– Hvis vi forutsetter at kostnadene på CO 2-utslipp vil øke i de store markedene , vil det være lønnsomt å investere i teknologi som håndterer CO 2, sier Bjørn-Erik Haugan.
Han tiltrådte som direktør for forvaltningsorganet Gassnova like før jul. Bjørn-Erik Haugan har lang fartstid fra energisektoren. Han er utdannet sivilingeniør i teknisk fysikk og har blant annet utviklet gass- og vannturbiner for Kværner og GE. Han har også sittet i programstyret for energisektoren i Forskningsrådet.
Gassnova åpnes offisielt 24. januar. Senteret skal forvalte offentlige midler som støtter utvikling av teknologi som kan håndtere CO 2 i forbindelse med kraftproduksjon ved gasskraftverk. Midlene som skal deles ut kommer fra et teknologifond.
– Vi vil få 100 millioner kroner i avkastning fra dette fondet, sier Haugen.
Uten stab
Ennå er det ikke klart hvem som skal fylle lokale til Gassnova i Porsgrunn.
– Vi vil være en stab på 6-7 personer. Det som er viktig for meg er å hente inn folk som både har erfaring teknologiutvikling og som har bygget ut store anlegg, men det er også viktig med erfaring fra økonomisk evaluering av prosjekter, sier Haugen. Han sier at et viktig kriterier for å få støtte til teknologiutvikling fra Gassnova, er nettopp det å kunne vise til kommersialiseringspotensial.
– Teknologien må allerede være testet ut i mindre skala og så man må ha gjort seg noen tanker om kommersialisering, sier han.
Gassnova, understreker han, vil først og fremst støtte teknologi som er kommet i demonstrasjonsfasen og hvor det er aktuelt å bygge pilotanlegg. Forskningsrådet vil fortsatt ta seg av utviklingen på et tidligere stadium.
Gassnovas og Forskningsrådets program for klimateknologi skal koordineres, og ved en del av prosjektene skal de to offentlige forvaltningsorganene samarbeide. At Gassnova er opprettet som et eget organ fremfor å underordnes Forskningsrådet, tror Haugen er en fordel:
– Vi vil være nærmere kommersialisering.
Satser på flere hester
Haugan tror også det er taktisk riktig å fordele midlene på flere prosjekter over en lengre tidsperiode enn å bruke alt på et CO 2 -fritt gasskraftverk.
– Vi kan ikke i dag se hvilken teknologi som blir mest lønnsom i fremtiden. Det vil alltid være en videreutvikling og vi vil oppleve flere generasjonsskifter.
Haugan mener at når industrien selv må bære store deler av kostnadene ved teknologiutviklingen, vil det også fungere som en test for å se om eierne tørr å satse.
Det første Haugan vil ta fatt på, er å ta kontakt med de store forskningsinstitusjonene som Sintef for høre hva slags ideer og teknologier de har. Han vil også ta kontakt med de viktigste industriaktørene og leverandøren som Aker Kværner, Hydro, Statoil og Stakraft for å kartlegge nærmere hvor de er i utviklingsfasen og når det eventuelt vil kunne være aktuelt å støtte prosjekter.
Markedet for CO 2 teknologi henger sammen med prisen på CO 2 priser. Men Haugan tror at vår opplevelse av klimatrusselen vil få prisene til å gå opp på sikt.
– Da vil det lønne seg å sitte på teknologien. Han vil imidlertid ikke avsløre ovenfor Teknisk Ukeblad hvilken teknologi han har mest tro på: – Vi har sterke teknologimiljøer i leverandørindustrien og i oljeindustrien, sier han.
Billedtekst:
