Kinesiske myndigheter mener at Aukus-alliansen – som består av USA, Storbritannia og Australia – har valgt en «farlig og feilaktig» retning, og at feilene og farene blir stadig større.
– Den siste kunngjøringen fra USA, Storbritannia og Australia viser at de tre landene som følge av sine egne geopolitiske interesser ser fullstendig bort fra bekymringene i det internasjonale samfunnet, sier talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet, Wang Wenbin, tirsdag.
De høyteknologiske atomdrevne ubåtene er ment å kontre kinesisk innflytelse over den indopasifiske regionen og sikre vestlige interesser. Regionen består av deler av Stillehavet, Indiahavet og farvannet ved Indonesia som forbinder de to havene.
– Kald krig-mentalitet
Wang anklager også de tre landene for å starte et våpenkappløp og for å være drevet at «typisk kald krig-mentalitet». Han mener at salget av ubåtene utgjør en klar fare for brudd på den internasjonale ikkespredningsavtalen, som skal hindre at flere land får tilgang til atomvåpen.
– De tre landene hevder at de vil rette seg etter de strengeste standardene når det gjelder kjernefysisk ikke-spredning, noe som er rent bedrag, sier Wang.
Han anklager også de tre landene for å ha tvunget Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) til å gi sin velsignelse.
.jpg)
IAEA følger med
IAEA sier på sin side at byrået må sikre at det ikke finnes noen spredningsfare knyttet til ubåtavtalen.
– Til syvende og sist må byrået sikre at prosjektet ikke bidrar til noen spredningsfare. De juridiske forpliktelsene til partene og ikke-spredningsaspektene er det aller viktigste, sier IAEA-sjef Rafael Grossi.
USAs president Joe Biden har understreket at Australia ikke skal få tilgang til atomvåpen. Men svært få av verdens land har tilgang til atomdrevne ubåter.
Anskaffelsen av ubåtene har en kostnadsramme på 245 milliarder dollar i løpet av 30 år og er beregnet å skape 20.000 arbeidsplasser.
Også Russland langet tirsdag ut mot avtalen. Utenriksminister Sergej Lavrov hevder at de tre landene nører oppunder en langvarig konfrontasjonslinje i Asia.
– Den anglosaksiske verdenen satser seriøst på mange år med konfrontasjon ved å etablere slike strukturer som Aukus og ved å flytte Natos militære infrastruktur inn i Asia, sier Lavrov til russisk TV.
Lansert i 2021
Aukus er et relativt nytt forsvarssamarbeid mellom de tre landene som ble lansert i september 2021. Allerede da ble det klart at USA og Storbritannia ville sørge for at Australia skaffet seg tolv atomdrevne ubåter.
Norge satser tungt på å få være med i EUs nye forsvarsprogram
Mandag la de tre landene fram mer detaljerte opplysninger om avtalen i forbindelse med at både Storbritannias statsminister Rishi Sunak og Australias statsminister Anthony Albanese er på besøk i USA.
.png){kind=logo}
Ifølge Albanese skal landet kjøpe opptil fem ubåter fra USA og deretter bygge en ny modell ved hjelp av amerikansk og britisk teknologi.
Ingen orientering
Australias forsvarsminister Richard Marles sier at de på forhånd tilbød Kina en orientering om avtalen. Men noen orientering ble aldri gjennomført, og ifølge Marles har han ikke noe kjennskap til at Kina svarte på tilbudet.
Han sier også at Aukus er nødvendig for å kontre Kinas konvensjonelle militære oppbygging, som beskrives som den største i regionen siden annen verdenskrig.
Da Aukus-samarbeidet ble lansert for halvannet år siden, reagerte EU sterkt på de var blitt holdt utenfor de hemmelige samtalene. Avtalen førte også til at Australia droppet en ubåtavtale med Frankrike, noe som fikk landet til å utbasunere at de ikke lenger kunne stole på Australia i handelsforhandlinger.
Australia skulle ifølge en tidligere kontrakt fra 2016 ha kjøpt konvensjonelle ubåter fra Frankrike.
Norge kan tjene på Ukrainas krig mot Russland, mener tech-eksperter
