Mens oljeselskapene med Statoil i spissen snakker varmt om en havbunnsfabrikk langt fra land, kanskje i ugjestmilde strøk med is, har DNV GL-forskerne mer tro på subseafabrikk i nærområdene.
Det blir som eplehageutbygging i stedet for å legge opp til et nytt boligfelt langt ute i skogen.
– Vi har tro på en fullstendig subseautbygging, men som ligger nær eksisterende infrastruktur og så nær land at det er enkelt å knytte seg opp til eksisterende prosessanlegg som Mongstad og Kårstø, sier seniorforsker Tore Kuhnle til Teknisk Ukeblad.
Kuhnle har ledet arbeidet internt i DNV-GL. Dette har endt opp med en 70 siders rapport om utviklingen og modningen av subseateknologier.
Det er på kraft og kontrollsystemer det gjenstår arbeid før vi kan se den første fabrikken.
Les også: Her trener Statoil på å senke 390 tonn ned til 265 meters dyp
Forbedringer
Kuhnle påpeker at subseautstyr har blitt utviklet med tanke på å forlenge livet eller øke produksjonen fra eksisterende felt, såkalte brownfield-prosjekter.
Konserndirektør for DNV GL Olje & Gass, Elisabeth Tørstad, sier at det har vært et poeng å se etter forbedringer og søke alternative løsninger for feltutvikling.
– Gjennom dette konkrete forskningsarbeidet ser vi subseaprosessering som viktig for å muliggjøre forlenget produksjon fra modne felt. Samtidig er det indikasjoner på at komplette undervannsløsninger kan bli et nytt alternativ for felt av middels størrelse i modne områder, sier Tørstad til TU.
Les også: Slik vil de snu opp-ned på subsea-utbygginger
Dyre avstander
Tore Kuhnle peker på at store avstander er kostnadsdrivende.
En avstand på rundt 100 kilometer fra land, på 300 meters dyp, vil være overkommelig å bygge ut både teknisk og praktisk-økonomisk.
– Vi ser det derfor som mer sannsynlig at vi vil få en havbunnsfabrikk nær et eksisterende felt. Det må utvikles noe nytt, men i stor grad er det snakk om å sette sammen og ta i bruk eksisterende teknologi, sier Kuhnle.
Les også: Aldri før har det blitt installert utstyr så dypt i Norge
Kraftmangler
Ett av områdene som må utvikles videre er innen kraftforsyning.
Både ABB og Siemens jobber på spreng i samarbeid med blant andre Statoil i Joint Industrial Program (JIP) om å utvikle elektriske systemer for kraftforsyning til pumper og kompressorer på vanndybder ned mot 3000 meter og over lange avstander.
– Kostnads- og energieffektive løsninger for elektrifisering av undervannsinstallasjoner er et stort satsingsområde innen utvikling av undervannsteknologi. Denne typen løsninger er et viktig element for den videre utviklingen av havbunnsfabrikken. Utviklingen av slike løsninger kan også muliggjøre strøm fra land til undervannsinstallasjoner, sier Statoils pressetalsperson for utvikling og produksjon i Norge, Ola Anders Skauby, til TU.
Statoil vil ikke uttale seg konkret om hvor de ser for seg den første havbunnsfabrikken.
– Vi ser på mange mulige anvendelsesområder, både med hensyn til felttype og geografi for undervannsfabrikken. Det er for tidlig å si hvor vi vil se den første fabrikken installert. Stegene vi nå tar innen undervannskompresjon på Gullfaks og Åsgard er viktige på veien mot å realisere havbunnsfabrikken, sier Skauby.
Subsea: På åtte år steg kostnadene med 300 prosent. Nå kan de halveres
