Det nærmer seg to år siden Sjøforsvaret endelig kunne motta det nye logistikkfartøyet KNM Maud – mer enn to år forsinket.
Det som først var et etterlengtet lyspunkt rett etter Helge Ingstad-havariet, ble i stedet enda mer trøbbel.
Etter at skipet seilte hjem til Haakonsvern fra det koreanske verftet, har det ikke vært i stand til å bidra med den etterspurte logistikkapasiteten for norske og allierte sjøstyrker, men har i stedet blitt liggende til kai med det som viste seg å være vesentlige feil og mangler.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1338,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848265/hp_day2_ernesto_beach_robert_0342_shot_124%2520(1).jpg)
Nå kan det omsider se ut som at det nærmer seg at «Maud» kan tas i operativ bruk. Det startet torsdag med en kort tur sørover til Bjørnafjorden.
Teknisk innkjøring
– I dag er hun på prøvetur og teknisk innkjøring etter en lang periode med retting av garantifeil. Hvis alt går etter planen, vil hun fortsette med teknisk innkjøring også i neste uke, opplyser kommandørkaptein Torill Herland, som er kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret, til Teknisk Ukeblad.
Slik planen er nå, skal fartøyet være operativt innen sommeren 2021. Men Herland understreker at dette avhenger av teknisk tilstand og forhold knyttet til covid-19.
Det kommende løpet mot full operativ evne (FOC) består i tillegg til den i dag oppstartede tekniske innkjøringa og evalueringa ved kai og til sjøs av oppøving, bestått sikkerhetsmønstring, periodisk vedlikehold og øving/trening.
Det som skjer til slutt er klargjøring og gjennomføring av «Flag Officer Sea Training» (FOST) hos britiske Royal Navy som må være bestått.
I sitt kapittel i Forsvarets årsrapport for 2019 beskrev sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes, situasjonen for logistikk- og støttefartøyet slik:
– KNM Maud ankom i 2019 og har vært i garantitid hele 2019. Status er at fartøyet ikke er ferdig, det er utestående vesentlige garantisaker, og fartøyet mangler sjødyktighetsdokument.
I februar i fjor, mens KNM Maud var på vei fra Sør-Korea til Bergen via San Diego, var det fortsatt slik at dette skipet var påtenkt en vesentlig rolle i de avbøtende tiltakene etter tapet av en fregatt, gjennom å seile med dobbel besetning på dette fartøyet samt en gjenværende fregatt.
Pågått siden 2002
Arbeidet med å skaffe nytt logistikkfartøy har pågått siden 2002. Forsvarets logistikkorganisasjon startet planarbeidet i 2006 før «Prosjekt 2513» ble godkjent av Stortinget i 2009.
Det koreanske verftet Daewoo Shipbuilding and Marine Engineering (DSME) vant anbudskonkurransen i 2013. Da ble det avtalt levering innen 30. september 2016.
Etter byggestarten i mai 2015 kom det mange negative meldinger fra DSME. Blant annet skal prosjektet i 2015 indirekte ha blitt rammet av to branner på verftet, som ligger på øya Geoje, en times biltur sør for Busan.
- Sommeren 2016 var det klart at prosjektet var flere måneder på etterskudd. Da fikk Stortinget beskjed om at fartøyet skulle bli levert tidlig i 2017.
- Da vi kom til januar 2017, var skipet blitt ytterligere rundt ni måneder forsinket. Da ble leveransen estimert til å finne sted «medio høsten 2017».
- I slutten av juni 2017 skrev Teknisk Ukeblad en ny sak om prosjektet. Da var budskapet fra Forsvarsmateriell at leveransen ville skje «i løpet av året».
![ABB SmartPrat](https://images.gfx.no/80x/1672/1672165/ABB.png)
![Podcast: Slik kan hydrogenproduksjon bli mer bærekraftig](https://images.gfx.no/1000x333/2826/2826417/AdobeStock_241036056.jpg)
Da Forsvarsdepartementet la fram enda en ny tidsplan i september 2017, forklarte de at forsinkelsene i hovedsak skyldtes verftets mildt sagt anstrengte økonomiske situasjon der den sørkoreanske regjeringen bidro med flere redningspakker.
– Topp verft
Da Teknisk Ukeblad var med «Maud» inn til Haakonsvern i april 2019, beskrev skipssjef Thorvald Dahll RAS-tårnene som skipets viktigste våpen:
– Det er avansert automasjon, styring og hydraulikk som skal til. Vi kan etterfylle via alle tre slanger og et skip på hver side samtidig. Det kan vi gjøre opp i maks 16 knop og sjøgang på 5–6 meter, fortalte han.
Han kommenterte også forsinkelsene med skipet fram til dette tidspunktet:
– Vi trodde vi var godt forberedt, men ser nå at vi undervurderte kulturforskjeller, og opplevde større kommunikasjonsproblemer. DSME er et topp verft, men det er noe annet å bygge ett spesialskip som dette, enn 10–20 like container- eller bulkskip i serier, sa han.
![Statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen på et besøk om bord på fregatten «Otto Sverdrup» tidligere i år.](https://images.gfx.no/130x87/2561/2561884/20200117tk_11892.jpg)
Langtidsplanen: Ingen nye fregatter og ubåtene kan bli tre år forsinket