Institutt for energiteknikk ( IFE) må finne feilen, reparere den, dokumentere sine rettelser og videre tiltak - og søke Statens strålevern om ny oppstart - før atomreaktoren kan være i drift igjen.
- Er feilen det vi tror, vil den være fikset iløpet av en dag eller to. Korrespondansen og dokumentasjonen tar lenger tid enn reparasjonene, sier Jon Rambæk, som er driftssjef for Jeep-II ved IFE.
Ikke brenselsfeil
Først fryktet IFE at det kunne være snakk om en brenselsfeil, fordi det ble registert et forhøyet nivå i rekombineringskretsen. Dette er gjerne en tidlig indikasjon på en mulig brenselsfeil.
Brenselsfeil betyr at det går hull på kapslingen til brenselet, noe som igjen forårsaker en lekkasje av fisjonsgasser. Et slikt utslipp er svært alvorlig dersom disse radioaktive gassene lekker ut i drikkevann.
Ved hjelp av spektroskopiske analyser av primærvannet, er brenselsfeil nå utelukket.
Ukjent lekkasje
Årsaken til ulykken skal likevel være en lekkasje, og akkurat hvor denne har oppstått er fortsatt usikkert.
Det kan være snakk om feil på den ene rekombineringspumpen. Når det ble koblet over fra den ene pumpen til en annen, sank nemlig tritiumaktiviteten i stålhuset.
- Vi er ganske sikre på at det er en lekkasje i eller nær denne pumpen, men årsaken vet vi ikke sikkert før vi kommer inn i stålhuset uten pustevern, sier informasjonssjef Viktor A. Wikstrøm, IFE.
For mye tritium
Skal dette være mulig, må tritiumnivået ned. Vanligvis er det ikke tritium i stålhuset, men på grunn av lekkasjen er nivåene nå såpass høye at IFE ikke vil sende noen inn for å jobbe der over tid.
- Vi er nå i dialog med Statens strålevern for å se på alternativer til hvordan vi kan komme inn i stålhuset for å få gjort de nødvendige undersøkelsene, sier Wikstrøm.
Han mener alternativene kan være enten å vente noen uker, til alt tritiumet er borte, eller å slippe ut alt på en gang.
Driftssjef Rambæk sier at de ikke ser noe problem med å lufte ut stålhuset for så å gå inn.
- Vi kan godt gjøre det uten å være i nærheten av strålegrensene vi må holde oss innenfor. Nå har vi forklart Statens strålevern hva vi vil gjøre, og avventer respons fra dem, sier han.
Mangelfull rapport
Per Strand er avdelingsdirektør for beredskap og miljø hos Statens strålevern. Han sier IFE jobber med saken på egenhånd, og at Statens strålevern ikke blir med i en slik vurdering før de blir kontaktet.
Han mener IFE har gjort alt riktig så langt i prosessen. I alle fall etter at de mandag leverte en mer omfattende rapport om hendelsen.
- Vi er i en annen situasjon nå enn på lørdag, da vi bare hadde fått en veldig kort og mangelfull rapport. Nå har vi imidlertid fått en rapport vi kan jobbe videre med, sier Strand.
Tror på dialog
Statens strålevern mener det fortsatt er mye som gjenstår før reaktoren kan startes igjen.
- Det må være helt klart hva som er feil og hvordan dette kunne skje. IFE må også gi oss en oversikt over hva de vil gjøre for å hindre at noe lignende gjentar seg. Når de mener de har full kontroll må de søke om oppstart, og så vil vi vurdere det, sier Per Strand.
Mest alvorlige hendelse
Han er glad lekkasjen ikke fikk alvorlige konsekvenser.
- Dette skal ikke skje. Ulykken er alvorlig for virksomheten, men heldigvis ble det ikke alvorlig for omgivelsene, sier Strand.
Likevel mener han dette er den mest alvorlige hendelsen som har skjedd med selve reaktoren på Kjeller de 39 årene den har vært i drift.
Bellona negative
Bellona på sin side er av en helt annen oppfatning enn at dette gikk bra, og stiller spørsmålstegn ved internkontrollen til IFE.
- Dette uhellet ser vi svært alvorlig på, og det tegner et bilde av en organisasjon som ikke lenger har kontroll på hva de driver med. Denne gangen må ikke IFE slippe unna med å bagatellisere hendelsen, sier avdelingsleder Nils Bøhmer på miljøorganisasjonens egne nettsider.
