Det gjensto 16 minutter og 53 sekunder da meldingen kom om at oppskytingen er avlyst. Da hadde astronautene Bob Behnken og Doug Hurley ventet i romkapselen Crew Dragon i nesten to timer.
Neste oppskytingsmulighet med Falcon 9-raketten blir lørdag.
Den planlagte oppskytingen av den første bemannede ferden fra amerikansk jord på nesten ni år skulle skje klokken 22.33 norsk tid onsdag. Nasa ga grønt lys til avgangen fire timer tidligere, men samtidig understreket Nasa-sjef Jim Bridenstine på Twitter at det var usikkerhetsmomenter på grunn av været.
Kravene til værforhold under oppskyting er større når mennesker skal være med på ferden, sammenlignet med ubemannede oppskytinger.
Om president Donald Trump skal være til stede lørdag, er usikkert, men han var blant tilskuerne i Cape Canaveral i Florida onsdag.
Siden den siste romfergen ble parkert, har amerikanske astronauter reist med russiske Sojuz-fartøy fram og tilbake til romstasjonen ISS.
Strammer inn reglene for fremmede fartøyer i norsk farvann
Vind i seilene
Nasas program for bemannede ferder i kommersiell regi begynte under president Barack Obama. Hans etterfølger ser det som et symbol på sin strategi for å igjen styrke USAs dominans i verdensrommet, både militært, gjennom den nyopprettede Space Force, og sivilt.
Trump har også beordret Nasa til å gjennomføre en ny måneferd i 2024. Fristen ser ut til å være i korteste laget, men den tradisjonsrike statlige romorganisasjonen har fått ny vind i seilene.
I tre tiår lente Nasa seg på sine romferger – store, hyperkompliserte, vingede fartøy som i tidenes løp brakte et stort antall astronauter ut i jordbane.
Programmet vil likevel bli husket for de voldsomme kostnadene – 200 milliarder dollar fordelt på 135 ferder – og to ulykker med til sammen 14 dødsfall. Den siste romfergen, Atlantis, landet siste gang 21. juli 2011.
Siden den gang har Nasas astronauter måttet lære seg russisk. Nasa har leid seter på russiske fartøy, i et samarbeid som har overlevd politisk spenning og mistro mellom Washington og Moskva.
Veteraner
Men samarbeidet var aldri ment som annet enn en midlertidig ordning, og Nasa ga oppdraget med å bygge romfergenes erstattere til Boeing og nykommeren SpaceX.
Ni år etter er det SpaceX, dannet av den frittalende og eksentriske sørafrikaneren Elon Musk, som er klar til oppskyting på utskytingsrampe 39A på Kennedy Space Center – samme rampe som ble brukt både under Apollo-programmet og av romfergene.
Går alt etter planen lørdag, tar Crew Dragon-fartøyet med astronautene Robert Behnken (49) og Douglas Hurley (53) av klokken 15.22 lokal tid. Begge er veteraner – Hurley var pilot på Atlantis under romfergens siste ferd.
19 timer senere skal astronautene være framme på ISS, der to russere og en amerikaner venter på dem.
Norges første astronaut: – Jeg har vært en romnerd og ønsket å bli astronaut siden jeg først hørte om det
Problemer
Det har tatt fem år lenger enn planlagt å komme til utskytingsrampen, men selv med forsinkelser har SpaceX slått Boeing.
Luftfartskjempen er inne i en dyp krise forårsaket av to alvorlige ulykker med sine 737 MAX-fly og pandemien. Det fikk også problemer under den ubemannede testingen av sin Starliner-kapsel. En programvarefeil førte til at den aldri nådde fram til romstasjonen og måtte lande tidligere enn planlagt.
SpaceX er på sin side i ferd med å ta over store deler av markedet for satellittoppskytinger, ikke minst fordi selskapet har mestret teknologien for å gjenbruke bæreraketter. Det gjør at de kan presse prisene.
Åpne dører
Lykkes den bemannede ferden, åpner det to dører for myndighetene i Washington. Det første er at avhengigheten av Russland brytes.
Det andre er å åpne et nytt marked i verdensrommet for turister og bedrifter.
– Vi ser for oss en dag der vi har et titall romstasjoner i jordbane, alle drevet av private selskaper, sier Nasa-sjef Jim Bridenstine.
Musk har enda høyere mål. Han bygger et fartøy med navnet Starship, som har månen og Mars som endelig destinasjon.
Tror de har funnet forklaringen: Merkelige lyder fra Starliner
