Den omtvistede entreprisen gjelder rundt 1,5 kilometer ny fylkesvei 251 i Etnedal i gamle Oppland fylke, nå Innlandet. Og mye av krangelen handler om den nye Hellefossen bru, som var en del av prosjektet. Brua er omkring 70 meter lang og går over elva Etna.
Oppdraget ble lyst ut i januar 2018.
Det ble levert fire tilbud på jobben, og i april samme år ble det klart at Contexo, som hadde laveste pris, fikk oppdraget. Kontraktssummen var på vel 44,8 millioner kroner før mva.
Og i august 2019 åpnet den nye brua på fylkesvei 251.
Statens vegvesen var byggherre på vegne av daværende Oppland fylkeskommune. Fra 1. januar 2020 ble byggherreansvaret overført til Innlandet fylkeskommune.
Da hadde det vært en del uenighet om oppgjøret, men i november 2020 gikk Contexo konkurs.
Konkursboet til Contexo overdro kundefordringene til X Anlegg noen uker senere. Selskapet X Anlegg er heleid av Halling Invest, som igjen er heleid av Knut Brusletto.
Så det er X Anlegg som har håndtert kravet og reiste søksmål mot Innlandet fylkeskommune 30. desember 2020.
I stevningen var det krav om at Innlandet skulle betale X Anlegg snaue 19 millioner kroner, samt renter og saksomkostninger. Kravet er for øvrig litt redusert underveis.
Fylkeskommunen krevde frifinnelse.
Så: I første halvdel av oktober i år var det duket for rettssak i Vestre Innlandet tingrett i Gjøvik.
Saksøker staten: – Entreprenøren krever et betydelig ekstrabeløp
Andre forhold enn forutsatt
Kravene til X Anlegg dreier seg i hovedsak om at forholdene og premissene ikke var som forutsatt, og om følgene av det.
De største delkravene fra entreprenøren:
- Mengdeøkning berg: 1,6 millioner kroner
- Endrede forutsetninger i understøttelse, reis: Snaue 1,6 millioner
- Revidert pris for oppspenning av strekkstag: 925.000 kroner
- Forseringskostnader: Snaue 4,5 millioner kroner
- Volumrigg: En drøy million kroner
Og ellers flere mindre krav, hvorav fire er på mellom 400.000 og 500.000 kroner.
Til sammen vel 15,6 millioner, samt renter og omkostninger.
.png){kind=logo}
Byggherren hadde på sin side et motkrav på rundt tre millioner kroner, hvorav den største summen (snaue 2,4 millioner) gjaldt utskifting av gafler på stag på brua.
Vestfoldbanen: – Trenert så lenge at vi har tatt ut søksmål
Og dette er bakgrunnen for kravene
Noe av grunnlaget for kravene fra entreprenøren, hva angår de største kravene i kroner:
Mengdeøkning berg: Prosessene oppga mengder på henholdsvis 4.608 m3 og 715 m2. De reelle mengdene ble 11.611 m3 og 9.226 m2. Prosjektbeskrivelsen tilsa en gjennomsnittlig pallhøyde på 6,4 meter, men den viste seg å bli 1,26 meter. Kravet var konkretisert i sluttoppgjøret. Byggherren skal i sin innsigelse til sluttoppgjør ha erkjent at vederlaget skal justeres, men det er uenighet om prisen.
Understøttelsen: Entreprenøren kunne ikke etablere reis for Hellefossen bru som forutsatt. Entreprenøren prosjekterte med at reis kunne etableres på fylling tvers over Etna. Vanngjennomstrømning skulle sikres med fire rør med diameter på en meter. Men det fikk entreprenøren ikke lov til. Mer om det senere.
Oppspenning av strekkstag: Ifølge entreprenøren til sa beskrivelsen at det kunne brukes ett-trinns oppspenning. På grunn av lasten ble det nødvendig med to-trinns oppspenning.
Forseringskostnader på snaue 4,5 millioner: Når det ikke gikk å legge ut fylling i hele elva ble det problemer. Reisen måtte omprosjekteres, og det fikk konsekvenser for tidsbruken. Entreprenøren varslet fristforlengelse, og fulgte opp med krav om forsering. Byggherren ga ikke fristforlengelse og merkostnadene påløp.
Lønns- og prisstigning: For dette temaet i seg selv fremmet entreprenøren et krav på snaue 1,7 millioner kroner.
Innlandet fylkeskommune mente for det meste at det ikke var grunnlag for kravene; den avviste alt, krevde seg frifunnet, og kom som nevnt med noen motkrav.
.jpg)
Har satt av seks uker til rettskrangel om grunnforhold
En splittet rett
Så dermed skulle retten ta stilling til følgende: Entreprenørens krav på vel 15,6 millioner kroner og byggherrens motkrav på snaue tre millioner kroner.
Tingretten gir X Anlegg medhold i en rekke krav, med en samlet sum av snaue 7,5 millioner kroner.
Men så skal vi nevne et viktig element i rettens vurderinger: Det er langt fra noen enstemmig rett som avsier dommen. Retten har i flere av punktene delt seg i et mindretall og et flertall.
Retten ser slik ut i denne saken: En hoveddommer fra tingretten, såklart, og to fagkyndige meddommere, en sivilingeniør og en kontraktsjef. De to meddommerne står langt fra hverandre i vurderingen av en del av kravene. Særlig i et av kravene (forseringskostnader, hvor entreprenøren får medhold) er det stor forskjell. Mindretallet mener det skulle blitt null kroner til entreprenøren, mens flertallet mener fire millioner kroner i vederlag er riktig.
Det er sivilingeniøren som i noen tilfeller mener at byggherren skal frifinnes for kravet, men havner i mindretall. Hadde resten av retten fulgt hans syn på disse punktene, hadde entreprenøren fått 6,3 millioner kroner mindre i vederlag. Da hadde saken kunnet betraktes som tilnærmet fullt tap for X Anlegg.
Kontraktsjefen mener på noen andre punkter at entreprenøren har rett på et vederlag, men her er det han som havner i mindretall. Hadde flertallet fulgt hans syn, hadde entreprenøren fått ytterligere en drøy million kroner i vederlag i denne saken.
Noen av de enkelte kravene i saken:
Vi kan nevne kravet om vederlag for håndtering av jordmasser i linjen og til fyllplass, for eksempel. Her var det ikke snakk om noen stor sum, men entreprenøren får fullt medhold fra en enstemmig rett. Tingretten skriver: «Det er sjeldent store avvik mellom prosjektert og uttatt volum. Dette avvik har byggherren ansvar og risiko for.»
Mengdeøkningen av berg: Retten viser her til den såkalte Magne Sveen-dommen i Høyesterett. Denne saken med X Anlegg dreier seg om mye av det samme, men her hadde kontraktsgrunnlaget mer tilleggsinformasjon enn Magne Sveen-saken. Men det er ikke avgjørende: «Byggherrens informasjon i prosesskoden er byggherrens ansvar og risiko, og denne viste seg kvalifisert uriktig», heter det i flertallets referat.
Men erstatningen blir redusert: 1,16 millioner kroner er riktig, mener flertallet i retten. Mindretallet, sivilingeniøren, mener at byggherren skal frifinnes.
Endrede forutsetninger for understøttelse reis: Her handlet det om hensynet til elva Etna under etablering av fylling. Konkurransegrunnlaget hadde ingen informasjon om at NVE kun hadde godkjent fylling i elva med åpent midtstykke, mens entreprenøren planla arbeidet på annet vis. Partene er enige om at byggherren visste om NVE sitt standpunkt, og at informasjon med henvisning til NVE ikke ble tatt inn i konkurransegrunnlaget. Men kravberegningen er mangelfull, og flertallet i retten reduserer merkostnaden skjønnsmessig fra 1,6 til en million kroner. Mindretallet, sivilingeniøren, mener at byggherren skal frifinnes.
Revidert pris for oppspenning av strekkstag: Byggherren frifinnes.
Forseringskostnader: Entreprenøren mente at særlig problematikken omkring grunnarbeidene i elva gjorde at det var krav på fristforlengelse og forsert arbeid. Partenes felles oppnevnte ekspert konkluderte i april 2019 med at entreprenøren ikke hadde krav på fristforlengelse, og heller ikke forseringskostnader. Men: Retten finner at firmaet faktisk hadde krav på fristforlengelse. Byggherren har dessuten ikke behandlet de innsendte regningsarbeidslistene slik de skulle behandles. Konklusjon: Rettens flertall fastsetter forseringskravet til fire millioner kroner. Rettens mindretall, sivilingeniøren, tar også her dissens. Dette punket henger sammen med tvisten om fyllingen i elva, og siden han mente det kravet manglet grunnlag, så mener han rimeligvis at kravet om vederlag for forsering heller ikke er på sin plass. Ja, mindretallet mener at forseringskravet er nærmest udokumentert.
Lønn- og prisstigning: Entreprenøren tilkjennes rundt 400.000 kroner.
Byggherrens motkrav: Enkelte punkter tas ikke til følge, men retten gir ellers enstemmig medhold i en snau million kroner av byggherrens motkrav.
Kunststykket å legge sten på sten: Nå kan steinbrua stå i nye 200 år
Til sammen: 8,2 mill.
Og da blir regnestykket seende slik ut:
- X Anlegg tilkjennes snaue 7,5 millioner kroner eks. mva.
- Minus motkravet til Innlandet fylke på vel 933.000 kroner eks. mva.
- Er lik: Innlandet fylke skal betale vel 6,5 millioner kroner eks. mva. til X Anlegg.
- Pluss: Mva. på vel 1,6 millioner kroner.
Summa summarum: Innlandet fylkeskommune dømmes til å betale til X Anlegg 8.203.601 kroner og 14 øre, og da er altså mva. inkludert.
Dessuten påløper forsinkelsesrenter av 8,2 millioner kroner fra 19. november 2019.
Og siden det ble nærmest uavgjort så skal partene i utgangspunktet dekke sine egne sakskostnader.
Likevel: Entreprenøren har på sett og vis fått medhold av betydning i saken. Retten ser det slik at entreprenøren har oppnådd så mye at det ville vært urimelig å forlange at entreprenøren skulle akseptert byggherrens standpunkt i tvisten. I tillegg har saken vært tvilsom, med flere dissenser fra de fagkyndige meddommerne. Ja, retten mener det var gode grunner til å få saken prøvet, og kommer til at hver av partene skal betale halvparten av utgiftene til de fagkyndige meddommerne (her betalte saksøker inn et forskudd på 800.000 kroner før rettssaken).
Dommen ble avsagt 10. november, og ankefrist er en måned.
Italiensk entreprenør: Krever 132 millioner i midlertidig betaling fra Bane Nor
