Svenske Ny Tekniks reporter Felix Bjørklund kommer med fem refleksjoner fra Tokyo Motor Show:
1. Få ferdige biler på bilmessen
I gamle dager var en bilmesse et sted hvor man lanserte sine siste nyvinninger. Noen ganger i form av et spennende konsept, men først og fremst i form av sine nyeste modeller – slik at folk kunne få ta og føle på dem.
I Tokyo fantes det riktignok en hel del visjonære designstudier eller konsepter, men det var veldig tynt med reelle serieproduserte biler.
Toyota gikk lengst når det gjelder å komme bort fra hele tanken med en bilmesse ved at de på standen sin bare viste fram mobilitetsløsninger og hadde ulike leker for å oppfordre til samhandling rundt temaet.
Derfor stopper ikke sensorer bilen fra å kjøre i en vegg
2. Japanske produsenter elektrifiserer langsomt
At de japanske produsentene ikke har gått helt samme vei som de europeiske er helt klart. Mangelen på helelektriske biler taler sitt tydelige språk.
Honda E ble riktignok vist fram igjen, og Mazda avduket sin nye MX-30. Men i begge tilfellene dreier det seg om kompromissmodeller. Dette er biler som er tenkt som en bil nummer to, eller for kortere pendling. Det er slett ikke de helhjertede elbilsatsingene som Tesla og de europeiske merkene jobber med.
Skepsisen er ganske godt fundamentert, og det handler om at de japanske produsentene ikke er interesserte i å lage biler som den brede massen ikke har råd til. Batterier for lang rekkevidde er fremdeles for dyrt – derfor venter man.
Og det gjør at det finnes grunner til å sitte på gjerdet. Batterielektriske biler lages først og fremst for Europa, Kina og California. Og det er subsidier som motiverer kjøpene. Etter at Kina fjernet tilskuddene, har salget av elbiler rast.
(I Sverige var den aldri aktuell, men i USA solgte Toyota en elektrisk versjon av sin RAV4, med Tesla-motor og batterier. Men det prosjektet ble avsluttet for fem år siden på grunn av manglende etterspørsel.)
3. Lengter etter ungdom – skaper produkter for seniorer
Det ble snakket om krise da Frankfurtsalongen stengte portene sine tidligere i år. Besøkstallene var elendige – sammenlignet med den nest siste gangen hadde antallet nesten blitt halvert.
Bilmesser er døde, ytret Opelsjefen. Og den tyske messen er ikke alene om å ha vansker med å lokke til seg folk. Trenden er den samme over hele verden.
I år har Tokyosalongen tatt et nytt grep. Dette skal ikke være en ren bilmesse, men det skal handle mer om mobilitet, digitalisering og tjenester. Ting som trekker til seg kidsa?
Og sant nok; det fantes en hel del heftig å se på. Roboter som klarte å sette inn tre poengs skudd i basket om og om igjen, virtual reality-turer og opplevelser med såkalt forsterket virkelighet (AR).
Messen hadde til og med en hel avdeling for barn, hvor de kunne bygge forskjellige kreasjoner av det japanske motstykket til Lego, og spille spill.
Men dette er bare spill for galleriet. Man kommer ikke bort fra at dette er en bilmesse, og at alle produsenter desperat vil vise fram det de holder på med.
Og hvis man ser på akkurat det – hva de holder på med – legger man merke til at det er flere produkter rettet mot den aldrende befolkningen enn mot unge. Suzuki, Yamaha og Toyota med flere har for hver ung hipp el-scooter et par elektriske rullatorer, rullestoler eller gåbord.
Neste havvindpark kan komme i Barentshavet
4. Toyota dominerer med visjoner og lekenhet
Man kan ikke stikke under en stol at Toyota eier hjemmemarkedet i Japan. De er større enn både toeren og treeren til sammen – og det er før man regner inn datterselskap og andre merker.
Men den store forskjellen fra de andre japanske produsentene, var virkelig til å ta og føle på under Tokyo-messen. Nissan, Subaru og Mitsubishi sendte fram sin gammeldagse visedirektør som holdt en tradisjonell tale. Fra scenen runget det ut erklæringer om at nå skal det elektrifiseres, utvikles mobilitet og tenkes på mennesker. Og så presenterte man et konsept.
Mazda var strået hvassere da de i stedet for et konsept viste fram en produksjons-elbil. Men det ble ikke akkurat morsommere av den grunn.
Men så holdt Toyota hoff – og da ble det andre boller. Det begynte med at 62-årige Akio Toyoda hilste velkommen som den digitale avataren Morizo. Deretter hoppet han ut, og energien var bemerkelsesverdig mye høyere enn under de andres presentasjoner.
Innholdet av det han sa var til å begynne med det samme, men presentasjonen var en annen. «I dag skal jeg ikke snakke om biler, men om mennesker», sa han.
Dialogen mellom avataren Morizo og Toyotasjefen fortsatte, og gikk inn på hvordan et bilfirma skal gå fra å være en produsent til å bli en leverandør av tjenester. Akio Toyoda løfter fram løsninger som den autonome transporten E-palette og den rullende mobilladeren E-chargeair som fremtiden, og som avataren Morizo stilte spørsmål om.
Det var velregissert, men lekent og effektivt.
Å ta opp forskjellen mellom Toyota og resten kan synes uinteressant, spesielt med tanke på at de japanske produsentene ikke er de som dominerer her hjemme. Men det dreier seg om visjoner.
Et tydelig eksempel på det er at Subaru viste fram en prototypbil med en 1,8-liters bensinmotor. Toyota viste i stedet fram en elektrisk «flygende sopelime», flere forskjellige typer av mobilitetskjøretøy, ambulerende robotdoktorer, robot-leveranser samt el-racerbiler.
Det føles som om at en av disse produsentene er mer innstilt på å prøve å finne seg en plass i fremtiden.
5. Uggent kvinnesyn i lastebildelen av messen
Det er lenge siden såkalte messedamer forsvant fra standene til de europeiske produsentene. Og i takt med at gubbene på toppen byttes ut, har dette spredd seg til verden og bransjen.
Derfor var det merkelig å se at det i lastbilsdelen av messen var fullt av slike messedamer. Riktignok ikke lettkledde, men det var veldig tydelig at de sto der som garnityr ved bilene for å bli fotograferte.
Faktum er at det virket som om de hadde fått så tydelige order at de nektet å flytte seg ut av bildet da jeg ba om det. Dette er en del av messen som fremdeles befinner seg på 1980-tallet.
Forsker: Disse batteriteknologiene vil overta markedet
