De siste årene har det nærmest vært en etablert sannhet at færre og færre unge tar lappen.
I 1994 tok 59 prosent av alle 18-åringer førerkortet, mens i 2007 var andelen nede på 37 prosent.
Nye tall viser imidlertid at trenden er snudd: 47 prosent av alle 18-åringer i hadde førerkort i 2015, altså en oppgang på ti prosentpoeng på åtte år.
Susanne Nordbakke ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) har utformet statistikken ved hjelp av tall fra førerkortregisteret og SSBs befolkningsstatistikk (se utviklingen i grafene lenger ned i saken).
– Det er veldig, veldig rart at flere unge nå tar førerkort. Spesielt når det er så mye snakk om førerløse biler. Men det virker som ungdommen ikke tror disse kommer i den nærmeste framtid, sier TØI-forskeren til Teknisk Ukeblad.
- Nå er regelverket på plass: Slik blir den første førerløse bussen i trafikk
Økning også blant 18-24-åringer
Også blant unge i aldersgruppen 18-24 år har trenden snudd, selv om det ikke er like tydelig som hos 18-åringene. 1991 var toppåret med 80 prosent førerkortandel, og i 2012 var det kun 62 prosent i denne aldersgruppen som hadde lappen. I 2014 hadde tallet økt til 64 prosent.
Nordbakke har fulgt førerkortutviklingen tett over mange år. For tre år siden publiserte hun en litteraturstudie som identifiserte mulige årsaker til nedgangen i førerkortandelen. Urbanisering, at flere studerer, lengre studieløp og senere familieetablering trekkes frem som noen av de viktigste årsakene til dette.
Miljøbekymringer omtales også som en mindre betydningsfull årsak til at unge er mindre gira på å kjøre bil (og følgelig ta lappen).
- Årets mest leste: 12 myter og fakta om elbiler og forurensing
– Elbiler gjør bilen mer stueren
De siste årene har imidlertid salget av såkalte nullutslippsbiler virkelig akselerert. Elbilandelen av nyregistrerte biler økte fra én prosent i 2011 til 20 prosent per september 2017, ifølge statistikk sammenstilt av Norsk elbilforening. Nordbakke tror elbilveksten er en av grunnene til økningen i førerkortandelen.
– Det ser ut som de unge har fått et annet syn på bilen – at den fremstår som renere. I mange år har det nærmest vært en synd å kjøre bil. Elbilen gjør det kanskje ikke så ille å bruke bil lenger, sier Nordbakke.
Hun understreker at hun ikke har forsket på dette siste trendskiftet, og at de mulige årsakene hun peker på må karakteriseres som kvalifisert synsing.
Guro Ødegård, forskningsleder ved NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), sier at ungdom er vare for store sammfunnsgjennomgripende hendelser.
– Klimaendringer i dag reelle og dagens unges handlings- og holdningsmønster påvirkes av dette. Vi så blant annet ved forrige skolevalg at unge mennesker særlig orienterte seg mot det rødgrønne alternativet, med en tydelig klimaprofil, sier Ødegård.
Hun presiserer at hun ikke ønsker å kommentere hvorvidt denne holdningsendringen fører til at flere tar førerkort.
– Det er en kobling vi ikke har undersøkt, sier hun.
- Elektrisk fremtid: Kina vil forby nye biler med forbrenningsmotor
Generasjon prestasjon
Elbilutviklingen er uansett ikke den eneste årsaken til utviklingen, mener Nordbakke i TØI.
– Dagens unge kalles gjerne for «generasjon prestasjon». De er veldig nytteorienterte og vurderer hva som kan være nyttig på lang sikt. De ser kanskje at det kan være greit å ha førerkort en gang i fremtiden, sier Nordbakke.
Ødegård ved HiOA forteller at ungdomstiden i dag i større grad brukes på framtidsdisiplinering.
– Det å gjøre det bra på skolen er kjempeviktig, fordi utdanning er eneste veien for å få en jobb. Den skoletrøtte 16-åringen kan ikke lenger reise til sjøs eller ta seg jobb på fabrikken. Også her trengs kvalifisert arbeidskraft. Dermed er også presset på ungdom om å gjøre det «riktige», sier Ødegård.
Førerkortøkningen er spesielt markant for jenter. Nordbakke setter dette i sammenheng med et mediebilde hvor jenter fremheves som de mest skoleflinke og pliktoppfyllende.
Ungdata-undersøkelsen, gjennomført av HiOA-instituttet NOVA, viser at flere jenter enn gutter opplever et høyt nivå av skolestress.
– Delingsøkonomi gjør førerkort mer aktuelt
Heller ikke foreldrene er skånet fra et slikt flinkis-bilde, tror Nordbakke.
– Det engelske uttrykket «intensive parenting» brukes ofte om dagens foreldre. Dette er foreldre som i svært stor grad involverer seg i barnas aktiviteter og tenker på dette som læring som på lengre sikt vil gi barna større muligheter. Foreldrene tenker kanskje at førerkort er nyttig for barna, og oppfordrer poden til å ta det, sier hun.
En tredje årsak hun peker på er utviklingen mot mobilitet som en tjeneste (mobility as a service, MAAS). Her går man altså bort fra premisset om at mobilitet fås ved å kjøpe en mange hundre kilo tung stålklump med hjul på. Man må ikke nødvendigvis eie bil for å kunne bruke førerkortet.
– Det er en mindre tett forbindelse mellom å ha førerkort og å eie bil. Fremveksten av delingsøkonomien, som blant annet inkluderer bildelingsordninger, har gjort at også de som ikke er bileiere kan bruke førerkortet sitt, sier Nordbakke.
- Utslippene fra bilparken går ned: Men det er kun på papiret
