Det har vært en eneste lang reorientering for Europa siden Trumps innsettelse. Mye tyder på et historisk brudd med allierte i Europa og den liberaldemokratiske doktrinen som har dominert siden andre verdenskrig.
Trump kaster bensin på handelskrigsbålet med 25 prosent toll på europeiske varer og EU vurderer å svare med en kraftfull tiltakspakke med det avskrekkende navnet «bazookaen».
Timingen for en splittelse kunne ikke vært verre. EU sliter med svakere vekst i produktivitet enn USA og Kina. I 2008 hadde USA og EU omtrent samme bruttonasjonalprodukt (BNP). I dag har EU under 70 prosent av USAs BNP og et langt kortere tidsvindu for å ta tilbake sin økonomiske og diplomatiske innflytelse.
Samtidig har regionen klare konkurransefordeler gjennom en innovativ og diversifisert økonomi, som nå må akselereres i et voldsomt tempo. Energiomstilling, nye rene teknologier og sirkulær økonomi er utpekt som nøkkelområder hvor EUs globale lederskap, samtidig som man bygger egen motstandsdyktighet, sikrer verdikjeder og reagerer på en verden med mindre stabil geopolitikk.
«Autobahn» for omstilling
EU lanserte nylig sitt «competitiveness compass» som skal koordinere politikk og styrke innovasjon innad i EU. I realiteten er dette Draghi-rapportens anbefalinger konvertert til et veikart som skal stenge innovasjonsgapet gjennom handlingsplaner for avanserte materialer, kvantefysikk, bioteknologi, romfartsteknologi og robotikk.
Norge kan bli Europas våpenkammer
Også Clean Industrial Deal og Industrial Decarbonisatian Accelerator Act skal sikre EU som attraktiv lokasjon for ren teknologi og en slags «autobahn» for hurtig omstilling i utvalgte nøkkelsektorer.
En nylig artikkel publisert hos World Economic Forum understreker alvoret med planen og viser blant annet til oppskriften som på få år gjorde Taiwan til verdens fremste produsent av halvledere.
Økonomien kombinerte spesialiserte rammeverk for IP-beskyttelse med offensive co.-investeringsprogram, koplet med industripolitikk innrettet for å bygge ut avansert produksjonskapasitet.
Verden venter ikke
Ursula von der Leyen har dårlig tid. Og hun vet det:
«We have the political will. What matters is speed and unity. The world is not waiting for us.»
I en verden som ikke venter, er det mindre rom for å gå seg vill. Klimainitiativet The Exponential Roadmap Initiative peker på en rekke teknologier som allerede driver eksponentiell utvikling, med relevans for europeisk motstands- og konkurransekraft.
Europeisk avkarbonisering er også sikkerhetspolitikk. Solkraft er en av få energiteknologier som har hatt et eksponentielt vekstpotensial. Ifølge IEA vil solceller bli den største fornybare energikilden innen 2029, og den globale kapasiteten er tredoblet fra 2018 til 2023.
Solar Power Europe spår en ny dobling av installert kapasitet frem mot 2030, særlig av storskala installasjoner. Kjernekraft og andre fornybar-teknologier må også styrkes betydelig, men solkraft er i en særstilling som rimelig og desentralisert energikilde.
Langdryg konsesjonsbehandling hindrer utbygging av vindkraft i EU
Energi- og ressurssikkerhet er sikkerhet
EU har allerede jobbet mye med å utvikle politikk for sirkulære verdikjeder, hvor eksponentialitet kan utløses. Strategisk uavhengighet av blant annet sjeldne materialer og ressurser kritiske for det grønne skiftet vil være enormt viktig i en verden med kinesisk dominans.
Avkarbonisering, kombinert med større grad av selvforsyning på kritiske materialer, vil gi sikkerhet og kraft for produksjon, handel og utvikling som vil være unik for kontinentet – om det bare kan løses hurtig nok.
EUs karbongrenseskatt trer i kraft neste år, og gir sement, stål, aluminium, gjødsel, hydrogen og elektrisitet produsert utenfor Europa en utslippskostnad som sikrer konkurranse på like vilkår.
Denne mekanismen er designet nettopp for å sikre det indre markedet for lavkarbonmaterialer, og vil drive sirkulære verdikjeder og resiliens for Europa.
Med tanke på hva som ble mobilisert av krefter i krigstid, er det ikke umulig at sosial mobilisering kan utløse positive vippepunkter. Det kan ha mye å si for økt etterspørsel etter «hjemmeproduserte» varer og tjenester.
Potensialet i gjenvunnet europeisk solidaritet er en spennende dimensjon for eksponentiell vekst både innen energi og sirkularitet.
Norge, i et Europa som står sammen
EU har ikke minst noe som nå systematisk bygges ned i USA, nemlig velfungerende institusjoner klare for å gjenopprette Europas samlede teknologi og industrikraft.
.jpg)
EUs energibyrå: Har ikke myndighet til å gripe inn om Norge kutter Danmark-kabler
En nylig artikkel av analytikere i Den Europeiske Sentralbanken har sett på hvilken rolle institusjonene spiller for å øke produktivitetsveksten gjennom investeringer, innovasjon og den grønne og digitale omstillingen.
Selv om Europa har en lavere vekst i arbeidsproduktivitet og realinvesteringer, så er det høyere vekst i cleantech-innovasjon enn både USA og Japan nettopp tilskrevet god institusjonell støtte for innovasjon.
Stabil, strategisk partner
EU er et juridisk system, ikke bare et felles marked og system av handelsavtaler. Det er her stabiliteten og forutsigbarheten ligger. Og akkurat nå finnes det ikke noe sterkere, mer langsiktig strategisk partnerskap enn det.
På EU-nivå vil forenkling og samordning behøves, men reformen er allerede i gang, og vil gjøre at fortsatt satsing på rimelig, fornybar energi, forskning og digital infrastruktur for avansert teknologi fortsetter. Europa må gå fra deindustrialisering og kapitalflukt til reindustrialisering og reform.
For Norges del vil det være umåtelig viktig å sikre seg som en del av dette indre markedet, og som en proaktiv deltaker på det kontinentet vi befinner oss på.
Forbundsleder: Mener Norge bør bli bedre venn med Tyskland etter USA-valget
