De digre, firemotors transportflyene med ungarske flagg på halen, er slettes ikke noe uvanlig syn på norske militære flyplasser.
Det neppe alle er klar over, er at Norge er deleier i de tre Boeing C-17 Globemaster III-flyene som til daglig er stasjoner på flybasen Pápa nordvest i Ungarn.
Dette er et gedigent spleiselag der Norge har gått sammen med elleve andre nasjoner om å skaffe seg tilgang til strategisk lufttransport.
Torsdag feiret den flernasjonale luftvingen Heavy Airlift Wing (HAW) ti år.
![Britisk Apache AH1 kamphelikopter over Indre Troms for noen dager siden.](https://images.gfx.no/130x87/2395/2395809/52390009_2567938196567119_1671935454418567168_o.jpg)
Her tester britene sine Apache-helikoptre for første gang under arktiske forhold
![Soldater fra Brigade Nords 2. bataljon deployerer til Øvelse Saber Strike 16 i Latvia, med et av NATOs C-17 Globemaster III. <i>Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret</i>](https://images.gfx.no/290x/2445/2445514/20160616-osh_sbs16-4.jpg)
Tre ganger Hercules
Det var i 2008 at Norge sammen med Nato-landene Bulgaria, Estland, Litauen, Nederland, Polen, Romania, Slovenia og USA, samt Finland og Sverige, ble enige om å gå sammen om å eie og drifte tre C-17 Globemaster. Luftvingen ble operativ året etter.
– Behovet for strategisk lufttransport i Europa ble for alvor synliggjort etter Afghanistan i 2001, forteller oberst Bjørn Gohn-Hellum som de siste årene har vært HAW-sjef.
![En C-17 Globemaster III dropper fallskjermhoppere fra Forsvarets Spesialkommando på Rena leir. <i>Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret</i>](https://images.gfx.no/290x/2445/2445513/tkc17R3129.jpg)
Mens Luftforsvarets fire Lockheed Martin C-130J Super Hercules maksimalt kan frakte cirka 20 tonn last, kan C-17 ifølge produsenten ta med seg 75 tonn, selv om Forsvaret vanligvis sier «tre ganger så mye».
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
– Dette er et strategisk transportfly med en del taktiske egenskaper som for eksempel flyslipp, feltlandinger, nattsyn og etterfylling av drivstoff i lufta, opplyser Gohn-Hellum.
Han gir et eksempel fra afghanistantida, da det tok Luftforsvaret fem dager å frakte seks paller fra Gardermoen og tilbake via Ankara med C-130H Hercules. Med C-17 flyr de 18 paller tur/retur på samme dag. Dagens C-130J-30 kan for øvrig frakte åtte paller.
![](https://images.gfx.no/130x87/2322/2322593/2018-07-23_104003.jpg)
Glem jagerfly, Lockheed Martin vant flyshowet med å loope med et Hercules transportfly
Første norske HAW-sjef
Et typisk C-17-oppdrag er deployering og etterforsyning over hele verden der nasjonene har styrker, for eksempel Afrika, Midtøsten, Irak og i stadig mindre grad Afghanistan. I løpet av disse ti årene er det fløyet i overkant av 27.000 timer fordelt på 2.500 oppdrag. Flyet har forflyttet til sammen 130.000 passasjerer og 79.000 tonn last.
![Et C-17 Globemaster III på Banak flystasjon under vinterøvelsen Joint Viking 2017. Flyet kom med personell og to Bell 412 SP helikoptere. <i>Foto: Kristian Berg / Forsvaret</i>](https://images.gfx.no/290x/2445/2445388/20170307_233.jpg)
Norge bemanner 19 av de 151 militære stillingene på Pápa. Med sine 400 timer i året er Norge en av de fire største nasjonene, sammen med Sverige, Nederland og USA, som bytter på å lede luftvingen. Gohn-Hellum var den første norske sjefen, og nå på tiårsmarkeringen etterfølges han av en amerikaner. Neste norske HAW-sjef blir i perioden 2029-31.
Ifølge den avtroppende sjefen, er HAW-samarbeidet et skoleeksempel på hvordan europeiske nasjoner kan dele på en militærkapasitet.
![Schneider Electric](https://images.gfx.no/80x/2717/2717830/squarelogo_RGB.png)
![Schneider Electric og NVIDIA inngår samarbeid – utvikler nytt banebrytende referansedesign for KI- datasentre](https://images.gfx.no/1000x333/2834/2834498/Data%2520center.jpg)
– Det var nok litt kaotisk her en periode i starten, men i dag er dette et velsmurt maskineri. Et viktig poeng er at de deltakende nasjonene ikke bare får tilbake flytimer, mens også personell som har utviklet seg, sier han.
![Et C-17 Globemaster III fly fra Heavy Airlift Wing tar av fra flystripa på Rena. <i>Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret</i>](https://images.gfx.no/290x/2445/2445494/tkc17R2905.jpg)
Samtidig blir flyene selvsagt eldre, og det vil bli stadig mer utfordrende å hente ut alle de 3.165 flytimene i året. I tillegg er det flere nasjoner som ønsker tilgang på flere timer, særlig Polen, Bulgaria og Nederland. Det diskuteres en flåteutvidelse, uten at det er gjort noen vedtak på dette foreløpig.
![Et av de tre nyeste norske F-35A-flyene før avgang fra Lockheed Martin-fabrikken i Fort Worth, Texas.](https://images.gfx.no/130x87/2426/2426439/FP19-08425-0049_Chris%2520Hanoch_PR.jpg)
Skvadronsjef Ståle «Steel»: – Vi har gjort kvantesprang med F-35
Nye tankfly fra 2020
![Fransk Airbus A330 MRTT sammen med Dassault Mirage 2000 C (nærmest) Mirage 2000 D og Rafale B. <i>Foto: Airbus</i>](https://images.gfx.no/290x/2445/2445418/download%2520(4).jpg)
Derimot er det etter mal fra C-17-samarbeidet i ferd med å gjøres en flernasjonal anskaffelse av tankfly av typen Airbus A330 MRTT.
Sammen med Tyskland, Nederland, Belgia og Luxembourg har Norge bestilt åtte såkalte multirolle tank- og transportfly. De tre første skal leveres neste år, deretter kommer fire fly i 2021 og det siste i 2022. Disse blir stasjonert i Eindhoven i Nederland med en sekundær base ved Köln i Tyskland.
Tankflyene anskaffes gjennom en flernasjonal anskaffelse og skal driftes som en flernasjonal flåte slik som den flernasjonale luftstyrken HAW. Konseptet er det samme: Norge får disponere et visst antall flytimer i stedet for å måtte kjøpe og drifte et helt fly alene.
– Vi har hatt mye kontakt med MRTT-prosjektet og de er godt informert om hvordan vi er bygget opp. De vil nok organiseres på lignende vis, sier Gohn-Hellum.
![Det var dette C-130J-flyet, «Siv», som havarerte for litt over sju år siden.](https://images.gfx.no/130x87/2410/2410282/1200002915.jpg)
Luftforsvaret får kritikk mange år etter Kebnekaise-ulykken