.jpg)
Artikkelen i Teknisk Ukeblad kalt «– Dette er ikke en verdig måte å avslutte oljeeventyret på» (23.10.2017 og i Teknisk Ukeblads papirutgave nr. 8) om forurensing i Vatsfjorden gir et unyansert bilde, og tidligere misforståelser og feiltolkinger gjentas. Vi mener dette kunne og burde ha vært unngått dersom NIVA hadde blitt kontaktet før sakene ble publisert.
Det er først og fremst tre påstander i artikkelen som har krevd og igjen krever imøtegåelse.
1. Jakob Hattelands påstand om en uheldig rolleblanding ved at NIVA utførte oppdrag for AF Offshore Decom.
2. Uttalelsen til Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).
3. Nasjonalt institutt for ernærings— og sjømatforskning (NIFES) sine undersøkelser og samsvaret med Norsk institutt for vannforsknings (NIVAs) undersøkelser.
1. Oppdraget NIVA hadde for AF Offshore Decom var et miljøovervåkningsoppdrag i henhold til krav i forurensningsloven (Lov om vern mot forurensninger og om avfall, LOV-1981-03-13-6). Slik miljøforvaltningen og tilhørende lovverk er bygget opp, er det tiltakshaver som tar kostnadene ved konsekvensutredninger, etablering av overvåkingsprogrammer, utredningsarbeid i forbindelse med reguleringsplaner, og så videre. Dette gjelder også for andre deler av forvaltningen. At tiltakshaver står ansvarlig for å gjennomføre undersøkelser, utredninger, målinger o.l. er ikke spesielt for AF Offshore Decom, men er et bærende prinsipp i miljøforvaltningen og andre deler av forvaltningen.
2. Ifølge nyhetssaken hos NENT, som TU gjengir, mente komiteen det må være NIVAs oppgave som kunnskapsinstitusjon å bruke sin kompetanse til å påpeke eventuelle mangler i programmet. Vi forsøkte i vårt tilsvar til anmodningen å forklare at dette overvåkningsprogrammet, som alle overvåkningsprogrammer vi utfører for industrier, blir utformet med hensyn til bedriftens behov, myndighetens krav og vår kunnskap. Det er oppdragsgiver som er ansvarlig for at overvåkningen etableres, gjennomføres og rapporteres til myndighetene.
I miljøovervåkningsprogrammet NIVA utførte på oppdrag fra AF Decom skulle det hovedsakelig dokumenteres om bedriften overholdt utslippskrav og konsesjonsbetingelsene. Utover den lovpålagte overvåkningen ble det i henhold til føre var-prinsippet også iverksatt et utvidet program for analyse av biologiske prøver som en raskere indikator på konsekvenser av forhøyet utslipp (bioakkumulering og risiko for biomagnifisering).
Den mer forskningspregede undersøkelsen av mose ble også i henhold til føre-var-prinsippet iverksatt som en «early warning» om eventuell spredning av luftbåren forurensning. På grunnlag av analysene av mose påpekte NIVA tidlig problemer med spredning av metaller til nærområdet rundt bedriften, noe som førte til tiltak for å redusere luftbåren spredning og utvidet overvåkning av luftkvalitet.
Vi finner at uttalelsen fra NENT er vag, og det fremkommer videre gjentatte vurderinger av Miljødirektoratets rolle i en anmodning som ba om vurdering av NIVA. Fraværet av konkretisering gir rom for tolkning og misforståelser i uttalelsen, og uttalelsen kan bidra til å sammenblande Miljødirektoratets og NIVAs høyst forskjellige roller.
3. Videre siterer TU Hatteland på at at undersøkelser utført av Nasjonalt institutt for ernærings— og sjømatforskning (NIFES), har vist urovekkende høye verdier av både kvikksølv og miljøgiften PCB. Raunes Fiskefarm engasjerte i 2013 og 2014 NIFES til å undersøke blant annet PCB og kvikksølv i fisk, blåskjell og krabbe for å kontrollere NIVAs funn på disse områdene. NIFES' rapporter er grundige og av høy faglig kvalitet, og vi kan ikke se at resultatene avviker vesentlig fra de resultatene vi har formidlet gjennom våre undersøkelser. NIFES anfører i rapportomtalen av 3.10.2014 på sine hjemmesider at «Sjømat frå Vatsfjorden ser ut til å innehalde om lag same nivå av miljøgifter som prøver frå andre fjordar på Vestlandet».
