Midt i et år preget av covid-19 har flere land innført eller varslet en innføring av forbrenningsskatt på energigjenvinning.
Først ut var Nederland, som 1. januar 2020 innførte en importskatt på 32 € per tonn. Som Europas største importør av engelsk avfall for energigjenvinning, fikk den nye skatten raskt en effekt: Eksporten av avfallsbrensel til energigjenvinning (RDF – refuse-derived fuel) fra England til Nederland – den største RDF-strømmen i Europa – falt med 48 prosent i løpet av fjoråret, til 602.000 tonn, ifølge Footprint Services.
Avgiften som er påført energigjenvinningsanleggene har i sin tur ført til høyere «gatefees» i Nederland – prisen avfallsprodusentene må betale for å levere sitt avfall til gjenvinningsanleggene. Det har igjen gjort eksport lite attraktivt for avfallsprodusenter i hele Storbritannia. Som en konsekvens er deponering i Storbritannia i ferd med å bli et mer fristende, men også et langt mindre bærekraftig alternativ.
Økende skatt i Skandinavia
I likhet med Nederland innførte Sverige en tilsvarende forbrenningskatt på SEK 75 per tonn i 2020, som i inneværende år skal opp på SEK 100 før den flater ut på SEK 125 per tonn i 2022.
Hovedargumentasjonen er et ønske om økt materialgjenvinning av avfall. Utover ekstrakostnadene som pålegges svenske EFW-anlegg (Energy from waste), er svenskene også underlagt kvotehandel for CO₂ som øvrig bransje i Europa slipper å forholde seg til. I tillegg blir svenskene og øvrige skandinaviske mottakere stadig mer presset på pris i et vanskelig covid-19-rammet marked.
Norge følger også på og innfører forbrenningsskatt i 2021. Skatten er på NOK 149 per tonn CO₂, som tilsvarer rundt NOK 80 per tonn avfall. Denne er nå til behandling hos ESA og det er uklart når skatten blir implementert. Avgiften vil etter alt å dømme igjen gjøre svenske forbrenningsanlegg mer attraktive for norske avfallsprodusenter.
Mer materialgjenvinning
Hensikten med det nyinnførte skattetrykket er å øke andelen avfall til materialgjenvinning, samt redusere CO₂-utslipp. Dette vil trolig fremme mer biogene avfallsfraksjoner til energigjenvinning i fremtiden. Intensjonen er god, men noen må ta kostnaden – i dette tilfellet blir det forbrenningsanleggene.
Spørsmålet nå er bare hvor mange egg man må knuse for å lage en velsmakende omelett
Ikke bare blir de pålagt skatt, men de får også mindre betalt for å brenne avfallet fordi det mangler avfall i dagens covid-19-rammede Europa.
I Norden spiller også utslippsrettighetene en rolle i dette regnestykket: Disse utgiftene har økt med over 350 prosent siden 2017, noe som gjør det stadig dyrere å drive effektiv energigjenvinning. I de fleste EU-land slipper forbrenningsanleggene handel med utslippsrettigheter, og dermed konkurrerer ikke svenske, danske og noe norske anlegg på like vilkår med resten av Europa.
Forskere: Mener overgangen til grønt hydrogen vil få betydelige miljøkonsekvenser
Skatt begrenser effektiv energigjenvinning
Er skatt et politisk redskap som kan medvirke til mer materialgjenvinning og en sirkulær økonomi i Europa? Ja, trolig på sikt. Men spørsmålet nå er bare hvor mange egg man må knuse for å lage en velsmakende omelett.
I dag rammer nemlig skattene ujevnt, og risikerer å ødelegge konkurransekraften til de aller mest effektive forbrenningsanleggene i Norden. At forbrenningen blir dyrere i Norden fører altså til en ubalanse som kan sende avfallet til langt mindre effektive forbrenningsanlegg ute i Europa.
Skandinaviske energigjenvinningsanlegg skaper både fjernvarme, strøm og enkelte steder også industridamp, noe som nærmer seg 100 prosent effektivitet og en høyere virkningsgrad enn noen andre europeiske anlegg kan levere. Å fjerne volumer fra våre nordiske anlegg er derfor lite heldig sett i et bærekraftsperspektiv.
Må lønne seg å bruke avfall
Alle ønsker mer materialgjenvinning. Men for ikke å ødelegge de velfungerende markedskreftene og den mest effektive energigjenvinningen vi har, må vi diskutere mulighetene for å skape andre og sterkere insentiver for materialgjenvinning. Det må lønne seg å bruke avfall til produksjon av nye produkter, men uten at vi setter kjepper i hjulene for nødvendig energigjenvinning.
En rettferdig og jevnt fordelt skattebyrde og kvotehandel er viktig i denne sammenhengen, samt strenge reguleringer og høye avgifter rundt deponering av avfall for de land som fortsatt åpner for slike løsninger. Her har EUs myndigheter fortsatt en jobb å gjøre.
Hydrogen-prosjekter: – I dag er verken tilbud eller marked på plass
