Vi trenger en nasjonal mobilisering for å lage Yr for havdata, sier NTNU-forskerne i Teknisk Ukeblad (TU) 14. november. I likhet med NTNU er vi opptatt av at havdata er viktig for både verdiskaping, forvaltning og sikkerhet, og at dataene derfor må være lett tilgjengelig for de som trenger dem.
Men hva er havdata? I likhet med det digitaldirektør Linn Cecilie Moholt i Havforskningsinstituttet ytrer i TU 21. november, ser vi behov for å nyansere virkelighetsbeskrivelsen.
Mer enn roboter
Havdata er mer enn det som kan måles av roboter i havet eller samles i en observasjonspyramide. Et vesentlig område som mangler i NTNUs innlegg, er det omfattende økosystemet rundt havvarsling. Det skapes også inntrykk av at det ikke finnes god infrastruktur på innsamling og offentliggjøring av havdata i Norge. Det gjør det i stor grad, som vi skal komme nærmere innpå.
Meteorologisk institutt står bak Yr sammen med NRK, og vi opplever at været er noe som engasjerer og angår oss alle. Vårt mantra er at jobben ikke er ferdig før våre varsler er mottatt og forstått, slik at mottakerne kan gjøre gode og informerte valg.
Dette gjelder også varsler vi lager som ikke vises på Yr, som for eksempel våre mange varsler for havområdene. Her har vi et omfattende samarbeid både nasjonalt og internasjonalt.
Komplekse datastrømmer
Alle våre varslingsmodeller benytter en operasjonell infrastruktur med svært høy beregningskapasitet og komplekse datastrømmer. Vi bygger på felleseuropeiske varslingstjenester av høy kvalitet som vi nedskalerer og tilpasser til norske forhold. Vi er også helt avhengige av sanntidsobservasjoner.
Observasjonene brukes til å korrigere modellenes nåtilstand slik at varslene skal bli så gode som mulig. Denne prosedyren kalles for dataassimilasjon. I korte trekk stoler vi ikke fullt ut på hverken varslingsmodellen eller observasjonene, men finner det beste estimatet for nåtilstanden gjennom å bruke avansert metodikk som tar hensyn til mange ulike feilkilder. Dataassimilasjon er kostbart i form av regnekraft og operasjonell infrastruktur, men er helt avgjørende for kvaliteten på varslene.
Velutviklede varslingssystemer
I Norge har vi velutviklede systemer for havvarsling på lik linje med systemer for værvarsling. På europeisk nivå har vi Copernicus' marine tjeneste, der havvarslingstjenesten for arktiske områder forvaltes av Nansensenteret, Havforskningsinstituttet og Meteorologisk institutt på vegne av EU-kommisjonen.
På nasjonalt nivå har vi havvarslingsmodeller for kysten langs fastlands-Norge samt for Barentshavet og områdene rundt Svalbard. Disse modellene benytter en rekke ulike observasjoner fra satellitter, skip, faste rigger, drivende bøyer og autonome farkoster, samt landbaserte radarstasjoner som gir oss kart over overflatestrømmen omtrent 150 kilometer ut fra kysten. En vanlig dag assimileres to til tre millioner individuelle datapunkter fra ulike observasjonsnettverk, hvorav mesteparten er fra satellitter.
Ber folk ta kontakt om de finner en sånn i Oslofjorden
Profesjonelle brukere
I motsetning til Yr benyttes våre havvarsler i hovedsak av profesjonelle brukere. Framfor alt er varslene en viktig del av beredskapen, og de brukes blant annet for å beregne drivbaner ved akutte oljeutslipp eller for å bestemme søksområder ved søk etter savnede.
Den nasjonale havvarslingsmodellen ligger også til grunn for Havforskningsinstituttets overvåkningstjeneste for spredning av lakselus, og Nivas digitale tvilling for Oslofjordens miljøtilstand. Samtidig er alle data fritt tilgjengelig gjennom ulike brukergrensesnitt, og vi leverer prognoser til portaler som BarentsWatch og Havvarsel.no. Du finner til og med havvarsler på Yr!
Vi har altså allerede mye av det som etterspørres i debattinnlegget til NTNU. Samtidig er det mye som kan gjøres bedre.
Framfor alt må vi forbedre observasjonsgrunnlaget. Fri deling av havobservasjoner i sanntid fra både offentlige og private aktører er en forutsetning for gode havvarsler, og dette krever effektive systemer for datahåndtering og -deling. Her vil vi, som Linn Cecilie Moholt gjør i sitt innlegg, understreke viktigheten av å unngå kostbare parallelle investeringer og fragmenterte løsninger.
Skal gjøres tilgjengelig for flere
Havvarslingsmodeller er i seg selv en infrastruktur av nasjonal betydning og sørger for at informasjonen som samles av alt fra satellitter til autonome undervannsfarkoster, får en merverdi i form av bedre havvarsler.
Vi jobber med å tilrettelegge kode og metodikk slik at flere forskere hos universitetene og forskningsinstituttene kan bruke våre havvarslingsmodeller til å gjøre egne simuleringer. Data fra eksisterende observasjonsnettverk og fra havvarslingsmodellene er åpent tilgjengelig og brukes av både offentlige og private aktører. Alt dette er sentrale elementer i den foreslåtte forskningsinfrastrukturen Coastwatch, som Linn Cecilie Moholt nevner i sitt innlegg.
Hittil har vi fokusert mest på løsninger for profesjonelle brukere som trenger data i sine beslutningsprosesser, men vi er selvsagt positive til bedre havdatatjenester til allmennheten. Det operasjonelle maskineriet som kombinerer sanntidsobservasjoner og prognosemodeller er allerede på plass og ruller og går i bakgrunnen hver eneste dag.
Løste måke-problem med gelé – fuglene tror de ser flammer
