor du selv har ansvar for å få prosjektet ditt fra A til Å, sier Wiström.
Vigen trekker frem samlingen av internasjonale eksperter som en av Cerns største styrker.
– Det profesjonelle nettverket og holdningen «kun det beste er godt nok», er også det beste ved å jobbe ved Cern. Stillingen min ved Cern lar meg knytte kontakter med hele bransjen over hele verden. Det er lett å nå ut og mange kommer til Cern for å se, lære og dele sin egen kunnskap, sier han.
Boksing, synging og dansing
Samtidig handler ikke alt om hjernevridende fysikk og teknologi. Cern har flere sosiale klubber hvor professorer, ledere og studenter møtes for å synge, danse eller lære et nytt språk.
– Jeg benytter meg av bokseklubben. Det er ganske morsomt å slå etter folk som har doktorgrader og ledende stillinger, sier Wiström.
Vigen mener Cerns plassering også gir mange utfluktsmuligheter.
– Det er kort vei til mange byer i Europa, Middelhavet og ikke minst til Alpene, som har uante turmuligheter både på ski og til fots, forteller han.
Cern tilhører verken Sveits eller Frankrike, men fungerer som et ambassadeområde. Derfor er lønna også skattefri. Cern står selv for sosiale ytelser som helseforsikring og pensjon. Systemet finansieres via en såkalt internskatt, forteller bibliotekar Vigen.
Den norske Cern-leiren kan også friste med en egen juleavslutning, kun for individer tilknyttet Norge.
Wiström vil gjerne jobbe mer med prosjektet hun arbeider på i forbindelse med masteroppgaven, noe som kan bety et videre opphold ved Cern.
– Vi får se om jeg får lov til å være en del av det, sier hun.
