Skal vi få til å raskt kutte i klimagassutslippene, kan vi ikke innføre toppmoms på elbiler nå, slik Jan Moberg argumenterte for i TU for noen dager siden. Målet med norsk elbilpolitikk er at den raskest mulig tar oss til null utslipp fra bilparken. Vi står overfor en klimakrise, og å kutte utslippene våre haster mer for hver dag som går. Norsk elbilpolitikk er best i klassen, og fører til store utslippskutt, også utenfor Norge.
Men om Norge i det hele tatt skal være i nærheten av å nå klimamålene sine, må vi bruke ALLE virkemidler vi har for å sikre at vi når 2025-målet, slik blant annet regjeringens Klimakur-utredning har slått fast. 2025-målet betyr i praksis at alle nye person- og lette varebiler skal være nullutslippsbiler om tre og et halvt år.
La det synke inn: Tre-og-et-halv-år!
Må sikre at elbilen vinner fram
Dette har Stortinget vedtatt og målet er innen rekkevidde, men bare om politikerne gjør sin del av jobben. Det vil si at de må sikre at elbilene vinner fram de neste årene. Det klarer de kun om de innfører ytterligere grep, og absolutt ikke ved å fjerne de vi allerede har tatt.
Så langt i år er markedsandelen for elektriske personbiler på 56 prosent, inkluderer vi varebilene synker andelen til 50. Vi er altså bare halvveis til målet. Så i stedet for å argumentere med urettferdighet fordi man henger seg opp i et mindre antall veldig dyre elbiler, burde norske politikere ta grep for sikre at de faktisk når målet de har fastsatt.
La oss ta en titt på den mest populære bilklassen i Norge, nemlig «SUV mellomklasse». Nær en tredjedel av bilene som selges i Norge er i denne kategorien, men andelen elbiler her er på skarve 34 prosent. I denne bilklassen finner vi VW ID.4, Skoda Enyaq, Lexus UX, Jaguar I-Pace, BMW iX3, Xpeng G3, Hyundai IONIQ 5 og Audi Q4, men den mest solgte modellen hittil i år er en bensinbil som heller ikke betaler engangsavgift: Toyota RAV4 ladbar hybrid.
Fortsatt dyr teknologi
Noen av elbilene i denne bilklassen vil med valg av største batteri, firhjulstrekk og ekstrautstyr komme på over 600.000 og dermed kunne bli ilagt moms. Med det vil konkurransekraften svekkes ytterligere, og salget av særlig distriktsvennlige familiebiler med god plass og lang rekkevidde vil bremse opp. Vi må huske at større elbiler fremdeles er dyr teknologi og vesentlig dyrere enn både tilsvarende ladbare hybrider med betydelig avgiftsrabatt og fossile biler i samme bilklasse.
Om utgangspunktet er at vi er opptatt av å kutte utslipp fra bilparken så fort som mulig må vi først sikre at elbilenes konkurransekraft styrkes. Da må virkemidlene innføres i riktig rekkefølge:
Først må politikerne styrke miljøprofilen i engangsavgiften for å unngå at store elbiler mister konkurranseevnen opp mot tilsvarende forurensende biler. Altså må de øke elbilenes konkurransekraft ved å øke engangsavgiften på forurensende biler. Videre bør kravet om rekkevidde økes fra stusselige 50 km for at ladbare hybrider skal få full rabatt i engangsavgiften til minimum 100 km.
Menneskeskapt lyd stresser laksen og kan hemme utviklingen
Momsfritt til 80 prosent elbilandel
Til sist må elbilene også kunne konkurrere i næringsmarkedet, fossilbiler som selges gjennom leasing betaler i praksis i underkant av halv moms med dagens moms-regelverk for leasingselskaper.
I neste stortingsperiode bør fritak for moms for nullutslippsbiler beholdes til elbiler er konkurransedyktige i alle bilklasser og inntil de utgjør minst 80 prosent av nybilsalget på årsbasis. Når dette blir virkelighet, kan vi begynne med en gradvis innføring av moms på elbil. Men gjøres det før, raserer vi kanskje Norges mest suksessfulle klima- og miljøpolitikk noensinne.
Klimatoppmøtet: EU dekker over uenighet om kjernekraft og 2040-målet
