Tyskland avduket nylig sin nye nasjonale hydrogenstrategi, og har satt seg som mål å bli en global leder på hydrogenteknologi. Dette ble annonsert i forbindelse med en stor stimuluspakke til bilindustrien.
Nå forsøker de å trekke EU i samme retning, skriver Automobilwoche. Kort sagt dreier den tyske strategien seg om å satse på hydrogen på de områdene hvor det ikke er praktisk mulig å benytte fornybar strøm direkte.
Da kan hydrogen produsert med fornybar energi, og produkter basert på slik hydrogen, for eksempel syntetisk bensin og diesel, bidra til å redusere eller fjerne karbonutslippet. At hydrogenet er fra fornybare, grønne kilder, er sentralt i den tyske strategien.
Om tysk industri er ledende på dette feltet, og de samtidig får andre europeiske land med på å støtte hydrogenindustri, kan det over tid bli en viktig del av økonomien.
Norge kan stikke av med flere EU-milliarder
Hydrogen til transport
Planen består av 38 punkter, og første fase skal vare frem til 2023, med oppbygging av markedet. Det satses på hydrogenproduksjon, bruk i transport, bruk i industri, og til oppvarming. Det trengs infrastruktur, både i form av fyllestasjoner for biler, og annen transport som tog og skip.
Det hele skal gi en signaleffekt, og vise verden at Tyskland er den ledende aktøren innen hydrogenteknologi.
Nå går Tyskland i bresjen for kreve at EU-kommisjonen legger frem en strategi for å legge til rette for grønn hydrogen. Det gjør de sammen med Østerrike, Nederland, Luxembourg, Belgia, Frankrike og Sveits, med støtte fra Portugal og Bulgaria.
Landene ønsker mer samarbeid om hydrogen, og at det skal være fokus på grønn hydrogen. De ønsker at EU-kommisjonen legger frem en handlingsplan med konkrete mål for hvor EU skal være i 2030 og videre, hvor det kommer frem hvor mye CO2 som skal kuttes som følge av en slik plan.
Da ønsker de også at EU-kommisjonen utarbeider lovforslag som kan gjøre det mulig å oppnå målene.
Kan gi hydrogenoptimisme i bilindustrien
Hydrogen har ikke spilt noen stor rolle i europeisk bilindustri til nå, og det meste av fokuset med tanke på nullutslippsbiler har vært på elbiler. Det er ikke lenge siden Mercedes-Benz-eier Daimler meldte at de ikke hadde noen umiddelbare planer om å starte vanlig serieproduksjon av hydrogenbiler.
Tidligere i år slo Daimler sin brenselcelledivisjon sammen med Volvos tilsvarende, for å utvikle løsninger til lastebiler.
Det har ikke vært mye hydrogenoptimisme å spore i tysk bilindustri. BMW, Audi og Volkswagen har alle gitt uttrykk for det samme som Daimler; at markedet ikke er klart for hydrogenbiler.
Alle har uttalt at de har hovedfokus på elbiler. Om store statlige tiltak dreier fokus over på hydrogendrevne kjøretøy kan det raskt endre seg. BMW er blant dem som har sagt at teknologien er på vei til å bli moden, men at de ikke ønsker å lage biler før infrastrukturen finnes.
Her hjemme har et knippe personer og bedrifter kjøpt hydrogenbil, men etter ulykken på Kjørbo hvor Uno-X hadde en eksplosjon ved sin hydrogenstasjon, er det i dag bare én offentlig tilgjengelig fyllestasjon i Norge. Bileierne ønsker at det skal bli fortgang i utbyggingen, slik at hydrogenbiler kan bli et alternativ her i landet.
Største tildeling noensinne: Milliarddryss til norske selskaper
